Klargjøring: VÅR

I to dager har jeg nå lest hageblogger. Det hjelper utrolig på vårfølelsen. For det er ingen tvil om at det allerede gror rundt om i landet.
Selv har jeg klart å vente (med god hjelp av influensa og annet rusk), men i dag merket jeg at tiden var inne for  å begynne.
Nei ikke med såing, men med klargjøring.
Det første steget var en tur i drivhuset. Og bare der er det mye å ta fatt i.
Snø og is ligger rundt om, og tydelige tegn på at vinden har herjet, og funnet løse gjenstander den har kunnet kaste hit og dit.
Inne er det Pelargonier i søkk og kav som skal klippes ned enda en gang.
Jeg lot mange dø ut i fjor høst, bare for å kunne ha dem inne i huset igjen.
Og der er plassen begrenset.
Men nå gir de beskjed om at det er tid for en ny sesong, og jeg gleder meg til å ta fatt.
Og så skal de ut i drivhuset. Der trives de veldig godt når de får litt lys og varme, og bildene fra i fjor forteller meg at vi har noe å glede oss til.

Jeg må også begynne å leite etter alle frøposene jeg har kjøpt, men gjemt for ikke å falle for fristelsen til for tidlig såing.

Og nå sitter jeg her med Vårkatalogen 2012 til Botanisk verden også.
Jeg bare vet det; i kveld forsvinner det en del penger i "hagesluket" igjen.  Men for meg er det nyttig og fornuftig bruk av penger.
Det gir jo hageglede i mangfold.

Desember - Nytt år - Januar og langt ut i Februar.

Så lang tid kan det gå når man skal tenke nytt. Egentlig ville det gått enda lenger om ikke Carpe Diem 
(Ella) hadde vekket meg med en hilsen. Takk snille du!
Tida går fort selv i de mørkeste vintermånedene synest jeg. Og hodet blir fullt av så mange tanker. Av og til for fullt til at noe får plass i en blogg. Men kanskje jeg skal prøve litt likevel.
I Jula døde min mor. Hun blei 91 år gammel, og var så heldig at hun fikk dø hjemme hos seg selv. For oss barn og barnebarn var det jo trist, men samtidig var vi oppmerksom på at det var som hun selv ønsket. Og selv har jeg jo vært heldig som har fått beholde min mor helt til jeg var 63 år. Min far døde da jeg var 29 år. Men sorgen går jo sine egne veger uansett. Og mange tanker og gamle sorger vekkes til live.
Januar gikk med en virus-sykdom med mye hoste og lite søvn.  Men stort sett holdt jeg meg på beina. Og etter en måned med ukontrollerbar hoste følte jeg meg frisk - i tre dager. Så kom influensaen. Det går over, og jeg kjenner at det går rett veg.

Det som ikke går rett veg er tankene mine på familien til en av vinterens trafikkoffer. En god familiefar, en elskelig sønn og bror blir offer for andres uforsiktige kjøring. Det føles så urettferdig! Og akkurat nå er det ingenting man kan gjøre for å hjelpe. Denne familien har hatt rikelig med død og sykdom de siste tre årene, så hvorfor får noen så mye på en gang? Jeg vet at samme hvor mye jeg tenker, så får jeg ikke svar. Må vel bare ta tida til hjelp, og være der når noen trenger meg.

Den store gleden i vinter er Lilja. Bestemors store kjærlighet.
I en familie med så mange gutter blir jentene veldig høyt skattet. Vi har jo fire gutter og en jente, og mine barnebarn er 2 friske, kjekke gutter - og Lilja. Nå er hun blitt et halvt år, og verdens blideste jente. Det er herlig.
I dag har jeg så smått begynt å gjøre klar for å flytte planter ut i drivhuset.  Blir jeg bare frisk av influensaen kommer jeg i gang med klargjøring i helga. Da kommer våren også!!!

Tid for noe nytt?

