Hagen i skogkanten

Tid for noe nytt?

2011-12-11T14:27:00.000+01:00

I det siste har det blitt lite tid til blogging, og den tiden jeg har hatt, blir brukt til å lure på om jeg skal skrive her eller der.
Og så blir det ingenting.
Nei det går ikke å ha fire blogger. Da blir det jo bare skriving, og ingen tid til hobby eller familieliv utenom.
Så nå har jeg bestemt meg for at hagebloggen skal få bli værende,
men med litt "attåt".
Det er en lettelse å ha bestemt seg.
Det er forresten lite hageliv akkurat nå. Drivhuset er tomt, og alle Pelargoner har flyttet inn i huset igjen.
Ja det er sant!
De var jo hovedgrunnen til at min kjære så absolutt syntes vi burde ha nytt drivhus.
Han var lei av alle pellisene som sto over alt i huset!
"Ikkje plass til å smøre ei brødskive på kjøkkenbenken ein gong".
Men etter å ha betalt strømregningene i fjor vinter, måtte jeg slå av strømmen der, og flytte de grønne inn igjen.
Det vil si; nå er ikke alle blitt med inn. Jeg måtte kvitte meg med ganske mange dubletter.
Men det er greitt!
Jeg kan kjøpe ganske mange pelliser for en brøkdel av prisen på strøm til drivhuset.

Fredag var jeg med på inspirasjonsdag i Fylkesbiblioteket, og snakket om hagebøker.
Min første reaksjon da jeg blei spurt, var jo at Desember absolutt ikke var tiden for hage.
Men sannheten er jo, at det ikke finnes bedre tid enn disse vintermånedene,
til hageboklesing.
Nå er det tid for drømmer og planlegging, og bøkene er lett tilgjengelige på biblioteket.
Jeg tror jeg vil skrive litt om disse bøkene på bloggen også.

Det er veldig kjekt med slike inspirasjonsdager. Denne gangen handlet det om fagbøker.
Les mer om det vi fikk høre her på Bente Bing Kleiva sin blogg.

2011-10-09T11:23:00.003+02:00

En kraftig influensa og et utrolig dårlig hagevær har satt stopper for alle mine planer for hage- og drivhusarbeid.
I stedet rydder jeg i bilder etter ferien og pleier helsa så godt jeg kan.
Jeg får tid til å reflektere litt. Og jeg sammenligner. Hagen vår her på det norske vestland, og min familie sin hage i Hellas. Vi har regnet og de har solen! Enkelt sagt, men hva innebærer det?
Rusler jeg rundt i hagen vår er plantene grønne og kraftige. Det samme er ugresset. Grønt og i overflod. Husker jeg bare å gjødsle jevnt og trutt, så blomstrer det over alt fra mai til oktober/november. Vann koster ingenting, og det handler ofte om å få det drenert bort, mer enn det å ta vare på det.
Selv nå i begynnelsen av oktober, etter at det har regnet og blåst i det uendelige, trosser plantene været og reiser seg straks det blir litt opphold. Utrolig! Flott!
Min hagevandring i morgentimene i den greske hagen er litt annerledes. Med gode sko og sokker opp over leggene, for å unngå det tørre stikkende gresset som jeg ikke kan si med sikkerhet er hageplante, ugress eller urter. Alt er brunt eller gult. Nei ikke alt! For der inn i mellom noe pistrete noe, der ser jeg noe rødt. Et par røde tomater, og noen paprika. Og på bakken et par søtmeloner. Fiken- og Oliventrærne kaster såpass skygge, at noe har overlevd. Og her ligger faktisk vanningsrør. Alt vann vi bruker inne, blir ført ned i denne delen av hagen. Men det er ikke nok til mer enn noen nesten bladøse planter. Og ekstra vanning koster flesk.
Vann- og strømpriser er høge her sør. Og lønningen ikke mer enn under det halve av våre.
Det er trær som teller her. Store skyggefulle trær har verdi. Og de bør bære frukt vi har nytte av, som fiken, pistasjnøtter, mandler, sitroner, appelsiner, granatepler og oliven. Og så druerankene med de store beskyttende bladene. Her i Hellas løfter jeg blikket opp på min hagevandring. Under beina knaser det.

Jeg har ikke tatt nærgående bilder av alt det tørre i hagen. Det frister liksom ikke. Men på tur i fjellet tok jeg noen bilder. Det er jo mye det samme der. Småplantene er gule og inntørket, med unntak av noen få.
Jeg tror jeg skal holde ut regnet, så lenge jeg har det varmt og koselig inne.
Så skal jeg heller se om jeg kan få til en god planlegging for en ny sesong i vestlandshagen; ly for vinden og god drenering.

Høst på Keratea også

2011-10-03T21:53:00.001+02:00

Ti dager i Hellas har gjort godt.
Sol, vind og varme gjør utrolig godt når sommeren uteblir her nord.
Men det merkes at høsten er kommet der også.
Når det av og til skyer over, kjenner vi at det er kjøligere.
Likevel var det oppe i over 30 grader, og vi nøt hvert sekund.
Landstedet ligger øst for Athen i det gamle olivenområdet Attica.
Og Oliven er det i hagen også.
Forholdsvis mye på trærne i år,
og jeg plukker med meg litt hjem for hermetisering.

Dette er nytt for meg, og ettersom Oliven enda ikke er helt modne, må jeg legge ned grønne.
Det er en helt spesiell prosess, og jeg er i gang.
Druene er på hell, men det er rikelig å spise av. Så blir det frokostdruer, dessertdruer og kveldsdruer.
Solvarme og nyplukket rett fra rankene.
Fikensesongen er egentlig over, men det kommer noen etternølere hver dag.
Granateplene begynner å bli modne, og vi spiser dem etterhvert som de rødmer.
Litt paprika, tomater og melon er det også i hagen, men det er smått med mandler og pistasjnøtter,
Det har ikke slått til noen steder i år.
Her hjemme har det stort sett regnet. Men til min overraskelse står Georginer fremdeles i full blomst.
Men nå passer jeg langtidsvarslet nøye. Snart må de inn, om jeg skal ha noen til neste år også.

En vinter står for døra.......

2011-09-17T10:11:00.000+02:00

.......men enda er det mye fint i hagen og i drivhusa. Forresten er ikke fint rette ordet, for nå er det mye vissent. Og det råtner fort. Jeg klipper og plukker, og holder nok på å avslutte sesongen både her og der.
Både tomat, agurk, paprika og frukt har hatt et middels år. Regn og lite sol får ta noe av skylden.
Men noe er veldig bra. For eksempel druene. Det er mange av dem, og de er søte. Men vi klarer ikke spise alt, så hva bruker jeg dem til. Vin? Men hvordan gjør jeg det? Juice? Det blir dagens nøtt.
Paprika, tomat, agurk og plommer er det ikke mer av enn at vi bruker det ganske fort.
Og krydderurtene lever i hagen og drivhuset lenge enda. Salvien og karriurten og timaian kan brukes gjennom hele vinteren (om den ikke blir så hard som i fjor), persillen holder seg også en stund ettersom den hovedaklig dekker bunnen i det gamle drivhuset.
Men hva med Humle. For et par år siden fikk vi en liten avlegger. Vi kom ikke på noen plass å sette den, så jeg satte den i et blomsterbed der den absolutt ikke trivdes.
Så fikk vi plass mellom drivhusene. En enkel bue av noen Selje-greiner, og vips der vokste den minst 20 cm for dag. Og nå er den full av "kongler". Heter det det?
Men Humle er jo en kjent urteplante, og den skal virke både beroligende, apetittvekende, krampeløsende osv. Jeg har ikke prøvd, men nå høster jeg noen for å prøve. Men ikke er jeg søvnløs, ikke har jeg dårlig apetitt, og ikke har jeg krampe.
Jeg prøver likevel.

Tilfeldig eller ......

2011-09-10T12:35:00.000+02:00

Familien påstår at jeg har tenkt rosa for hagen i år. Men jeg påstår at det er helt tilfeldig.
Vi visste i vår at det ville komme en liten etterlengtet jente til oss i løpet av sommeren.
Og Lilja ble født i midten av august. Lilla og rosa, liljer, krysantemum, valmuer, pyntekorg, georginer og pelarogner, - alt blei lilla og rosa. Hvor ble det av alle de andre fargene?
De er der, men så absolutt i mindretall.
Jeg vet ikke hva jeg skal skylde på, og kanskje har familien rett. Bestemor har tenkt rosa i mange måneder. Og jeg er så absolutt fornøyd! Rosa er nydelig, og det er lille Lilja også!

Sommer i September

2011-09-02T19:19:00.001+02:00

To dager ut i September, og vi har hatt en smak av sommer!
Nydelig har det vært, - helt til regnet kom, og det blei iskaldt.
Men jeg rakk litt hagearbeid først.
En runde rundt i hagen, og jeg ser at det er tydelige tegn på høst.
Det visner og gulner, men samtidig er der en overflod av enkelte blomster.
De av dem som har tålt den kalde og våte sommeren.
Georginene står som de bruker. Store og kraftige med et vell av blomster.
Ser jeg godt etter, er det noen av dem som har gjemt seg unna, og søker ly mellom de store kraftige rosa.
De gule er helt forsvunne, så jeg går ut i fra at de kom bort på et tidlig stadie.
Neste år skal de få ny plassering. Jeg har allerede tenkt ut plassen.

Men hva skal jeg da ha i det store bedet rett utenfor inngangsdøra?
Det er ikke så lett å se på bilde hvor stort bedet er. Men jeg når ikke midten fra noen kanter.
Så hva skal jeg ha der?
Noe som plantes om våren, og ikke trenger stell hele sommeren.
Og hva er det? Det blir vinterens nøtt. Jeg må tenke.

Travel August

2011-08-21T22:01:00.001+02:00

I år har det vært mye bær på trær og busker i hagen.

Og så kom vi hjem fra ferie akkurat i rett tid til høsting.
Vi hadde vel ikke så store forventninger, ettersom vi i fjor plantet nye bærbusker.
Men bær ble det rikelig av.
Solbær, ripsbær, stikkelsbær, jordbær og bringebær blei syltet og noe rørt og frosset.
Noe blir tatt vare på til deserter, kakepynt og lignende.
Det beste med det hele, var at jeg hadde fri vel en uke til.
Den ble brukt flittig i hagen.
Det var mye å ta igjen av ugress også.
Men det er jo sånn som hører med når man har vært vekke en stund.

Det har vært lite blåbær i år, så det kommer jeg til å savne.
Ikke bare jeg forresten. Alle i familien elsker blåbær.
Men kommer jeg meg ikke til fjells, så blir det ikke den sorten i år.

Hage etter ferie

2011-08-08T08:24:00.001+02:00

Så har altså hagen hatt ferie. Den har fått vokse fritt i nesten to uker.
Det har vært sånn passelig med regn, og brukbar temperatur. Så alt ser ut til å ha vokst.
Ikke minst ugresset. Men ugress tar man ikke bilde av.
Det skulle jeg vel ikke gjort av plantene heller, sånn som de har det nå.
I øsende pøsende regn!
Men de er jo fine: både liljer, georginer og asters.
Og ugresset får bare vokse det .
Hagen er full av bær som må høstes. Jeg prøver inn i mellom regnbygene.
Og så plukker jeg med meg en bukett blomster inn på kjøkkenbordet. Det er jo fint det også!

Inngangen til det nye drivhuset....

2011-07-27T19:05:00.000+02:00

..blei ferdig før vi dro på ferie. Og nå sitter jeg her i Bremen og blogger før jeg skal på jakt etter fine blomsterbilder her.
Jeg er veldig fornøyd med den flotte muren med hellene. En flott arbeidsplass, og en god sitteplass når man skal nyte velgjort arbeid. Godt og vel har min kjære husbond utført oppdraget. Han er både snar og flink når han setter i gang.
Nå er det spennende å se om mine tre hageassitenter klarer å holde hage og drivhus i live til vi kommer hjem fra ferie.

Kommentar-problemer

2011-07-20T08:09:00.006+02:00

I den senere tid har jeg brukt mye tid på å få lagt inn kommentarer på andres blogg; uten hell.
Men så er det bare det, at hos andre går det helt fint.
Så nå satt jeg da her, en stille morgenstund når regnet siler ned ute, og prøver finne ut av det.
Jeg har ingen problem der kommentarfeltet kommer opp i eget vindu, men der kommentarfeltet ligger under innlegget får jeg ikke lagt noe inn annet enn som anonym.
Men jeg er jo ikke anonym, så .......
Er det noen av dere andre som har vært borti samme problem?