I det siste har det blitt lite tid til blogging, og den tiden jeg har hatt, blir brukt til å lure på om jeg skal skrive her eller der. 
Og så blir det ingenting.
Nei det går ikke å ha fire blogger. Da blir det jo bare skriving, og ingen tid til  hobby eller familieliv utenom.
Så nå har jeg bestemt meg for at hagebloggen skal få bli værende,
men med litt "attåt".
Det er en lettelse å ha bestemt seg.
Det er forresten lite hageliv akkurat nå. Drivhuset er tomt, og alle Pelargoner har flyttet inn i huset igjen.
Ja det er sant!
De var jo hovedgrunnen til at min kjære så absolutt syntes vi burde ha nytt drivhus.
Han var lei av alle pellisene som sto over alt i huset!
"Ikkje plass til å smøre ei brødskive på kjøkkenbenken ein gong".
Men etter å ha betalt strømregningene i fjor vinter, måtte jeg slå av strømmen der, og flytte de grønne inn igjen.
Det vil si; nå er ikke alle blitt med inn. Jeg måtte kvitte meg med ganske mange dubletter.
Men det er greitt!
Jeg kan kjøpe ganske mange pelliser for en brøkdel av prisen på strøm til drivhuset.

Fredag var jeg med på inspirasjonsdag i Fylkesbiblioteket, og snakket om hagebøker.
Min første reaksjon da jeg blei spurt, var jo at Desember absolutt ikke var tiden for hage.
Men sannheten er jo, at det ikke finnes bedre tid enn disse vintermånedene,
til hageboklesing.
Nå er det tid for drømmer og planlegging, og bøkene er lett tilgjengelige på biblioteket.
Jeg tror jeg vil skrive litt om disse bøkene på bloggen også.

Det er veldig kjekt med slike inspirasjonsdager. Denne gangen handlet det om fagbøker.
Les mer om det vi fikk høre her på Bente Bing Kleiva sin blogg.

En kraftig influensa og et utrolig dårlig hagevær har satt stopper for alle mine planer for hage- og drivhusarbeid.
I stedet rydder jeg i bilder etter ferien og pleier helsa så godt jeg kan.
Jeg får tid til å reflektere litt. Og jeg sammenligner. Hagen vår her på det norske vestland, og min familie sin hage i Hellas. Vi har regnet og de har solen! Enkelt sagt, men hva innebærer det?
Rusler jeg rundt i hagen vår er plantene grønne og kraftige. Det samme er ugresset. Grønt og i overflod. Husker jeg bare å gjødsle jevnt og trutt, så blomstrer det over alt fra mai til oktober/november. Vann koster ingenting, og det handler ofte om å få det drenert bort, mer enn det å ta vare på det.
Selv nå i begynnelsen av oktober, etter at det har regnet og blåst i det uendelige, trosser plantene været og reiser seg straks det blir litt opphold. Utrolig! Flott!
Min hagevandring i morgentimene i den greske hagen er litt annerledes. Med gode sko og sokker opp over leggene, for å unngå det tørre stikkende gresset som jeg ikke kan si med sikkerhet er hageplante, ugress eller urter. Alt er brunt eller gult. Nei ikke alt! For der inn i mellom noe pistrete noe, der ser jeg noe rødt. Et par røde tomater, og noen paprika. Og på bakken et par søtmeloner. Fiken- og Oliventrærne kaster såpass skygge, at noe har overlevd. Og her ligger faktisk vanningsrør. Alt vann vi bruker inne, blir ført ned i denne delen av hagen. Men det er ikke nok til mer enn noen nesten bladøse planter. Og ekstra vanning koster flesk.
Vann- og strømpriser er høge her sør. Og lønningen ikke mer enn under det halve av våre.
Det er trær som teller her. Store skyggefulle trær har verdi. Og de bør bære frukt vi har nytte av, som fiken, pistasjnøtter, mandler, sitroner, appelsiner, granatepler og oliven. Og så druerankene med de store beskyttende bladene. Her i Hellas løfter jeg blikket opp på min hagevandring. Under beina knaser det.

Jeg har ikke tatt nærgående bilder av alt det tørre i hagen. Det frister liksom ikke. Men på tur i fjellet tok jeg noen bilder. Det er jo mye det samme der. Småplantene er gule og inntørket, med unntak av noen få.
Jeg tror jeg skal holde ut regnet, så lenge jeg har det varmt og koselig inne.
Så skal jeg heller se om jeg kan få til en god planlegging for en ny sesong i vestlandshagen; ly for vinden og god drenering.