Bildet har selvfølgelig ikke noe med problem å gjøre. Tvert om! Til tross for et lite samarbeidvillig vær, så har Cosmos endelig begynt å blomstre her i hagen. En måned senere enn i fjor (tror jeg).
Når den først blomstrer, så bryr den seg lite om regn og vind. Den er like flott uansett. Det eneste den krever av meg, er at jeg kniper de visne blomstene etter hvert. Da gir den meg igjen med å blomstre til langt ut i oktober/november.

Forbedringer i drivhushagen

2011-07-17T08:32:00.001+02:00

Det har hele tiden vært meningen å gjøre noe mer med plassen foran drivhuset, men alt kan ikke bli gjort på en gang, så noe måtte vente til i år. På øverste bilde til høgre viser terrenget godt.
Stien fram til drivhusdøra er ikke mer enn to bredder 40 x 40 cm heller. Men det er akkurat nok til trillebår, og mer enn nok til å lage rot på. Jeg oppdaget jo fort at det var veldig greitt å stå her når jeg skulle vaske blomsterpotter, eller hente ny jord fra sekker. Altså en slags utvidelse av drivhuset. Jeg fant også ut at det var en fin plass og sette seg ned i en pause når sola skinner. - Hvis jeg bare hadde noe å sitte på så!
Så nå er det denne utbedringen som er på gang. En murkant med heller på! Sånn passelig høg, og passelig bred til at den kan brukes som sitteplass og arbeidsbenk.
Og endelig har husbond fått all veden på plass, så nå er han veldig motivert for litt jord- og steinarbeid.
Jeg sitter foreløpig på en annen murkant og ser på, mens Bruce har funnet en helt herlig plass å ta seg en pust i bakken. Midt i en tue med Sølvarve. Den var både myk, varm og luktet godt.

Venterommet

2011-07-11T18:25:00.000+02:00

Jeg har nok før skrevet om det lille "Venterommet" vårt. Her hvor vi benker oss foran den meksikanske ovnen når regnet siler ned og sommeren lar vente på seg.
Det er ikke så stort, men når vi sitter tett sammen, så er det stort nok. Og den lille ovnen varmer godt. Her kan vi sitte å håpe at sola snart titter fram igjen, og gir oss anledning til å bruke "Steinhagen". Noen av de små Pelargonia-avleggerne får stå her, godt beskyttet for regnet, men så god plass til dem er det ikke. Her står de en uke eller to, og så får de en tur i drivhuset igjen. Så får noen nye komme ut å lufte seg.
I kveld blir det fyr i ovnen igjen, rømmegrøt og solskinnsdrømmer.

Drivhus-Nytt: Aubergine

2011-07-06T20:31:00.001+02:00

Tomat, agurk og paprika er en selvfølge i drivhuset vårt om sommeren.
Men hvert år må jeg prøve noe nytt også. I fjor var det Physalis. I år prøver jeg Aubergine.
Det er spennende å se planten utvikle seg, og spennende å vente på blomst, og senere frukt.
Jeg har aldri brukt Aubergine, men blir det noe av plantene mine, så må jeg lære å bruke den.
Foreløpig er det kommet noen få blomster. De er nydelige. Men hele planten er flott, med en nydelig grønnfarge og flott bladverk.
Agurkplantene kom sent i gang i år. Men nå er de på veg. Likevel går det nok minst en uke før vi ser agurker på veg. Tomatene har vi allerede høstet av. Men ikke mye enda.
Paprika er begynt å blomstre, og med minst 10 planter, burde det bli rikelig av sorten.
I det gamle drivhuset er det for tiden bare en drueplante.Kanskje kommer der mer etter hvert.

På jakt etter hagegleder.

2011-07-04T18:27:00.000+02:00

Som om det skulle være nødvendig! Men for de fleste av oss er det vel slik inn i mellom, at vi fordyper oss i problem mer enn i mulighetene.
Jeg regner med at det er skadene etter vinteren og en våt sommer jeg har sett meg blind på. Men nå flytter jeg fokus over på gledene. Og de er mange. Nå vet jeg plutselig ikke hvor jeg skal begynne. Det er så mye som gjør meg glad.

Ta for eksempel oliventreet mitt.
Jeg fikk det i gave av min greske svigerinne for 3 år siden. Da var det 20 cm høgt. De to første vintrene fikk det stå inne på stua. Men i år holdt det til i det nye drivhuset.
Der overlevde det en frostnatt med -10 grader (mesteparten av pellisene mine døde den natten), og en del andre uheldige situasjoner. I midten av juni satte jeg det ut i hagen. Her har det overlevd tross at det gikk i bakken to ganger i "sommerstormene", og så mye kaldt regn at det meste har gitt tapt.
Og likevel bærer det frukt i år. Da jeg fikk melding fra Hellas om at olivehøsten kom til å bli av den beste på mange år, sendte jeg melding tilbake: "Her også!"
I løpet av sommeren må treet ompottes igjen, og i vinter våger jeg ikke annet enn å la det stå inne i huset. Der er det i alle fall ikke minusgrader uansett.

Og våren gikk......

2011-07-03T11:12:00.002+02:00

og fruen på "Skarvet" hadde sååååååå mye å gjøre at hun glemte bloggen.
Nei, det er ikke sant! Hun fikk bare ikke til hverken hage eller bilder. Alt ble feil når været ikke ville være på lag med meg.
Veldig mye var ødelagt etter den rare, kalde vinteren.
Mange av rosene, liljene, irisene og noen stauder. Og mye var satt langt tilbake.
Og hvem er det som orker ta bilder av blomsterbed så fulle av Skvalderkål, at man ikke ser hva annet som skjuler seg der.
Det har tatt tid til å få kontroll, og finne igjen noe av hagegleden.
Men den er der, og nå ser det lysere ut.
Rosebedet er spadd om, og er klart for nye roser. Denne gangen velger vi bunndekkende roser i fargene gul, hvit og rosa. (Bildet nederst i midten)

Jeg har også fått ordnet med bed mellom drivhusa. Der er det lunt og lyst. Husbond fikk satt opp en bue av noen solide greiner/ungtre, og der vokser Humle. Dette er en avlegger jeg fikk av en kollega for tre år siden, men som jeg ikke har funnet plass til før no. Her koser den seg.
Og lyspunkt er det jo heldigvis! Iris som overlevde har blomstret, og kanskje kommer det fler.
Liljer finnes det enda i hagen, så de kommer nå.
Pellisene har det etter forholda bra. "Sommerstormene" blåste de overende, og noen krukker ble knust, men plantene overlever. De ser litt pjuskete ut noen dager, men så kommer de seg. - Bare de får stå under tak.
Hvis det snart slutter å regne, skal jeg ta meg en runde i hagen. Da skal jeg bare fokusere på det som er bra. Når jeg tenker meg om, så er det ganske mye :-).

Tulipaner i mange farger og fasonger.

2011-05-15T21:39:00.002+02:00

I midten av Mai er det Tulipaner som dominerer i hagen vår.
Jeg venter til etter 17. Mai med å plante sommerblomster.
Bortsett fra trappepynten da!
I år har jeg gjort et unntak når det gjelder Georginene.
De var blitt så store, og tok så store plass i drivhuset, at nå måtte de ut.
Men tilbake til Tulipaner.
Før i gamle dager var en Tulipan en Tulipan.
Ganske enkel å tegne, og i fargene gul, hvit eller rød.
Så begynte de å komme i flere farger.
Spraglete til og med.
Men de Tulipanene vi har i hagen i dag er jo helt annerledes.
Hadde jeg ikke hatt stilk og blad å forholde meg til,
ville jeg lurt på hvilken plante det var.
Fargene er jo helt fantastiske.

Kanskje husker jeg feil, men de gamle visnet fortere også.
Nå står de en evighet, og tåler Vestlandsregnet helt flott.
Enda har ikke alle åpnet seg og avslørt sin farge,
så jeg har mye å glede meg til enda.
Men både Tulipanene og jeg venter på at sola skal komme tilbake. Sola og litt ekstra varme.

Så er påskeferien over, - men ikke våren!

2011-04-25T20:33:00.006+02:00

Den skal fortsatt glede oss en tid framover.
Og det er lovet fine temperaturer og sol også.
Det ser jo flott ut! Dagene i Påsken har vært innholdsrike.
Barn og barnebarn har vært hjemme på besøk, og vi har hatt flotte dager i skogen, ved sjøen og i hagen.
I tillegg har jeg vært mye i drivhuset, laget en del smykker, og strikket.
Det vokser utrolig fort i drivhus og hage om dagen.
Men skogen er også full av liv som våkner.
Ikke minst Kusymre og Hvitveis.
De er begge så fantastiske når de dekker skogbunnen, og gir oss verdens vakreste teppe å gå på.

Det blei Påske på trappa også.

2011-04-22T08:50:00.001+02:00

God Påske!

Bedre enn dette kan vi ikke ha det i slutten av april.
Vi har vært heldige her i Hardanger. Været har vært helt upåklagelig, og både mennesker, dyr og planter ser ut til å ha det herlig.

En liten påskehilsen til alle der ute i Blogglandia; måtte dere nyte dagene, og få mest mulig ut av dem.

Ranunklene er kommet.

2011-04-19T08:28:00.003+02:00

Nei, jeg har ikke sådd dem selv!
De få som overlevde lusangrepet i drivhuset er enda noen små planter som ikke kan settes ut.
Nei jeg snakker om de som jeg bestilte hos blomsterhandleren min.
Det tok sin tid. Men når ingen andre enn jeg vil ha sorten, så må jeg vel være glad for at jeg fikk dem i det hele tatt.
Rosa skal det være i år. Og i dag skal jeg endelig pynte til Påske på trappa.
- Og da skal jeg ta bilde av dem.
I det fantastiske været i går, brukte jeg tiden i og utenfor drivhuset.
Jeg må innrømme at jeg ikke har brukt mye tid der i vår.
Enda til at jeg trodde jeg skulle komme til å flytte inn der.
Det handler nok mye om skuffelser. Pelargonene som frøs, og lus på overlevende, samt på alle de små spirene som dukket opp.
Og så gammel som jeg er, forstod jeg at det ikke var annet å gjøre enn å vente på at skuffelsen skulle legge seg, og finne igjen gleden litt etter litt.
Nå er den der! Det blir nok noen timer der i dag også.
Og i dag er det sammen med et av barnebarna mine.
Han er av dem som elsker å få holde på sammen med oss voksne, lærer fort, og gjør ordentlig fint arbeid. Jeg gleder meg til en ny og deilig dag.

En herlig vårdag!

2011-04-10T21:46:00.000+02:00

Det er fantastisk, etter en lang vinter, å våkne til en ordentlig vårmorgen.
Gå ut på tunet i morgenkåpen (litt kaldt var det selvfølgelig), og kjenne at i dag kan jeg ta morgenkaffien ute.
Det har blitt mye hage i dag. Og mange gleder har dukket opp under vissent løv, - og noen sorger.
Det ser virkelig skralt ut med rosetrærne.
I blomsterbedet på bildet, er det ikke menge overlevende av den sorten.
Men derimot Skvalderkål i mengder. Men tar jeg et ordentlig tak i den nå, blir det ikke så mye problem med den i sommer.
Og i løpet av dagen fikk jeg tatt en god del. Hjorten har selvsagt spist litt i år også.
Til gjengjeld har han gjødslet litt, så egentlig er vi skuls.

Løkplantene på bildet øverst, er noen av de som ble glemt i høst, men som nå har stått i drivhuset. I løpet av uken skal jeg få noen av dem i krukke. Så skal de få stå på trappen sammen med Ranunkel og pynte opp til Påske.

Det går veldig fint med den nye lille hunden vår.
Det og katten er etter hvert blitt veldig så interessert i hverandre, og for tiden er forholdet som mellom lillebror og storesøster. Lillebror maser, og storesøster (som forøvrig er i puberteten) later som om hun får mer enn nok av maset. Men liker det veldig godt.

Nå er det hvert fall vår!!!

2011-04-03T17:57:00.000+02:00

Tenk for en flott helg vi har hatt. Det sier jeg selv om det også har regnet en del.
Men temperaturene har vært ganske bra, og sola har tittet fram.
Over alt ser vi tegn til vår, og jeg nekter å tro at vi får flere frostdøgn.

Jeg hadde nok tenkt at jeg skulle jobbe i drivhuset denne helgen, men det blei helt andre ting.

For det første jobbet jeg på lørdagen.
Biblioteket er åpent en lørdag i måneden, og det er veldig koselig. Mange besøkende, og timene går fort.

Men så skulle vi også få et nytt familiemedlem i huset denne dagen.
En liten Welsh Springer Spaniel fra Sandeid.
Og en så liten og morsom krabat trenger oppmerksomhet i massevis.

Det gjør også familien som kommer på besøk for å hilse på. Og de skal jo ha middag og diverse også.
Så drivhus og hage ble det lite av. Men store mengder med våryr glede.

Og nå er kveldene så lange og lyse at jeg får tid nok til hage i dagene som kommer. Og snart er det Påske også!

Snø, kulde og bladlus

2011-03-19T10:36:00.001+01:00

Jeg lurer på hva jeg skal gjøre for å få bukt med disse tre? Det vil si; hva gjør jeg får å få bukt med mine negative tanker i forhold til dem? Først var det snøen som hindret fri ferdsel til drivhuset, så var det kulden som ødela så mange av pellisene, og nå er det bladlus som gjør livet til en kamp der inne.

Nei, det skal vel ikke være lett!
Men bare så det er sagt: Nå er det slutt på å unngå giftfrie hjelpemiddel. Nå tyr jeg til harde skyts.
Våren lar jo vente på seg, og jeg måtte til med ekstra varme for å få frøene til å spire.
Men med de strømprisene vi har, så satte jeg nok ned temperaturen for fort.
Dermed gikk alt i stå.
På igjen med varmen! Men da dukket bladlusene opp. Hærskarer!
Men i dag skinner sola, og jeg tar sjansen på at jeg kan sette ut plantene når jeg gjør litt ekstra reint. Jeg vil nok føle meg bedre uansett hva jeg gjør, bare jeg gjør noe.

Ingen grunn til å gi opp enda! Er det vel?
Og dessuten; Oliventreet mitt har overlevd i år også. Til og med mange minusgrader. Det er sterkere enn man skulle tro, til tross for sin spede start i Hellas.

Skrekk og gru!

2011-02-23T21:27:00.001+01:00

I de siste ukene har jeg brukt en del tid i drivhuset.
Jeg har sett over, og stelt med alle de overlevende pellisene, sådd frø av både tomat, agurk, paprika og sommerblomster.
Alt var under kontroll.
At strømregningen har blitt stor de siste månedene, må jeg bare innrømme, men hva gjør vi ikke for plantene.
Overleve skal de.
Nå har det seg slik at vi har strømuttaket for drivhuset på samme kurs som stekovnen. Og når alt står på fullt slår sikringene seg ut.
Det er ikke det helt store problemet. For når vi bruker stekovnen, så slår vi bryteren til drivhuset av, - og på igjen etter at operasjon matlaging er over.
Hvis ikke det er "gjester" som lager maten på kjøkkenet mitt da.
Sånn har det seg at jeg bråvåkner i femtiden en morgen, og tenker; BRYTEREN - DRIVHUSET!!!
Den var avslått! Og det hadde den vært i over 13 timer, og ute var det minus 8 grader.

Det var forferdelig å gå i drivhuset for å se på skadene. Alt virket frosset.

Bra var det ikke.
Men på jobb måtte jeg, og prøve å glemme plantene måtte jeg også.
Jeg kunne likevel ikke gjøre noe der og da.
Nå ser det heldigvis ut som om mesteparten overlever. Også oliventreet mitt.
Men jeg må nok ta meg en runde med klipping igjen.

I helgen hadde jeg forresten en skikkelig jobb med å få en hel kasse med løk i jorda.
Det var det med frosten som kom så altfor fort på oss, og nyinnkjøpte løker som ikke kom i jorda.
Derimot blei de glemt der jeg hadde satt dem vekk i påvente av mildvær. Til jeg her en dag nærmest tilfeldig fant dem. Og til tross for at jeg fylte potter med løker tett i tett, så blei det 50 potter små og store om hverandre.
Det blir nok blomster av det meste, og så mye svinn blir det kanskje ikke.

Fjorårets forelskelse: Cosmos

2011-02-20T10:14:00.006+01:00

En pose frø valgt på impuls, var starten på fjorårets store forelskelse.
Etter en litt treg start på spiring dukket det opp noen hardføre små fjørlette planter.
Jeg hadde det for travelt til å prøve å finne ut mer om disse plantene, men hadde i bakhodet at det var noe som lignet "tynne" Prestekrager.

Så feil kan man ta.
Fra 1. mai og framover hadde jeg småplantene ute til herding, og det var ikke tvil om at dette var planter som ville opp og fram her i livet.

De blei plantet ut samtidig som Stemor.

Det virket ikke som om de, etter utplanting, hadde det travelt med å vokse.

Men sto der uten å kreve mye oppmerksomhet.

Det kom en og annen blomst i rosa og hvit. Noen enkle, andre doble.
Nydelige blomster på fortsatt spinkle, men sterke planter.

Så eksploderte det! Plantene vokste både i høyde og i omkrets.
Jeg måtte flytte unna andre planter for at de skulle få vise seg fram.

Jeg plukket store buketter som jeg satte både inne og ute og på jobb.
De var flotte, og egnet seg veldig godt avskårne. Både aleine og sammen med andre blomster.

Og toppen på det hele var jo at de var de siste blomstene som ga tapt for vinteren.
Omtrent som rosene.

Nå er vel ingen i tvil om at jeg allerede har sådd nye Cosmos-frø!
Og gjett om jeg skal stelle godt med de plantene når de kommer!
Jeg har allerede begynt å planlegge hvor de skal få plass i hagen.

Mest sansynlig får de slippe til mange plasser.
Gjerne på enden av blomsterbed, hvor de kan legge seg ut over å vokse fritt.

Bare Cosmos i seg selv er nok til at jeg gleder meg til sommeren!

Klippe, klippe, så og så, og drømme om vår.

2011-02-13T22:24:00.001+01:00

I dag har jeg fått nyte noen timer i drivhuset.
Det var nok en gang pellisene som fikk mest oppmerksomhet.
Jeg klippet og stusset, og prøvde meg også med sette noen stiklinger.
Det er kanskje i tidligste laget, men det er lov å prøve seg.
Endelig hadde jeg fått såjord på plass, og da fikk jeg også en del frø i jorda.
Cherrytomater, agurk og paprika, samt noen sommerblomster.
Noen av fjoråretst stiklinger fikk nye potter.
Det er et helt lite under at de har overlevd vinteren,
for jeg skulle se godt etter for å finne jord rundt røttene på en del av dem.
Nå i ettermiddag, etter at "gjengen" dro hjem hver til sitt, har jeg sortert bilder fra i fjor sommer og høst.
Da kommer både vår- og sommerfølelsen strømmende mot meg.
Da ser jeg hvorfor jeg passer så godt på pellisene mine.
Nå kan det bare regne, blåse og snø så mye det vil.
Jeg vet at det blir vår igjen om ikke så altfor lenge!

Så kom "våren" i drivhuset!

2011-02-06T19:57:00.000+01:00

I dag var dagen da jeg skulle starte våren i drivhuset.
Tanken var å rydde litt i pellisene, og så så de første frøene.
Men det går sjeldent som man tenker.
Etter å ha sortert, og plukket vekk alt vissent på omtrent 60 planter, måtte jeg til med kost og brett.
Jeg hadde ganske mange turer ut i komposten.
Noe latskap i høst gjorde at det fortsatt sto igjen noen tomat- og chiliplanter.
De bar frukt så lenge at det blei Jul før jeg kom på at de helst skulle vært kastet. Så ble de bare stående der
Nå er de i komposten, men først plukket jeg av resten av "frukten". Tomatene var noe smakløse, men chilien var godt brukbar.

Oliventreet mitt har blomstret i vinter, men jeg tviler på om det blir frukt på det.
Jeg får fylle på litt jord i potta, gi det litt gjødsel, så får tida vise. Det hadde jo vært moro, men treet er i seg selv så fint at jeg er glad bare det har overlevd nok en vinter.

Jeg kom så langt at jeg skulle begynne å så, men oppdaget at det slett ikke var såjord jeg hadde anskaffet meg.
Så får jeg potte om litt først, og deretter begynne å så.
En liten stund i drivhuset hver ettermiddag kommer til å gjøre godt.
Jeg gleder meg!

For mye vinter!

2011-01-17T19:28:00.001+01:00

Enda dagene er blitt lenger, og jeg stadig leser hageblad og hageblogger, så kommer ikke vårfornemmelsen.
Jeg har vært i drivhuset og klippet litt i pellisene, men neimen om det hjelper.
Det er nok kulden som holder meg i sjakk.
For hvordan kan jeg finne vårfølelse med all denne isen! Snøen kan jeg leve med, men denne isen får meg bunnfrossen.

Et par dager med pluss-grader og regn har smeltet en god del, men ikke nok til at jeg kjenner behov for å plante.
Derimot er det herlig å gå innom blomsterhandleren og nyte synet av alle primulaene.
Så mange farger, og så vakre!
Selvfølgelig havnet noen hjemme hos oss.
Litt her og litt der!
Så nyter jeg dem mens jeg etter arbeidstid holder meg inne og venter på vårfølelsen.
Å prøve seg på noen tur i skogen akkurat nå er bare dumt. Det er å be om brukne bein og armer.

Det gikk som det måtte med kostholdet i jule- og nyttårshelga. Måltida blei ferre og større, og alt kom i ubalanse. Nå har jeg brukt 14 dager på å komme ajour igjen, og jeg føler at alt er sånn passe på plass.
Da er målet nye 10 kg ned. Til 17. mai sånn omtrent. Det vil si 2,5 kg i måneden. Jeg må klare det!

Det nye hageåret.

2011-01-02T09:43:00.003+01:00

Her sitter jeg, andre dagen i det nye året, og leser hageblogger. Koser meg med å se innom mange av de faste bloggene jeg besøker. Ikke alle rekker jeg å skrive kommentarer til. For tiden det tar stjeler fra lesingen. Og det er så mye koselig å lese. Men litt etter litt skal jeg få inn noen kommentarer også.
Mange av dere har kommet langt i planleggingen for årets hage. Selv har jeg ikke ryddet plass i hodet for den enda. Jul- og nyttårshelgen og dagene i mellom har vært preget av familiesamvær, litt jobb og nødvendig opprydding i alt jeg ikke rakk før Jul.
Selvsagt titter jeg innom drivhuset av og til. Ser etter om pellisene mine har det brukbart, -og Oliventreet mitt. Jeg har et stort arbeid foran meg med klipping og ompotting, plante stiklinger og så litt frø. Men det får komme om en uke eller to.
Jeg har det ikke travelt, og det skal ikke være noe jeg MÅ, men noe jeg har lyst til og gleder meg med.
Og dagen i dag ser ut til å bli en deilig dag å være ute i.

God Jul med snø

2010-12-27T10:05:00.000+01:00

Så fikk vi hvit Jul i år også. Og hagen ligger i dvale. Hver dag har jeg våknet og sett mørke vike for en klar himmel og hvite bakker rundt om på alle kanter. Og trærne er pyntet til trengsel med den hvite "bomullen".
Heldige oss som bor her ute i skogen.
Drivhuset snakker jeg ikke om for tiden. Ovnen står på for fullt (glem strømpriser) for å holde liv i det som er der. Av og til stikker jeg innom og vatner forsiktig.
Og slik skal det få være en stund til. Jeg kjenner ikke noe lengsel etter vår enda.
Kanskje den kommer med lengre dager når vi begynner et nytt år?

Tida flyr fortere enn jeg henger med.