Høst på Keratea også

Ti dager i Hellas har gjort godt.
Sol, vind og varme gjør utrolig godt når sommeren uteblir her nord.
Men det merkes at høsten er kommet der også.
Når det av og til skyer over, kjenner vi at det er kjøligere.
Likevel var det oppe i over 30 grader, og vi nøt hvert sekund.
Landstedet ligger øst for Athen i det gamle olivenområdet Attica.
Og Oliven er det i hagen også.
Forholdsvis mye på trærne i år,
og jeg plukker med meg litt hjem for hermetisering.

Dette er nytt for meg, og ettersom Oliven enda ikke er helt modne, må jeg legge ned grønne.
Det er en helt spesiell prosess, og jeg er i gang.
Druene er på hell, men det er rikelig å spise av. Så blir det frokostdruer, dessertdruer og kveldsdruer.
Solvarme og nyplukket rett fra rankene.
Fikensesongen er egentlig over, men det kommer noen etternølere hver dag.
Granateplene begynner å bli modne, og vi spiser dem etterhvert som de rødmer.
Litt paprika, tomater og melon er det også i hagen, men det er smått med mandler og pistasjnøtter,
Det har ikke slått til noen steder i år.
Her hjemme har det stort sett regnet. Men til min overraskelse står Georginer fremdeles i full blomst.
Men nå passer jeg langtidsvarslet nøye. Snart må de inn, om jeg skal ha noen til neste år også.

En vinter står for døra.......

.......men enda er det mye fint i hagen og i drivhusa. Forresten er ikke fint rette ordet, for nå er det mye vissent. Og det råtner fort. Jeg klipper og plukker, og holder nok på å avslutte sesongen både her og der.
Både tomat, agurk, paprika og frukt har hatt et middels år. Regn og lite sol får ta noe av skylden.
Men noe er veldig bra.  For eksempel druene.  Det er mange av dem, og de er søte. Men vi klarer ikke spise alt, så hva bruker jeg dem til. Vin? Men hvordan gjør jeg det? Juice? Det blir dagens nøtt.
Paprika, tomat, agurk og plommer er det ikke mer av enn at vi bruker det ganske fort.
Og krydderurtene lever i hagen og drivhuset lenge enda. Salvien og karriurten og timaian kan brukes gjennom hele vinteren (om den ikke blir så hard som i fjor), persillen holder seg også en stund ettersom den hovedaklig dekker bunnen i det gamle drivhuset.
Men hva med  Humle. For et par år siden fikk vi en liten avlegger. Vi kom ikke på noen plass å sette den, så jeg satte den i et blomsterbed der den absolutt ikke trivdes.
Så fikk vi plass mellom drivhusene. En enkel bue av noen Selje-greiner, og vips der vokste den minst 20 cm for dag. Og nå er den full av "kongler". Heter det det?
Men Humle er jo en kjent urteplante, og den skal virke både beroligende, apetittvekende, krampeløsende osv. Jeg har ikke prøvd, men nå høster jeg noen for å prøve. Men ikke er jeg søvnløs, ikke har jeg dårlig apetitt, og ikke har jeg krampe.
Jeg prøver likevel.

Tilfeldig eller ......

Familien påstår at jeg har tenkt rosa for hagen i år.  Men jeg påstår at det er helt tilfeldig.
Vi visste i vår at det ville komme en liten etterlengtet jente til oss i løpet av sommeren.
Og Lilja ble født i midten av august. Lilla og rosa, liljer, krysantemum, valmuer, pyntekorg, georginer og pelarogner, - alt blei lilla og rosa. Hvor ble det av alle de andre fargene? 
De er der, men så absolutt i mindretall. 
Jeg vet ikke hva jeg skal skylde på, og kanskje har familien rett. Bestemor har tenkt rosa i mange måneder. Og jeg er så absolutt fornøyd!  Rosa er nydelig, og det er lille Lilja også!