2010-11-21T09:07:00.002+01:00

Og denne høsten er ikke blitt slik jeg hadde tenkt. Det er så mange ting jeg ikke rekker på, - blant annet foto og blogging.
Begge deler er jo ting jeg ønsker å gjøre, men når det som står først på prioriteringslisten er fullført, så havner jeg i sofakroken med strikketøyet. Og så lar jeg meg underholde av TV.
Det var ikke slik jeg planla det, men slik ble det! Og sånn er det vel ofte. Det dukker opp "vegskille", og vi kan ikke gå begge/alle veger. Da trenger vi pusterom for å se vegen videre, og hva vi skal prioritere å ta med når vi endrer kurs.
Høres dette alvorlig ut? Det er det så absolutt ikke. Mitt vegskille handler om å ta tak min overvekt. I en alder av 62 begynner kroppen å gi beskjed, og mistrivsel med altfor mange kilo, blir mer enn bare snakk om utseende. Det handler også om at veldig mye av det jeg liker best, blir et ork. For eksempel turgåing og dansing. Det å være aktiv i sosiale sammenhenger utenom jobb og familie blir også et problem.
Skille kom da to av barna skulle gifte seg, og jeg skulle finne festkjoler. Utallige runder i butikker med store klær gjorde meg til slutt så deprimert at jeg vurderte å sy sammen noen laken.
Vel! Jeg fikk tak i kjole. Men grensa var nådd.
To dager etter bryllupet stoppet jeg opp. Tok kontakt med en venninne som også sliter (men som jeg har forsømt), og begynte å spise. Det tar tid og krefter, og jeg skal skrive mer om dette i Hulter til Bulter - bloggen min.
For nå er jeg kommet et stykke på den nye "vegen", og jeg har lyst til å fortsette med bloggingen.
Hagen skal få hvile litt, men bloggen skal få et innlegg inn i mellom. Så skal jeg skrive om håndarbeid, foto, slanking og annet på "HULTER TIL BULTER".
Igjen skal jeg innom alle dere kreative bloggere som jeg har lært å sette sånn pris på. Det skal blir godt å "se" dere igjen.
Med det siste bildet av Cosmos i høst, ønsker jeg dere en herlig vinteruke!

Der stoppet regnet!

2010-09-26T07:16:00.002+02:00

Men for hvor lenge? Det lar jeg være å tenke på. I stedet skal jeg nyte helgen med mye uteliv.
Selvfølgelig skal det bli hagearbeid. Klippe og rydde litt her og der.
Det nærmer seg jo tiden for at Georginer skal opp og løker skal ned, men jeg lar det bero litt til.
Derimot skal resten av pellisene mine i hus. Mesteparten er det allerede, og jeg har hatt storopprydding i drivhuset.
Noen av tomatplantene er det enda liv i. Og fremdeles høster jeg.
Chilipepper og paprika gir også fra seg så det holder enda.
Men ellers er det pelliser i alle farger og fasonger som dominerer.
I løpet av helgen skal jeg rydde enda litt der inne.
Jeg skal gjøre plass til gyngestolen som ungene har kjøpt til meg.
De regner med at jeg skal sitte her å snakke med plantene utover høsten og vinteren.
Syntes en av dem sa noe om strikketøy og kaffikanne også.
Jeg får se hva det blir til.
Først litt mer rydding, så opp med lysrør, og så .........

BOKTAGGING I HØSTMØRKET

2010-09-19T16:09:00.002+02:00

Boktagging på hagebloggen? Ja hvorfor ikke? Det er kanskje på tide å løfte blikket fra en noe rasert hage (etter siste regnskyll) og til bøkene på salongbord, nattbord og bilsete.
Når leseglade, positive, sprudlende Bente utfordrer meg, så har jeg i grunn ikke noe valg. Her er det bare å sette i gang; vise at jeg leser annet enn hagebøker og hageblogger.

Kva for bok les du akkurat no?
På nattbordet har jeg "Cellisten i Sarajevo" av Steven Galloway.
Handlingen tar utgangspunkt i beleiringen av Sarajevo fra 1992 til 1996.
Hva gjør vanlige mennesker under beleiringen av en by, der granater og skudd fra de omliggende åsene kan ramme enhver som beveger seg i byens gater.
Vi følger noen få personer i deres daglige kamp for å overleve.
Dette er ikke en bok jeg "sluker".
Selv om den er lett å lese er den ikke lett å fordøye.

På salongbordet ligger "Morgen i Jenin" av Susan Abulhawa.
Denne boka må bare leses. Men vær forberedt på tårer og rennende nese.
Jeg er vel av dem som lite skjønner av hva som skjer mellom isralitter og palestinere. Bare at noe er riv ruskende galt.
Historien fortalt i romanform som her, blir utrolig sterkt. Jeg forstår litt mer, - og enda mindre. At et folks tragedie under andre verdenskrig skal overføres til et annet folk på denne måte, er helt uforstålig.
Det blir sterkt når vi følger en familie gjennom den ene prøvelsen etter den andre.
Så la bare tårene renne. Jeg kan ikke stoppe mine.

I bilen har jeg "Englefall" av Tracy Chevalier som lydbok. Og dette er boka som bringer meg 100 år tilbake. Til London og historien om to venninner, om to familier, og om brytningen mellom viktorianske verdier og nye, mer liberale tanker. Det spørs om ikke jeg må ta lydboken med meg inn fra bilen. Jeg orker ikke vente helt til mandag med å høre resten.

Kor likar du best å lese?Det er det verre å svare på. Jeg leser som oftest over alt. Det er lettere å svare på hvordan. For jeg liker aller best å være i en horisontal stilling når jeg leser. På magen, på ryggen eller på siden, - det spiller ingen rolle om det er i sengen, på en sofa eller på gulvet. Og sånn har det alltid vært. Nå er det fremdeles mulig for meg å ligge på gulvet, men jeg kjenner at det etter hvert vil bli problemer å komme seg opp derifra. Så kanskje vil svaret etter hvert bli; I SENGA.
Kva for bok skulle du ønske kunne blitt filmatisert?
Her har jeg ikke noe svar. Til dags dato har jeg ikke sett en eneste film bli bedre filmatisert. Men så ser jeg så lite filmer at jeg nesten er flau. Når det å høre en bok (lydbok), som jeg har lest før, gir meg noe ekstra, så ødelegger filmene min opplevelse av bøker. Desverre.
Det går faktisk bedre omvendt. Se filmen først, og så lese boken.
Kva er favoritt boka di?
At det går an å spørre så vanskelig! La meg nevne tre av mine favorittbøker. Det er så langt jeg strekker meg. Tenk på alle de fantastiske bøkene som finnes. De vi kan lese om igjen og om igjen, og stadig finne nye sider ved. Og denne gangen nevner jeg: De elendige av Viktor Hugo, Kaptein Corellis mandolin av Louis DeBernières og til slutt Anna Karenina av Lev Tolstoi.
Er det nokre bøker du ser fram til å lese dei neste månadene? Ja…. Kva for bøker?
Nå er nok det en god del bøker jeg enda ikke har lest, men som står høgt på ønskelista mi. For lenge siden bestemte jeg meg for aldri å stå på venteliste før de andre storleserne på biblioteket hadde fått boka. Det medfører at min egen venteliste stadig vokser. Men den jeg aller først skal huke tak i når den kommer inn igjen er Havets katedral av Ildefonso Falcones de Sierra. Så må jeg vel omsider ta fatt på Knausgård-bøkene. Eller må jeg det?
Kva syns du er den finaste forsida på ei bok?
Sånn kan man ikke spørre! Forsida? Like håpløst spørsmål som favoritt-boka. Det eneste som er sikkert er at jeg finner den i billedbokkassene i barneavdelinga. Skulle bare hørt meg når jeg sukker og stønner av begeistring hver gang jeg pakker opp bokpakker. Alltid (i alle fall nesten) er der noe som gjør meg lykkelig over å være akkurat der jeg er; på et bibliotek hvor jeg kan fråtse i fantastiske bilder og tekster. Å sitte med en ny billedbok der forsiden roper: "Åpne meg - åpne meg!" er herlig!

Har jeg nå svart på alle spørsmåla? Ser sånn ut Bente. Så godt jeg bare fikk til.
Så skal jeg utfordre noen andre.
Ikke bare skal de være lesehester, men de må jo være bloggere også.
Og nå har jeg tenkt i tre dager uten å finne noen. Men jeg vet at noen av de ivrige hagebloggerne også er lesehester, så kanskje dere kan hjelpe meg.
Noen som føler seg kallet?

Tidlig morgen i September

2010-09-15T07:02:00.001+02:00

>Og jeg tror ikke jeg vil se hagen før jeg drar på jobb.
I hele går og i natt har det regnet og blåst noe helt forferdelig.
Av det slaget som legger alt flatt.
Uff og uff. Hva med alle blomstene som stod så flott?
Hva med pelargonium som enda ikke er tatt inn?
Og hva med plommene som var igjen på trærne?
Jeg vet jo at dette er en del av høsten,
men jeg liker best de dagene da den skarpe høstlufta møter meg på trappa når jeg begynner dagen.
Når lufta er så kald at vi ser disen over myrer og bakker.
Og det eneste som bryter stillheten er hjorten som brøler.
Men sånn er det ikke i dag!
Og jeg vil ikke se hagen før jeg har fått unna litt av dagen.

Septemberhagen

2010-09-10T20:30:00.002+02:00

Aldri har jeg hatt så mye å gjøre i hagen som denne sommeren.
Våren var veldig treg her på Vestlandet, og sommeren blei vel egentlig ganske regnfull.
Men så gale har det nok ikke vært når plantene trives som de gjør.
Og så kom høsten med noen fine varmeperioder.
Det bugner av blomster.
Flottest står Cosmos og Georginer.
Jeg klipper og klipper både det som visner og det som skal i vasene.
Det er så deilig.
Snart vil det være slutt for i år, så la oss nyte det så lenge vi kan.
Desverre har jeg forsømt bloggene mine en stund.
Men blogging skal jo være kos, og ikke stress.
Så jeg tar det med ro.
Vi har det vel alle sånn inn i mellom.
Det er andre ting som er viktigere.
Men i helgen skal jeg ta igjen litt av det forsømte,
og kose meg litt med andre sine blogger.
Jeg savner dere virkelig.

Sol og varme + mye regn = frodig hage

2010-08-22T11:03:00.001+02:00

Og det betyr også at det har vært travelt for den som vil holde hagen i orden.
Det har blomstret over all forventning og til stor gled.
Regnet har tatt seg av vanning, men også med å slå de store blomsterklasene i bakken.
Derfor klipper og klipper jeg, -til komposten og til blomstervasene. Ugress trives også!
Hagen er full av vakre farger, men som de fleste andre hagegale så blir det lite til at jeg sitter å nyter det.
Straks jeg har slått meg ned ser jeg noe som må knipes eller lukes eller begge deler.
Så "spretter" jeg opp og setter i gang igjen.
Denne helgen har det også vært storrengjøring i drivhuset.
Desverre har noen uvedkommende (innsekter) sneket seg inn og laget litt trøbbel for meg.
Det vil si at noen små kryp spiser av bladene på noen planter, og en eller annen midd har angrepet agurkplantene.
Jeg har jo allerede fått ganske mange agurker fra dem, så nå havnet de i komposten!
Noen tomatplanter var også ferdige med jobben sin. De blir erstattet av noen nye.
Om jeg opplever å få tomater på disse er jeg nok i tvil om,
men prøver jeg ikke, så får jeg aldri vite.
Physalisene har vokst seg fra sans og samling. Noen grener brakk, og under et reperasjonsforsøk klarte jeg å ødelegge den helt.
Jeg tar det som et tegn på at jeg må finne nye løsninger.
Det er nok ikke tvil om at det er rikelig å gjøre i min (og sikkert andres) hageverden i august også.
Så også dagen i dag blir ryddedag.
Forresten blåste det noe helt villt i natt! Og jeg har ikke våget å se etter skader enda!
Kanskje det er derfor jeg valgte blogging først denne søndags formiddagen!?

Heldig er jeg som har drivhus!

2010-08-13T10:03:00.002+02:00

Særlig når det regner. Og det gjør det igjen! Etter en helt fantastisk solskinnsdag i går, tok optiminsten i meg det som en selvfølge at sånn ville det være i dag også. Derfor trodde jeg ikke mine egne ører da jeg hørte regnet i det jeg våknet. Her ute i skogen er det ikke vanskelig å høre det! Så mange andre lyder er det ikke enn naturens egne, og ettersom fuglene tier stille i slikt vær, så er også det en indikator på regn.
Men i dag hørte jeg at det "plasket" ned.
Da er jeg ekstra heldig som har drivhus. Jeg tar kaffikoppen med meg, setter meg i en stol der inne, og nyter et behagelig klima; tørt og lett skyet.
Jeg hadde en storopprydding der inne forrige helg. Da hadde alt der blitt forsømt i alt styret med bryllup og mange besøkende, og deretter noen dager på reise. Mange av avleggerene måtte få nye potter, og noen planter hadde fått for mye vann og andre for lite.
Det var ikke bare avleggerene som måtte pottes om heller. De litt større plantene hadde også sprengt seg ut av pottene sine, og forlangte ompotting. Nå er det meste i orden, og jeg tar litt hver dag. Kose-arbeid.
Jeg er forresten veldig fornøyd med innkjøpet av jordskuff. Så enkelt og greit å bytte jord, potte om og rote med et slikt hjelpemiddel. Blir ikke rot i drivhuset i det hele tatt med en slik.
Heldige meg som har et drivhus å leike meg i. Og i ettermiddag er det meldt sol igjen!