Sommer i September

To dager ut i September, og vi har hatt en smak av sommer!
Nydelig har det vært, - helt til regnet kom, og det blei iskaldt.
Men jeg rakk litt hagearbeid først.
En runde rundt i hagen, og jeg ser at det er tydelige tegn på høst.
Det visner og gulner, men samtidig er der en overflod av enkelte blomster.
De av dem som har tålt den kalde og våte sommeren.
Georginene står som de bruker. Store og kraftige med et vell av blomster.
Ser jeg godt etter, er det noen av dem som har gjemt seg unna, og søker ly mellom de store kraftige rosa.
De gule er helt forsvunne, så jeg går ut i fra at de kom bort på et tidlig stadie.
Neste år skal de få ny plassering. Jeg har allerede tenkt ut plassen.

Men hva skal jeg da ha i det store bedet rett utenfor inngangsdøra?
Det er ikke så lett å se på bilde hvor stort bedet er. Men jeg når ikke midten fra noen kanter.
Så hva skal jeg ha der?
Noe som plantes om våren, og ikke trenger stell hele sommeren.
Og hva er det? Det blir vinterens nøtt. Jeg må tenke.

Travel August

I år har det vært mye bær på trær og busker i hagen.

Og så kom vi hjem fra ferie akkurat i rett tid til høsting.
Vi hadde vel ikke så store forventninger, ettersom vi i fjor plantet nye bærbusker.
Men bær ble det rikelig av.
Solbær, ripsbær, stikkelsbær, jordbær og bringebær blei syltet og noe rørt og frosset.
Noe blir tatt vare på til deserter, kakepynt og lignende.
Det beste med det hele, var at jeg hadde fri vel en uke til.
Den ble brukt flittig i hagen.
Det var mye å ta igjen av ugress også.
Men det er jo sånn som hører med når man har vært vekke en stund.

Det har vært lite blåbær i år, så det kommer jeg til å savne.
Ikke bare jeg forresten.  Alle i familien elsker blåbær.
Men kommer jeg meg ikke til fjells, så blir det ikke den sorten i år.

Hage etter ferie

Så har altså hagen hatt ferie. Den har fått vokse fritt i nesten to uker.
Det har vært sånn passelig med regn, og brukbar temperatur. Så alt ser ut til å ha vokst.
Ikke minst ugresset. Men ugress tar man ikke bilde av.
Det skulle jeg vel ikke gjort av plantene heller, sånn som de har det nå.
I øsende pøsende regn!
Men de er jo fine: både liljer, georginer og asters.
Og ugresset får bare vokse det .
Hagen er full av bær som må høstes. Jeg prøver inn i mellom regnbygene.
Og så plukker jeg med meg en bukett blomster inn på kjøkkenbordet. Det er jo fint det også!

Inngangen til det nye drivhuset....

..blei ferdig før vi dro på ferie. Og nå sitter jeg her i Bremen og blogger før jeg skal på jakt etter fine blomsterbilder her.
Jeg er veldig fornøyd med den flotte muren med hellene. En flott arbeidsplass, og en god sitteplass når man skal nyte velgjort arbeid. Godt og vel har min kjære husbond utført oppdraget. Han er både snar og flink når han setter i gang.
Nå er det spennende å se om mine tre hageassitenter klarer å holde hage og drivhus i live til vi kommer hjem fra ferie.

Kommentar-problemer

I den senere tid har jeg brukt mye tid på å få lagt inn kommentarer på andres blogg; uten hell.
Men så er det bare det, at hos andre går det helt fint.
Så nå satt jeg da her, en stille morgenstund når regnet siler ned ute, og prøver finne ut av det.
Jeg har ingen problem der kommentarfeltet kommer opp i eget vindu, men der kommentarfeltet ligger under innlegget får jeg ikke lagt noe inn annet enn som anonym.
Men jeg er jo ikke anonym, så .......
Er det noen av dere andre som har vært borti samme problem?

Bildet har selvfølgelig ikke noe med problem å gjøre. Tvert om! Til tross for et lite samarbeidvillig vær, så har Cosmos endelig begynt å blomstre her i hagen. En måned senere enn i fjor (tror jeg).
Når den først blomstrer, så bryr den seg lite om regn og vind. Den er like flott uansett. Det eneste den krever av meg, er at jeg kniper de visne blomstene etter hvert. Da gir den meg igjen med å blomstre til langt ut i oktober/november.

Forbedringer i drivhushagen

Det har hele tiden vært meningen å gjøre noe mer med plassen foran drivhuset, men alt kan ikke bli gjort på en gang, så noe måtte vente til i år. På øverste bilde til høgre viser terrenget godt.
Stien fram til drivhusdøra er ikke mer enn to bredder 40 x 40 cm heller. Men det er akkurat nok til trillebår, og mer enn nok til å lage rot på. Jeg oppdaget jo fort at det var veldig greitt å stå her når jeg skulle vaske blomsterpotter, eller hente ny jord fra sekker. Altså en slags utvidelse av drivhuset. Jeg fant også ut at det var en fin plass og sette seg ned i en pause når sola skinner. - Hvis jeg bare hadde noe å sitte på så!
Så nå er det denne utbedringen som er på gang. En murkant med heller på! Sånn passelig høg, og passelig bred til at den kan brukes som sitteplass og arbeidsbenk.
Og endelig har husbond fått all veden på plass, så nå er han veldig motivert for litt jord- og steinarbeid.
Jeg sitter foreløpig på en annen murkant og ser på, mens Bruce har funnet en helt herlig plass å ta seg en pust i bakken. Midt i en tue med Sølvarve. Den var både myk, varm og luktet godt.

Venterommet

Jeg har nok før skrevet om det lille "Venterommet" vårt. Her hvor vi benker oss foran den meksikanske ovnen når regnet siler ned og sommeren lar vente på seg.
Det er ikke så stort, men når vi sitter tett sammen, så er det stort nok. Og den lille ovnen varmer godt. Her kan vi sitte å håpe at sola snart titter fram igjen, og gir oss anledning til å bruke "Steinhagen". Noen av de små Pelargonia-avleggerne får stå her, godt beskyttet for regnet, men så god plass til dem er det ikke. Her står de en uke eller to, og så får de en tur i drivhuset igjen. Så får noen nye komme ut å lufte seg.
I kveld blir det fyr i ovnen igjen, rømmegrøt og solskinnsdrømmer.

Drivhus-Nytt: Aubergine

Tomat, agurk og paprika er en selvfølge i drivhuset vårt om sommeren.
Men hvert år må jeg prøve noe nytt også. I fjor var det Physalis. I år prøver jeg Aubergine.
Det er spennende å se planten utvikle seg, og spennende å vente på blomst, og senere frukt.
Jeg har aldri brukt Aubergine, men blir det noe av plantene mine, så må jeg lære å bruke den.
Foreløpig er det kommet noen få blomster. De er nydelige. Men hele planten er flott, med en nydelig grønnfarge og flott bladverk.
Agurkplantene kom sent i gang i år. Men nå er de på veg. Likevel går det nok minst en uke før vi ser agurker på veg.  Tomatene har vi allerede høstet av. Men ikke mye enda.
Paprika er begynt å blomstre, og med minst 10 planter, burde det bli rikelig av sorten.
I det gamle drivhuset er det for tiden bare en drueplante.Kanskje kommer der mer etter hvert.

På jakt etter hagegleder.

Som om det skulle være nødvendig! Men for de fleste av oss er det vel slik inn i mellom, at vi fordyper oss i problem mer enn i mulighetene.
Jeg regner med at det er skadene etter vinteren og en våt sommer jeg har sett meg blind på. Men nå flytter jeg fokus over på gledene. Og de er mange. Nå vet jeg plutselig ikke hvor jeg skal begynne. Det er så mye som gjør meg glad.

Ta for eksempel oliventreet mitt.
Jeg fikk det i gave av min greske svigerinne for 3 år siden. Da var det 20 cm høgt. De to første vintrene fikk det stå inne på stua. Men i år holdt det til i det nye drivhuset.
Der overlevde det en frostnatt med -10 grader (mesteparten av pellisene mine døde den natten), og en del andre uheldige situasjoner. I midten av juni satte jeg det ut i hagen. Her har det overlevd tross at det gikk i bakken to ganger i "sommerstormene", og så mye kaldt regn at det meste har gitt tapt.
Og likevel bærer det frukt i år. Da jeg fikk melding fra Hellas om at olivehøsten kom til å bli av den beste på mange år, sendte jeg melding tilbake: "Her også!"
I løpet av sommeren må treet ompottes igjen, og i vinter våger jeg ikke annet enn å la det stå inne i huset. Der er det i alle fall ikke minusgrader uansett.