Liljer og Riddersporer

2010-08-11T13:46:00.001+02:00

I fjor blei jeg fristet til å sette ned noen liljeløker.
Det var jo så mange fine bilder av liljer rundt om på bloggene.
Et par lilje hadde jeg fra før, og de hadde trofast kommet igjen og igjen i så mange år at jeg neste overså dem i hagen.
Nå dukker det opp noen nye.
Og jeg fryder meg. For selvfølgelig hadde jeg glemt hvor de stod, og ikke hadde jeg tenkt så mye over hvilke farger de hadde.
Nei navneskiltene er nok forsvunnet inn i mellom alle de andre plantene,
og finner jeg dem skaper de bare forvirring.
Jeg får nyte de navnløse liljene så lenge de står i blomst.
Navnene dukker nok opp igjen.

Solsikker

2010-08-08T22:42:00.002+02:00

Det som er bra med juli og august, er blant annet at alt vokser nesten uansett vær. Og i bakhagen har Kristian (barnebarn på 9 år) sine solsikker tatt helt av. Da jeg endelig fikk tid til å gå over hagen etter bryllup, gjester og noen dager på reise, ja så oppdaget jeg at solsikkene både hadde strukket seg kraftig, og begynt å blomstre.
Kristian selv fikk nesten sjokk da han så hvor store plantene hans var blitt. Og spørsmålet var selvfølgelig: Hvor store kan de egentlig bli? Bestemor har nok ikke erfaring med slike planter, så jeg fikk beskjed om å sjekke på Internett. Det skal jeg gjøre når jeg bare får litt tid på meg.

Fortsatt våt sommer

2010-08-04T22:31:00.001+02:00

Men hva gjr vel det når vi bare får noen pusterom inn i mellom. Hagen er overfylt av blomster i alle farger og fasonger. De blir bare lett stygge i regnet, så jeg må være flittig med saksa.
Det har jeg jo ikke vært. Tre dagers bryllup med gjester fra alle kanter betyr overnatting og sene kvelder. Mye prat og kos, og veldig lite (ingenting) blogging og pc. Men nå er det hele til ende, eller i rettere sagt i en ny fase. Og nå skal jeg ta turen innom alle de koselige bloggene jeg har forsømt.
I morgen tidlig skal jeg begynne. Gleder meg.

Vi regner vekk :-) ......

2010-07-21T12:19:00.000+02:00

..men sommer er det like fullt. I alle fall om vi skal se på alle plantene som vokser og trives, og blomstrer tross været.
Verre er det når vinden når liten kuling, og kaster blomsterkrukker over ende.
Da sukker jeg tungt.
Men været kan vi ikke gjøre så mye med. Og mellom regnbygene er jeg ute å plukker litt vissent og stygt.
Akkurat nå i disse dager er det Hyll som blomstrer på det sterkeste. Så mye duft kjenner jeg ikke nå når det regner, men blomstene er vakre å se på.
Til helgen skal jeg plukke inn en del å lage saft. Forfriskende og deilig til en sommerdag med sol og varme.
Noen av takløkene mine blomstrer, og jeg faller i staver over hvor flotte de er.
Desverre har jeg lite tid til bloggen om dagen. Ikke rekker jeg på å lese andre sine blogger heller. Men etter neste helg, når bryllupet til min sønn og svigerdatter er over, daaaaaaaa..........

Drivende i drivhuset.

2010-07-13T21:39:00.001+02:00

Dagene fyker av sted, og nå midt i Juli har jeg begynt å høste av det som vokser i drivhuset.
Agurker kunne vi høste allerede i slutten av juni. Bare en måned etter at drivhuset var kommet på plass. Paprika har det også vært bra med, men tomatene lar vente på seg. Jeg har hentet inn noen få forvokste, og de har modnet seg ferdig på kjøkkenbenken. Herlig smaker de.
Desverre fikk jeg ødelagt svært mange av tomatplantene mine ved et uhell da de sto i full blomst. De som klarte seg er av frø jeg fikk i Hellas for noen år siden. De plantene gir store flotte tomater som smaker veldig godt, men de bruker en evighet på å rødme. Sikkert beregnet på et varmere klima.
Men jeg fikk sådd nye tomatplanter også, og de kommer både med blomster og frukt. Og etter hvert kan vi vel høste av dem.
Paprikaen jeg sådde er ikke av den "gode gamle" sorten. Og jeg vet ikke helt om jeg er fornøyd med dem. Plantene er store og flotte, men fruktene er mange og forholdsvis små. Smaken er jeg ikke helt fortrolig med enda.
Kanskje de blir bedre etter hvert :-).
Det er forresten altfor fullt i drivhuset av pelliser. Mesteparten er ute i hagen, men jeg tar jo hele tiden avleggere, og det er snart på tide med en opprydding.
Var innom en bruktbutikk og fant et par små pidestaller. Kan se en av dem på bildet. Øverst står en Physalis. Det har jeg ikke prøvd før, og det er spennende å følge med på den. På en annen pidestall til venstre står en av paprikaplantene. Tydelig at de trives i drivhuset.
Vi har ikke hatt vifte i huset enda. Så det er litt vanskelig å holde brukbar temperatur kalde netter. Og det blir også lett for mye fuktighet inne hvis vi ikke passer på å lufte mye. Det er ikke noe problem når det er varmt i været, men kalde dager er det verre med.
Men "Rom ble ikke bygget på en dag", så litt etter hvert ordner vel slikt seg også. Så langt er jeg veldig fornøyd med drivhuset.

Hageliv selv om ikke været er på topp.

2010-07-11T08:49:00.003+02:00

Vi tilbringer mye av fritiden vår i hagen nå på denne tiden av året. Og da er det ikke bare arbeidet med hagen jeg tenker på. Nei, det er all kosen også. For så sant det ikke regner, så er vi en eller annen plass i hagen. Derfor går det litt tid mellom innleggene på bloggen min på denne tiden av året.
Det er ofte fyr i ovnen her i Steinhagen, og det er her vi samler oss når noen "reker" innom.
For de som ofte er innom bloggen min, tenkte jeg det kunne være greit med noen oversiktsbilder.
Det nedeste bildet er tatt fra trappa foran inngangsdøra på huset vårt.
Mellom huset og Steinhagen er der lagt "brostein" foran inngangspartiet i 4 m bredde (ca).
Til høgre går "sti" bort til vedskjulet, og til venstre ser vi berget med garasjen min i bakkant.
Garasjen ligger altså på baksiden av berget ved innkjørselen til tomta.
Så den som kommer kjørende til oss, ser nok ingenting av denne plassen.
På berget har vi benken som hvor vi sitter når vi vil ha full oversikt over både innkjørsel, parkering, Steinhage, skogen og fjorden. De fleste liker seg godt på den.
Benken er to meter lang. En kløyvd trestamme med føtter av einer.
Pus liker seg også godt her oppe, men han foretrekker å legge seg på den varme berget.
Bildene tok jeg klokken 2200 i går kveld. Da hadde vi hatt en koselig rekeaften foran peisen, men så forsvant alle de andre inn for å se på kveldens fotballkamp.
Jeg fortsatte å nyte kveldssangen fra de fuglene som enda holdt ut, og lyden av båter som for forbi på fjorden, og den herlige duften fra roser og urter rundt meg.
For en deilig tid vi har nå!

Det skjer da litt rundt drivhusa og i bakhagen.

2010-07-07T20:21:00.085+02:00

Men de siste dagene har det vært helt stopp.

Det er i grunn ikke været som holder oss igjen,
men mer hva det forårsaker.

Regn og vindstille gir nemlig myggplager.
Det vet alle som bor i nærheten av en skog.

Det nye hageprosjektet bak drivhusa er ikke kommet særlig langt.

Oppe på kanten er det plantet Buksbom.

Plantene er enda så små at vi knapt ser dem på bildet.

Derimot ser vi veldig godt overgangen mellom skråningen og berget.
Her er det Hosta som har tatt seg utrolig fort. Ingen tvil om at de trives.

I bakkant av disse skal vi plante liljer og iris sammen med "et eller annet".

Tror "et eller annet" er diverse ikke altfor høye busker og roser.
Men dette er bare på planleggingsstadiet enda.
Vi må tenke enda litt.

Langs sørsiden av det nye drivhuset har vi laget et langt blomsterbed.

Øverst er det plantet en rød klatrerose.
Nedert står Skogskjegg.

Mellom disse er det Ridderspore, Peon, Iris, Kongelys og litt mer.

Bedet avgrenses med lav Buksbom-kant.

Så betongheller utenfor der.

Fra før står her (et par meter fra drivhuset) to solbærbusker.
De skal få stå.
Akkurat nå er her litt rotete.
Men så snart fineværet kommer med litt vind (så myggen forsvinner), skal jeg gjøre det fint her.
I mellomtiden rømmer jeg inn i drivhuset.

En utfordring fra "HildeG og hagen": Hagens fem fineste akkurat nå .

2010-07-05T22:27:00.005+02:00

Det med å finne de fineste blant alle de fantastisk flotte blomstene i hagen akkurat nå var ikke så lett.
Jeg bestemte meg for å velge vekk alle pelliser og stemorer
og blomstrende busker.
Og likevel har jeg sittet her med valgets kval.
Men når jeg til slutt velger som jeg gjør, så er det bare slik at jeg sansynligvis hadde valgt fem andre i morgen.
Det handler vel om hvilken stemning man er i også.
Det var Hilde fra bloggen HildeG og hagen som kom med utfordringen.
En sommerlig hilsen til henne.
Jeg valgte liljer som jeg fikk fra min svigermors hage for 30 år siden, hengelubelia som jeg kjøper hvert eneste år. Den står mitt blomsterhjerte veldig nært.
Klematisen Parisienne kjøpte jeg i år etter å ha sett den hos blomsterhandleren vår (Fjord'n blomster) i over en måned. Til slutt måtte jeg bare kjøpe den.
Georginer er en av mine favoritter, og i år kom de hvite først. Jeg gleder meg til fortsettelsen.
Til slutt måtte jeg ta med en av rosene som nå kommer for fullt. Akkurat nå husker jeg ikke navnet, men den blomstrer hele sommeren og høsten, og sender ut en herlig duft.

Blant alle de vakre plantene i hagen ......

2010-07-02T19:16:00.010+02:00

...er det vanskelig å velg ut den vakreste.
Men i dag valgte jeg to iriser som ukens favoritter.
Den mørkeste er en gammel Germanica som har vært i hagen så lenge jeg kan huske,
den andre er en jeg kjøpte i fjor høst.
Men selv om jeg har laget liste med bilder av alle jeg kjøpte,
så finner jeg ingen lik denne.
Den var kanskje feilmerket,
men det gjør ikke så mye.
Den er helt nydelig.
Jeg plantet i alle fall 10 nye Iris.
Men alle kommer nok ikke med blomst i år.
Av de gamle mørkeblå,
så må de nok deles,
for to stengler med blomster er det enestejeg får av tre store plante.
Dette er jeg nok ikke god på,
men jeg gir meg ikke,
og før eller siden får jeg det nok til.

Etter en ukes fravær.

2010-06-30T13:58:00.003+02:00

Jeg måtte bare vekk en ukes tid. Men å forlate hage og drivhus midt i vekstsesongen er ikke lett.
Det vil jo helst gå bra med mange gode hjelpere, men likevel .....!
Været har vært helt ideelt for hagen. Mye regn og brukbar temperatur.
Så hagen er faktisk frodig og fargerik å komme hjem til.
Ugresset snakker vi ikke om!
Men det er frodig det også.
På bildet ser vi Løpstikken som har tatt helt av i år også.
Det var vel denne uken jeg skulle klippe flittig av den.
Nå står den klar til å blomstre, og jeg må ut å klippe det jeg bare makter.
De gamle irisene mine blomstrer ved siden av, sammen med en stor akeleie.
Det blir ikke så mange blomster på irisene. Lurer på hva jeg gjør galt.
De gamle liljene, som bygdefolket kalte "Keiserkrone", men som ikke er det, blomstrer også. Blomstene på disse er større enn på mange år.
Flotte så lenge som de står slik som nå.