Og våren gikk......

og fruen på "Skarvet" hadde sååååååå mye å gjøre at hun glemte bloggen.
Nei, det er ikke sant! Hun fikk bare ikke til hverken hage eller bilder. Alt ble feil når været ikke ville være på lag med meg.
Veldig mye var ødelagt etter den rare, kalde vinteren.
Mange av rosene, liljene, irisene og noen stauder. Og mye var satt langt tilbake.
Og hvem er det som orker ta bilder av blomsterbed så fulle av Skvalderkål, at man ikke ser hva annet som skjuler seg der.
Det har tatt tid til å få kontroll, og finne igjen noe av hagegleden.
Men den er der, og nå ser det lysere ut.
Rosebedet er spadd om, og er klart for nye roser. Denne gangen velger vi bunndekkende roser i fargene gul, hvit og rosa. (Bildet nederst i midten)

Jeg har også fått ordnet med bed mellom drivhusa. Der er det lunt og lyst. Husbond fikk satt opp en bue av noen solide greiner/ungtre, og der vokser Humle. Dette er en avlegger jeg fikk av en kollega for tre år siden, men som jeg ikke har funnet plass til før no. Her koser den seg.
Og lyspunkt er det jo heldigvis! Iris som overlevde har blomstret, og kanskje kommer det fler.
Liljer finnes det enda i hagen, så de kommer nå.
Pellisene har det etter forholda bra. "Sommerstormene" blåste de overende, og noen krukker ble knust, men plantene overlever. De ser litt pjuskete ut noen dager, men så kommer de seg. - Bare de får stå under tak.
Hvis det snart slutter å regne, skal jeg ta meg en runde i hagen. Da skal jeg bare fokusere på det som er bra. Når jeg tenker meg om, så er det ganske mye :-).

Tulipaner i mange farger og fasonger.

I midten av Mai er det Tulipaner som dominerer i hagen vår.
Jeg venter til etter 17. Mai med å plante sommerblomster.
Bortsett fra trappepynten da!
I år har jeg gjort et unntak når det gjelder Georginene.
De var blitt så store, og tok så store plass i drivhuset, at nå måtte de ut.
Men tilbake til Tulipaner.
Før i gamle dager var en Tulipan en Tulipan.
Ganske enkel å tegne, og i fargene gul, hvit eller rød.
Så begynte de å komme i flere farger.
Spraglete til og med.
Men de Tulipanene vi har i hagen i dag er jo helt annerledes.
Hadde jeg ikke hatt stilk og blad å forholde meg til,
ville jeg lurt på hvilken plante det var.
Fargene er jo helt fantastiske.

Kanskje husker jeg feil, men de gamle visnet fortere også.
Nå står de en evighet, og tåler Vestlandsregnet helt flott.
Enda har ikke alle åpnet seg og avslørt sin farge,
så jeg har mye å glede meg til enda.
Men både Tulipanene og jeg venter på at sola skal komme tilbake. Sola og litt ekstra varme.

Så er påskeferien over, - men ikke våren!

Den skal fortsatt glede oss en tid framover.
Og det er lovet fine temperaturer og sol også.
Det ser jo flott ut! Dagene i Påsken har vært innholdsrike.
Barn og barnebarn har vært hjemme på besøk, og vi har hatt flotte dager i skogen, ved sjøen og i hagen.
I tillegg har jeg vært mye i drivhuset, laget en del smykker, og strikket.
Det vokser utrolig fort i drivhus og hage om dagen.
Men skogen er også full av liv som våkner.
Ikke minst Kusymre og Hvitveis.
De er begge så fantastiske når de dekker skogbunnen, og gir oss verdens vakreste teppe å gå på.

Det blei Påske på trappa også.

God Påske!

Bedre enn dette kan vi ikke ha det i slutten av april.
Vi har vært heldige her i Hardanger. Været har vært helt upåklagelig, og både mennesker, dyr og planter ser ut til å ha det herlig.

En liten påskehilsen til alle der ute i Blogglandia; måtte dere nyte dagene, og få mest mulig ut av dem.