Drivhusplantene skal jeg ikke si så mye om her.
Bare det at jeg måtte kaste tre Pelargonium.
Og at jeg har brukt nesten tre timer nå i formiddag, og må sette av et par timer i kveldingen også.
Den som var drivhuspasser har nok vært raus med vannet.

Pelliser her og pelliser der, pelliser over alt.

2010-06-20T15:36:00.016+02:00

Om jeg i vinter hadde et svare strev med å stelle alle pelargonene (de bodde i alle huset rom, -nesten), så har jeg nå igjen for det. Nå bor de jo alle (+noen til) i det store nye drivhuset.
Herfra plasseres de ut i hagen og inne i huset alt etter innfallsmetoden.
I et av vinduene på stua har det nå vært Dronning Ingrid som har regjert.

Ute graver jeg sjelden ned plantene. Jeg lar den stå i krukkene, og tar dem inn igjen i drivhuset når de trenger litt ekstra stell.
Noen får seg en tur i en kurv. Denne kan settes litt her og litt der. Til og med på en stubbe.

Noen får være i en sammenplanting, og henge der å dingle i vinden. Noen får stå i midt på et bord å vise seg i all sin skjønnhet.
Og noen står og gjør en stygg murkant usynlig ved drivhuset.

Det er utrolig hvor mange måter jeg kan bruke plantene på når jeg ikke graver dem ned.
Og i drivhuset vokser nye stiklinger av egne og andre sine planter.
Noen frøsådde småplanter som etter hvert skal blir store og fine,
og de som er inne til "reperasjon" etter overdådig blomstring eller noen dager med ruskevær.
Min kjærlighet til Pelargonium øker i takt med antall planter jeg har.

Bakhage og drivhusprosjektet.

2010-06-14T22:53:00.004+02:00

Drivhuset har vært i bruk noen uker, og min flittige ektemann har brukt mye av fritida si på å få orden på området rundt drivhusa.
Vi hadde jo fra før fått et ganske stort område som nå skulle bli til en ny hage med dam. Og midt oppi dette, så kom altså det nye drivhuset.
Da formet noe av det nye hageanlegget seg selv.
Nå er det også mye "hvitt" berg her, og det skal vaskes og forbli uten planter av noe slag.

For å få fraktet vekk alle røttene som lå i bakken, så måtte vi har veg for traktoren. Det kan jo være greitt å komme til med traktor av andre grunner også.
Nå er i alle fall 1/3 av området formet. Men så kommer det som virkelig skaper hodebry. Hva skal vi plante her?
Til venstre på bildet ligger en god jordvoll dekket med duk. Vi snakker om en form for hekk her.
Kanskje Rosa Rugosa eller noe lignende. Noen forslag? Har lyst på noe som blomstrer og dufter.

Rett nedenfor står noen plommetre. Et par av dem skal skiftes ut, og kanskje kommer der et par andre frukttre der. Det står også et par ripsbærbusker i dette partiet.
Men så ville vi gjerne ha noe langs vegen ned mot drivhuset på venstre sida.
Men hva? Stauder, lave busker, eller?
Akkurat her er det godt tilsig av vann, og plantene må tåle litt fuktighet.

Og hva med høgre side av vegen, Der er det en liten kant ned til berget, så plantene må settes mellom steinene i overkant. Her er plass til litt jord, men ikke så mye.

Noen som har ideer. Akkurat nå er jeg ganske så forvirret og usikker. Men må få noe i jorda før ugresset kommer og tar over.

Drivhusglede og litt snop

2010-06-12T16:48:00.004+02:00

I alt det fine været vi har hatt, ble det litt lite stell i drivhuset. Plantene fikk vann, men ellers prioriterte jeg blomsterbed som ventet på oppmerksomhet.
Men så kom regnet. Da er det deilig å stå inne å hage. Skifte potter, binde opp, klippe, ta nye stiklinger og så noen nye frø. Det er kommet både agurk, tomat og paprika på plantene, men ingenting modent enda.

En nydelig klematis har i lengre tid fristet meg hos blomsterhandleren. Helt siden tidlig i mai har jeg gått å sett på den. Men å kjøpe en så dyr plante (hadde ingenplass å sette den heller)som kom til å blomstre av før jeg fikk den i jorda, det nølte jeg med. Men den hadde fremdeles blomster på torsdag (snopedag), og der var fullt med nye knopper. Så da leste jeg på navnelappen. Parisienne ser det ut for at den heter, og blomstre gjør den fra mai/juni til oktober! Blåfargen er bare helt nydelig. Litt mørkere enn på bildet er de med det samme de åpner seg.

I drivhuset kommer den ene pelargonen etter den andre i blomst. Veldig spennende er det når stiklinger jeg har fått, blomstrer for første gang. Dette er en av dem.
Don Chiverton (foredler Brian West)
En utrolig sjarmerende plante. Kjærlighet ved første blikk fra min side.

Når turistskipa kommer er det sommer.

2010-06-10T23:29:00.004+02:00

For noen flotte dager det har vært i det siste! Ingen tvil om at nå er sommeren her. Det er tre ting som gir meg den gode sommerfølelsen bortsett fra været da.
Det er først og fremst frukttrærne som blomstrer. Deretter de lys rosa rododendronene som plutselig åpner seg mot sola. Og så; turistskipa inn og ut fjorden. Jeg går tidlig ut om morgenen. Koser meg med fuglekvitter og deilige lukter fra hagen og naturen rundt. Og så hører jeg at det kommer et større skip inn fjorden lenge før jeg ser det.
Den dagen jeg tok dette bildet, var det strålende sol, men langs fjorden var det litt disig. Ser en godt etter ser man likevel solen glitre i vannet. Senere på dagen kom skipet ut fjorden igjen.
I morgen er det meldt regn, og det er jeg glad for. Håper bare det gir seg fort når det har vannet hagen og skogen en del. Naturen trives ikke så godt uten noen byger av og til.

Farger i steinhagen.

2010-06-07T22:20:00.004+02:00

Jeg sier meg "ferdig" med bedet på berget. Fra nå av må naturen gjøre sitt. Men jeg skal selvfølgelig luke og vatne, men resten må gå av seg selv.
På bilde er det ikke godt å se plantene. Mange er små, og mange gjemmer seg bak visne påskeliljer og tulipaner. Men det "verste" er at mange av dem har farger som gjemmer seg på bildet. Det er i grunn synd, for det hadde vært morsomt å kunne vise "galskapen" i fargevalget mitt. I denne hagen er det nemlig ikke gjort noe for å avgrense fargene. Tvert imot. Her gjelder prinsippet om jo flere jo bedre. Om vi sitter på benken øverst på berget, skal fargene nede i hagen gjøre oss oppstemte og glade. Og sitter vi i en god stol og slapper av der nede, så skal alle fargene omslutte oss å bidra til at sansene våre nyter hvert sekund. Inn i mellom blomstene finnes lavendel, mynte, gressløk, salvie, karriurt og sitronmelisse. Akkurat nå er det syrintreet på baksiden av berget som sender ut himmelske dufter. Og snart kommer rosene også.
Jeg ble ganske fornøyd med roten jeg fylte med takløk og en Fuchsia. Den er blitt et blikkfang på murkanten.

Det går altfor seint.

2010-06-03T11:36:00.003+02:00

Men det er ikke viljen det står på. Ekstra jobb, hagelagsdag, selskap og handel tar av tida jeg vanligvis bruker i hagen. Alt er jo både nødvendig og kjekt når det kommer til stykket, men med bedet på berget går det seint.
Men jeg ser at det hjelper å ta bilder for å få en oversikt..
Nå har jeg tatt bilde fra toppen av berget. Sitter jeg på benken der oppe så ser jeg ned i hagen og utover Hardangerfjorden mot Rosendal (se bloggtittel m/bilde).
Jeg ser at jeg enda ikke har tatt vekk den blå krukken som jeg bruker til avleggere selv om mesteparten av plantene er satt ut. Jeg ser at berget ikke har fått sin årlige gjennomgang med høytrykksspyleren, Jeg ser at jeg manger de runde store steinene som jeg plasserer i bedet etter luking. Og jeg ser at det enda er plass til flere planter.
Kanskje ordner det seg på søndag. Da har jeg en hel fridag å ta av.
På handletur (jaktet på selskapsklær) måtte jeg innom "tingtangogsmåtteri-butikker". Det er ikke til å unngå. Og da fant jeg disse to småfuglene som passet så inderlig godt på peishylla i hagen. Mens det jeg egentlig så etter var en froskeprins.

Og så kom den!

2010-05-31T22:46:00.002+02:00

Varmen og sommeren. Det blei bare bedre og bedre jo lenger inn i helgen vi kom.
Og så fikk jeg sette ordentlig i gang med utplanting og koselige gjøremål.
Noen ting må gå gradvis her hos meg. Et slikt prosjekt er blomsterbedet på berget i Steinhagen.Det er murt kant langs berget. Som ekstra sitteplasser når vi er mange. Men også for å kunne sette fra seg krukker og kurver med blomster.
Her i kanten kryper en mispel, og fanger opp barnåler, mose og annet som kommer trillende ned fra berget. Mispelen holder også litt jord på plass.
Litt oppe i berget er en liten "dump", og der samlet det seg alt mulig.
Så et bed som følger kanten skrått ned mot rosebedet passer her.
Jeg begynte i fjor, og det ser ut til at alle plantene her har klart seg.
Nå holder jeg på med fortsettelsen.
Det ser nok litt rotete ut, men holder været seg så blir jeg ferdig til helgen.
Mye av "rotet" er forresten avleggere fra i fjor. Slike jeg enda ikke vet hvor skal settes ned.
Arbeidsledig jeg? Nei ikke på lang tid enda.

Vi venter på varmen.

2010-05-28T00:02:00.004+02:00

Plantene strekker seg og vokser selv om det er temperaturer om natten nesten ned mot null grader. Men de er litt motvillige. Plantene altså. Ser nesten ut som om de kniper igjen litt.
Kanskje det er derfor vi har hatt både ranunkler, påskeliljer, perleblomster og tulipaner stående i blomst så lenge. De liker jo kulden.
Det er i hvert fall på grunn av temperaturen at det går så tregt med å få plantet i de nye bedene her i hagen. Jeg utsetter det gang på gang.
Tenker at både plantene og jeg vil ha det litt varmere i jorda. Men vi kan jo ikke vente i all evighet. Derfor har jeg bestemt meg for at i morgen skal jeg gjøre en innsats. Selv om nattetemperaturene er varslet ned i 3 grader, så må jeg nå ta sjansen.
Georginene har røtter som sprenger pottene. Og de sommerblomstene som enda står i potter, har sluttet å vokse. Avleggere som jeg tok av staudene i fjor, står også i stampe.
Sånn kan vi jo ikke ha det. Jeg må få oversikt over hva jeg har, hva som mangler, og hvor alt skal være.
I drivhuset vokser og trives det meste. Og i dag kom pakke fra Zimtrade med noen småplanter. Det var paprika, chilipepper og physalis.
Det kom også neon fresia-knoller som gave. Og gaver skal man jo stelle pent med. Så i morgen må jeg plante dem.
Hadde noen gamle frø av lin som jeg vil prøve om det er liv i.
Og hva med den lange stengelen som plutselig kom opp i potten med den store liljen min. Lurer på om det er en avokadostein som spirer.
I vinter sådde jeg også noen staudefrø som ikke har spirt før nå.
Endelig er det liv å se, og i løpet av helgen må jeg prikle dem.
Tenk, alt jeg har å se fram til denne helgen!
Kommer ikke til å sove lenge i morgen tidlig jeg, når så mange gleder venter på meg i hagen og i drivhuset.
Godt jeg har gjort noe av jobbrelatert arbeid unna alt.

Jeg elsker drivhus!!!

2010-05-24T12:13:00.005+02:00

Dette er enda bedre enn jeg hadde trodd.
Lurer på om jeg skal flytte senga mi ned i det nye drivhuset!
Men jeg får vel vente å se det an litt.
Enda er ikke alt ferdig, men mesteparten av plantene (hovedsaklig Pelargonia) er kommet ned på benken(e).

Forresten er det fremdeles ca 40 planter igjen inne, men noe må ut av drivhusa først.
Sommerblomstene jeg har sådd er allerede satt ut.
Ikke alle er kommet i jorda enda, men de står i alle fall ute.
Nå i Pinsen har det handlet veldig mye om drivhushagen. Hvordan plante, gå, ta vare på og utnytte område rundt drivhusa på en fin måte.
De siste åra har her ikke vært gjort noe. Bærbusker har fått gro som de ville, og det samme har Løvetann og Skvalderkål. Derfor må mye dekkes til med duk.
Som gangstier skal vi bruke heller. Og vi er i gang.

Tid for å nyte.

2010-05-21T22:11:00.006+02:00

I dag har jeg endelig tatt meg tid til å nyte mai-hagen.
I det siste har det handlet stort sett bare om drivhus.
Men i dag har jeg faktisk luket litt ugress, plantet i et par ampler og i en krukke.
Og sittet rett opp og ned i en stol og sett på fargeprakten i hagen.
Det er utrolig hvor ideene myldrer fram når jeg etter en liten høneblund i en hagestol våkner i kveldsolen til fuglekvitter.
En liten fotorunder hjelper også på. Ideene blir ikke ferre.
Bare lommeboka er like uberørt og tom som før i dag.
Så i morgen skal jeg ta vare på avleggere fra i fjor, og få dem ned i god jord. Først ta vare på det har, så kjøpe nytt.
Det er foresten på tide å plante ut noen av de selvsådde sommerblomstene også.
For nå må det da endelig være varmt nok.

Jeg valgte ut de lyse fargene til bildene i dag, selv om det er de gule og røde løkplantene som enda dominerer.

Vanskelig å konsentrere seg på jobb.

2010-05-18T21:42:00.003+02:00

Det har vært en kjekk og travel helg, men det ble ikke tid til å tenke hverken hage eller drivhus.
Derfor var det ikke til å unngå at jeg på jobb i dag hadde en tendens til å miste konsentrasjonen for å drømme meg litt vekk i alt jeg skulle gjøre når jeg kom hjem.
Drivhuset er ikke helt ferdig enda, men vi har fått opp arbeidsbenk langs hele ene langsiden, og jeg fikk satt inn en mengde planter. Og så; i dag kom sola!
Det betyr jo vanning. Jeg bar på vann og ryddet litt, og inn i mellom kostet jeg sand mellom hellene.
Hver gang jeg trodde jeg var ferdig, så måtte jeg til med mer, og mer, og ....
Plutselig kjente jeg at jeg var besvimelsen nær, og først da ble jeg oppmerksom på den intense klamme varmen.
Etter en liten hvil og noe å drikke kunne jeg fortsette.
Men nå gikk jeg ut inn i mellom for å se litt på hvordan vi kan utnytte området rundt drivhusa.
Mellom husa har jeg lagt litt dekke for å ta knekken på torv og ugress. Her må det kunne lages bed lags murkantene med betongheller mellom. Lengste murkant her er vel 4 meter, men vender mot nord (ca). Det er ikke alt som vil trives her.
Motsatt side vender mot sør (ca) og mot fjorden, og her tror jeg det blir veldig lunt samtidig som det vil få mye sol.
Her ender jorden mot berg, og fra før står her et par solbærbusker og et plommetre.
Kanskje det kan bli en benk , en sti i betongheller og roser nærmest drivhuset, og så noen lave busker ned mot berget.
Stien fram til drivhuset er allerede lagt med betongheller som gulvet i drivhuset. Men den må tas opp igjen et stykke foran drivhuset, ettersom vi ikke får døra helt opp. Vi var nok for snare med å legg hellene.
I kanten mellom hellene og den grønne plenen har jeg lyst til å plante Lavendel. Jeg får se hva som faller i smak hos samarbeidspartneren også. Han skal jo også ha litt å si.
Når jeg nå sitter her og skriver, så innser jeg at jeg ikke fikk gjort så mye som jeg hadde tenkt i dag. Så nå lurer jeg på hvordan det vil gå med konsentrasjonen på jobb i morgen. Kanskje like elendig som i dag?

Drivhus for alle penga!

2010-05-15T08:20:00.004+02:00

Og så var det her! Drivhuset vi hadde bestilt fra Gartnerteknikk.
En tilhenger full av pakker. Deler som skulle settes sammen til drivhuset vi ønsket oss.
Og noe stort problem skulle vel det ikke være med en god monteringsanvisning.
Om man bare leser den FØR man begynner, og ikke etterpå.
Første dagen var tre av guttene her sammen med sin far.
De begynte monteringen uten å høre på mor sine protester angående det å følege anvisningen nøye.
Les også det med små bokstaver, samt side 1 og 2 skulle være et godt råd.

Vel! Det er ikke så mye mer å si annet enn at etter to dager med ordentlig innsats fra mange, så er huset oppe.
Det er mye arbeid enda, men nå ser vi hvordan det vil bli.

Sterke farger om våren..........

2010-05-09T12:57:00.016+02:00

.....og enda er de ikke på det sterkeste her hos oss. Som oftest er det tulipanene som dominerer angående farger, men det er bare noen få som blomstrer enda.
Bjørka er heller ikke helt utsprunget, så den er enda nesten gul på farge.De siste dagene har jeg latt de største Pelargonene og sommerblomstene få lufte seg på dagtid.
Men så lenge natta er kald, må jeg bære dem inn til kvelden.
Og jeg må sikkert fortsette med det noen dager til.
Bildene i dag er av to riktblomstrende Pelargoner.
Den ene vet jeg ikke hva heter,
men den lilla som egentlig er rosa,
heter Black Velvet Rose.
Og der er problemet; fargen.
Ingen tvil om at blomsten her er rosa, men når jeg tar bilde av den blir den lilla.
Det er så stor forskjell på den virkelige fargen og den som kommer fram på bildet, at jeg har måttet sjekke flere ganger. Bladene på bildet er forresten av oliventreet mitt.. Og så er det samme kamera jeg har brukt når jeg tar bilde av den blå fjorden.
Jeg kjørte langs Hardangerfjorden og stopper ved en foss der vannet går omtrent rett i fjorden.
Her er fjorden nesten alltid knall blå.
Mens den lenger inne, der elvene fra breene kommer ut i fjorden, kan være helt grønn.
Og denne gangen gjengir kamera den riktige fargen. Dette er mer enn hva jeg forstår.
Jeg trøster meg med at det ikke er meningen at jeg skal forstå alt.

Det blir ikke mye gjort .......

2010-05-04T22:23:00.002+02:00

selv om jeg gjør noe hele tiden. Hver ettermiddag blir det litt luking, mye ompotting og vanning, litt husarbeid (veldig lite), litt øving (marsjer og nasjonalsanger) og mye dill.
Men selv om kveldene er lange og lyse, så er det så kaldt at når sola begynner å stå lavt, trekker jeg innomhus. Jeg rekker heldigvis å ta noen bilder i hagen. Enda er det mest gult der ute.
Påskeliljene er riktblomstrende og holder seg godt i kulden.
Mens Stemorsblomstene jeg har satt ut, ser noe pjuskete ut.
En potterose får lufte seg litt hver dag, men må inn om kvelden.
Ranunklene derimot stortrives med den lave temperaturen. De er flotte!
I går mottok jeg en Award fra "Lindas Hagedrømmer". Og en gang i April fikk jeg en fra Røsslyng med "Småsnutter fra et ugressparadis". Jeg er veldig glad for begge, men gjør ikke mer ettersom jeg allerede har sendt den samme videre før. Viser tilbake til den her. Som sagt så setter jeg stor pris på oppmuntringen fra disse to bloggene som jeg ofte er innom. Ikke alltid rekker jeg å skrive noe, men koser meg med å lese. Slik er det med mange av dere andre også.
Forresten må jeg si tusen takk til dere som hjalp meg med den ukjente busken (Tybast) i et tidligere innlegg. Giftig men vakker. Og takk til dere som legger igjen en hilsen på bloggen min. Det er kjekt å ha så mange å dele hagegleden med.
Håper dere alle får noen fine vårdager framover.

Ikke bare drivhus, men ....

2010-04-30T09:17:00.002+02:00

Nei det handler ikke bare om nytt drivhus. Det handler også om det som er rundt, og mulighetene som plutselig dukker opp. Helt riktig er det vel ikke at de bare dukker opp, men i alle fall har jeg ikke sett dem så godt før.
Jeg mener "drivhushagen".
For det handler jo også om at hele dette området blir forandret.
Før i tiden (for ca. 15 - 20 år siden) var det kjøkkenhage her. Så tok naturen selv over noen år, da livet mitt handlet mer om studier og lang veg til jobb enn hage.
Deretter ble det plen helt til mosen tok over. Og nå er det igjen tid for noe nytt.
Og i dag er dagen for planlegging. Noen tanker har jeg allerede gjort meg, både for dette området, og for det som skal bli hage nedenfor. Merk; der hvor drømmen om "den lille dammen" ble til en stor tomt.
Nå ser det slik ut som på bildene. En skikkelig arbeidsplass. Når det om noen timer er blitt varmere ute, og jeg er ferdig med dagens jobb, da sitter jeg på murkanten med en kaffikopp og hodet fullt av ideer. Jeg gleder meg.

Pelargoner i overflod inne, men nå vil de snart ut.

2010-04-28T18:09:00.003+02:00

Men kanskje ikke akkurat denne. En veldig søt stjernepelargon.
Jeg fikk en stikling i fjor høst, og den rotet seg og vokste så fort at jeg selv kunne ta stiklinger av den tidlig i vår. Den heter Charmay Curls.
Den gang visste jeg ikke hva den hette, men med hjelp av "Pelargonium oasen" klarte jeg å identifisere den. Den blir nok ikke den første som blir satt ut i vår. Kanskje blir den satt i drivhuset en periode.

I fjor sommer "stjal" jeg stiklinger hos alle vi besøkte, til og med fra krukker og kar utenfor butikker og kafeer (jeg gjorde det med omtanke). Og alle overlevde de fjorten dagene vi var på reise (selv om det av og til bare var så vidt).
Nå er alle blitt til små planter, men bare noen få er kommet med blomster av dem.
Det blir derfor veldig spennende i tiden framover.

Fra helg til helg.

2010-04-25T16:40:00.008+02:00

Det går bare så uendelig fort.
Uka har ikke før begynt før helga er over igjen.
Mye blir gjort, selv om også mye blir glemt i farten.
En ting er i alle fall sikkert; våren er her tross skiftende vær og mye kulde.
Grunnen til det nye drivhuset begynner å komme i orden, og rundt omkring meg på alle kanter dukker etterlengtede planter opp.
Og alt ugress også. Er det ikke rart hvor livskraftig alt ugress er?
Det blir også flere og flere deilige stunder der jeg sitter på murkanter og ser vårens gleder dukke fram.

På hagevandring hos de unge.

2010-04-18T11:30:00.004+02:00

Den yngste av barna våre og samboer kjøpte et gammelt hus for noen år siden.
Så mye hage så jeg ikke med det samme. Bare et stort tuntre og en masse Eføy.
Men ungdommene trives i hagen sin, og etter hvert "dukker det fram" både busker og blomster.
Det vil si; noe er der fra før, bare veldig overgrodd, og andre ting planter de selv.
En vårlig hagevandring ga mange god synsinntrykk.
Her er noen av dem. Men hva heter denne busken med rosa blomster?
I kjelleretasjen har de nå laget leilighet til utleie, og villnisset av busker og trær utenfor er ryddet og stelt, så nå får også leieboerne egen hage.
Ferdig er den ikke, men godt i gang er halvt gjort.
Det blir spennende å se hvordan de får den til.

Om å vise selvbeherskelse og om små blå gleder.

2010-04-14T21:20:00.004+02:00

Herlige dager med sol må tilbringes på jobb,
men når ettermiddagen kommer kan jeg fortsette ryddearbeidet i hagen.
Det er rikelig å ta av, og smått om senn blir hagen gjort klar til den virkelige våren.
Jeg mener vår med netter uten frost.
For enda er det kaldt når sola går ned.
Helt til i underkant av 0 grader,
og værmeldingen lover ikke så mye bedre på en stunde enda.

Da er det snakk om å vise selvbeherskelse når jeg gjennom vinduene på jobb ser rett bort på uteplassen til blomsterhandleren.
Der kommer det stadig nye fargeklatter som frister. Og i hagen er det jo nå god plass til litt "snop". Det hadde til og med gjort seg fantastisk bra med noen Stemorsblomster i hvert fall inn i mellom alle påskeliljene som nå kommer som små raketter opp fra vintersøvnen.
Men jeg vet at jeg like godt kan vente en uke eller så, for enda vet jeg ikke hvor det er trygt å spa.
De små spirene er jo ikke alltid like lett å se sånn med en gang.
Selvbeherskelse er ikke min sterke side når det gjelder blomster. Men jeg prøver, - hver dag.

Så har jeg meg en liten hagevandring før jeg tar kvelden inne, og ser alle de små gledene som dukker opp på de mest uventede steder. Og til slutt må jeg innom det lille drivhuset for å se om små og litt større planter har det godt.

Hvorfor Pelargonium?

2010-04-10T18:29:00.001+02:00

Ja hvorfor akkurat Pelargonium? Jeg har fått det spørsmålet mange ganger. Gjerne etterfulgt av: Det finnes jo så mange andre planter som er fine. Dessuten, lukter de ikke litt ekkelt?
Men det er ikke vanskelig for meg å forklare hvorfor jeg liker Pelargonium så godt.
Den har jo vakre blomster i nydelige farger,
Bladene er spennende og varierte, og noen dufter fantastisk godt (og noen litt ekkelt om man kommer borti dem :-)).
Men det har vel også noe med hvor anvendlig den er; inne og ute.
Og hva med nostalgien. Det er var jo den planten bestemor hadde i sine vinduskarmer. Planter som overvintret noe pjuskete i en nordvendt vinduskarm i et litt kaldt rom, eller bakom en gardin på stuen.
Planter som vår, sommer og høst stod der med den ene blomsterklasen større enn den andre i rosa, hvit og rødt. Nå er det jeg som er bestemor med vinduene fulle av Pelargonium. Så spørs det om barn og barnebarn blir smittet av pellis-feber, eller om de får mer enn nok av dem her hos oss.

Solskinn, Pelargonium og Award

2010-04-09T18:48:00.001+02:00

Det er fantastisk deilig å se sola igjen.
Selv om det ikke er så varmt ute, så skinner den gjennom vinduene på alle mine små og store planter.
Særlig Pelargoniumen ser ut til å trives, for nå kommer de med blomster i tur og orden.
Da får jeg hjelp til å finne de riktige navnene også.
Jeg har måttet skifte potter på en del av pellisene, og da må jeg være ekstra forsiktig med vanning.
Som oftest er det der jeg synder mest.
Jeg gir de små plantene altfor mye vann, og så drukner de nesten.

Så har jeg fått en ny Award. Denne fikk jeg fra Mette på bloggen Loftsalget.
Å motta denne innebærer
- at jeg må kopiere den over til min blog
- lenke til den som har gitt meg den
- fortelle 7 (interessante) ting om meg selv
- sende den videre til 7 andre bloggere.

Å fortelle 7 interessante ting om meg selv? Jeg får gjøre så godt jeg kan:
- jeg vokste opp med nordavind om ørene og måseskit i håret (Ålesund)
- bor i en skog med utsikt til Rosendal (over fjorden)
- har mann, 5 barn, 3 "svigerbarn", 2 barnebarn, 2 katter og en hund
- elsker jobben min som bibliotekar
- liker nesten all slags musikk
- har flere hobbier en jeg rekker over
- spiller Euphonium

Så må jeg sende Awarden videre til 7 andre blogger. Denne gangen blir det: Bjørg's Garden - Maritas hage - Hagen på Granheim - Blomsterguri - Furulunden - Solsiden og Anitas puslerier

Håper dere alle fortsetter å skrive på bloggene deres, så jeg kan kose meg med fine bilder og spennende lesing.

Våren i blått og drivhus(drømmer)

2010-04-07T22:27:00.004+02:00

Det var deilig å komme hjem fra jobb mens det enda var dag, og så bare hive seg rundt for å gå ut i hagen til litt vårarbeid.
Middagen fikk bare vente.
En time i hagen måtte jeg vel kunne unne meg uten problem.
Det gjorde godt!
Jeg fikk begynt så vidt med et av bedene, der jeg til min forundring fant ugress allerede.
Forsiktig tok jeg litt i det øverste laget. Tror nemlig ikke det er tint skikkelig. Så jeg fjernet noen ødelagte greiner fra rosene, og dro litt ekstra jord rund dem. Jeg skal ikke klippe dem ordentlig på en stund enda. Det er enda fare for frost.
Prosjekt "Nytt hageområde" og "Nytt drivhus" er på gang.
Vi må legge om tilkomsten litt, og det tar en av sønnene seg av med gravemaskin.
Det må nok litt gravemaskinarbeid til for å få tomta klar for drivhuset også. Og så står grunnarbeidet før tur. Mye å gjøre før "drømmen" er på plass.
Men jeg sår og planter inne og i det gamle minidrivhuset, og gleder meg over plantene som vokser og trives.
Partneren spør hvordan jeg i alle dager kan tenke planter før drivhuset i det hele tatt er påbegynt!
Det er vel ikke noe problem. Jeg har fyllt det opp mange ganger allerede. Kan se for meg både blomster, paprika, tomater og agurker og diverse annet.
Til stor forundring for han som bare tenker "såle", isolasjon, mur osv.
Som vanlig er det han som studerer og funderer og løser problemer.
Mens jeg, - jeg bare drømmer. Herlige drivhusdrømmer.

Nå har han sagt STOPP!

2010-04-03T13:08:00.003+02:00

Og da mener han at nok er nok av "plantestyr" inne.
105 planter på stua, rekke på rekke med spirer
og forvokste agurk- og tomatplanter på kjøkkenet,
og i alle vinduskarmer ellers i huset.
Så nå har vi likevel tatt i bruk det gamle drivhuset.
Og selv om vi "fyrer for kråkene" når vi har på varme,
så får det gå som det går.
Jeg får bruke noe av denne herlige dagen til å bære ut det
som jeg tror kan klare seg der ute. Resten må jeg i hvert fall få vekk fra kjøkkenet.

Og så er det resten av Georginene som må i jord. Forkultur i litt dype potter er helt nødvendig for å få flotte planter i sommer.

Til slutt denne deilige soldagen; en liten hilsen fra vårhagen. Snøklokker.

Påske i hagen

2010-04-01T15:58:00.001+02:00

Å gå en runde i hagen på jakt etter "solstråler" er fint nå når det har sluttet å regne. Og når sola til og med tar seg en titt innom, da er det herlig. Ønsker mange deilige glimt av vår for alle hagebloggere denne Påska.

Vinteren slipper ikke taket......

2010-03-29T19:46:00.017+02:00

og nå snør det igjen.
Men det legger seg ikke, og jeg vet at om et par dager er det bedre igjen.
Siden det snart er April så vet vi jo at været er skiftende.
Sol og regn og gjerne snø på en og samme dag,
men i lavlandet er det uansett vår.
Inne blomstrer det i gull og gult, litt rosa og blått.
Og snart står pellisene i blomst også.
Til nå er det bare en plante som har åpnet blomsterklasene sine,
men mange står med knopper.
Vi har mye å glede oss til både ute og inne.

Endelig tid til litt hagearbeid

2010-03-27T19:13:00.012+01:00

I dag har jeg kost meg med litt pynting både ute og inne. Endelig har jeg tillatt meg selv å bruke gult.
Prøver å spare fargen så lenge som mulig fram mot Påske, men nå er det jo det straks.
Litt pynt inne er det også blitt.
Særlig med planter og avskårne blomster.
Fristelsen blei for stor hos blomsterhandleren.
Jeg tok helt av! Klarte rett og slett ikke stoppe.
Det er akkurat som når man går inn i en garnbutikk.
Like håpløst, og like dyrt. Men herlig!

Hagen ser akkurat så rotete ut som den skal etter at snøen har smeltet. Men jeg måtte jo begynne en plass, og tok hagesaksa for å klippe vekk det meste av den ødelagte Kryp-beinveden. Den var blitt uhyggelig stor og ruvende, så jeg lurer på om ikke hjorten har gjort oss en tjeneste.
Litt annet blei klippet vekk også, og rusk fjernet. Og da så jeg alt som har tenkt seg opp av jorden i dagene framover.
Jeg har selvfølgelig glemt hva jeg satte ned av nye løker. Så dette blir spennende.

Utrolig hvor fort dagene flyr

2010-03-24T19:36:00.003+01:00

Den ene dagen ligger snøen som et lokk over hagen,.
Vi stønner og bærer oss, og lurer på hvor våren blir av.
Og så plutselig er det bare noen snøflekker igjen her og der, og en etterlengtet hage dukker opp.
Men hvor er alle snøklokker, krokuser og påskeliljer jeg ventet å se?
Jeg ser ikke mye til dem!
Derimot ser jeg brukne greiner på rosetre, einer og rododendron og mye annet.
En knust krukke jeg glemte å ta inn før vinteren,
lyktene som skulle lyse opp rundt juletider,
men som snødde ned før vi våknet 19..desember.
Lurer på om noen av dem virker enda?

Men når jeg ser etter, så er jo Timian like grønn som i sommer,
og plantene på berget har ikke tatt skade av snøen!
Inne er det kommet nye skudd på oliventreet mitt.
Jeg jubler.

Og i morgen er det torsdag, og jeg kan gå i blomsterbutikken etter snopet mitt.
Forrige torsdag ble det liljer. Men nå er det tid for gult. Tror jeg.

Ingen tvil! Vår i sikte!

2010-03-15T17:33:00.003+01:00

Det har sikker alle dere andre også merket på en eller annen måte.
Selv om det snør, og det går seint hvis vi skal måle det i minkende snømengde.
Men i vinduskarmene mine kommer Pelargonium med knopper.
Knopper som jeg må fjerne om plantene virkelig skal bli fine.
Men pellis-blomster er jo kjempefine avskåret sammen med for eksempel nelliker.
Så jeg lar dem få åpne seg før jeg kniper.
Og de havner ikke i komposten!
Jeg vet ikke hvor flinke dere andre er til å passe på at stiklingene får navn,
men jeg er i hvert fall helt håpløs.
Enda har ikke jeg funnet den ideelle måten å holde orden på.
Mine hjemmelagde skilt forsvinner nemlig.
Ikke bokstavlig, men plutselig ligger de på bordet der jeg skiftet jord,
eller det er kommet to i en,
eller jeg trekker meg selv i tvil og finner ut at "noe" er feil,
og da blir det i alle fall feil.

Her er tre som må få nye skilt. To er duftpelargonia og den i midten heter noe med Apricot - tror jeg.
Kanskje heter den ene Lady Grey og den andre Rober's Lemon Rose. Kanskje.

Torsdager er snopedager

2010-03-12T10:04:00.011+01:00

Torsdager er langdag på biblioteket,
og på torsdager er alltid blomsterbutikken "rett over" full av friske, nye planter og avskårne blomster.
Jeg innså fort, da jeg begynte i denne jobben,
at fristelsene kom til å ødelegge min økonomi om jeg ikke tok kontroll.
Og kontroll tok jeg ved å velge torsdager som snopedag i blomsterbutikken.
Noen ganger blir det avskårne blomster, og av og til planter.
Jeg overlater det til øyeblikket.
I lunsjpausen går jeg inn og lar inntrykkene synke inn.
Og så blir det handel etter innfallsmetoden.
Ikke tenker jeg interiør, ikke hva "snopet" skal oppbevares i,
ikke farger, ikke noe annet enn øyeblikkets innfall.
Begynnelsen av Februar var det tulipanene som dominerte.
Så fikk jeg et innfall med nelliker,
og forrige uke var det en rosa Ildtopp som tok pusten fra meg.
Denne uken blei det Afrikalilje (Ornithogalum Dubium)
Det kjekke med denne innfallsmetoden, er at jeg trenger litt tid til å finne den rette plassen for innkjøpet.
Jeg kan skifte vaser og potter og plassering opptil flere ganger,
bare for å la herligheten komme helt til sin rett.
I går kom jeg for sent hjem til å begynne på denne operasjonen.
Og i dag må jeg komme i gang med kontorarbeidet mitt,
og noen timer utendørs i et litt (mindre vinterlig) vårlig vær.
Men så har jeg jo ettermiddag og kveld,
og i tillegg en lang lørdag foran meg.
I morgen skal jeg forresten stelle fint med alle pellisene mine,
og skifte jord på morplantene.
Så mye å glede seg til!! ! Det lover godt for helgen.

Dyre- og fugleliv på terrassen

2010-03-03T22:17:00.002+01:00

En liten Mars-hilsen fra terrassen.

Det er da noen som nyter stunder med sol.

Det vil nok ta tid

2010-02-28T16:15:00.004+01:00

For et nydelig vær vi har i dag.
Fortsatt kaldt, men med strålende sol.
Jeg har funnet ut at jeg skal måke litt i steinhagen,
og ordne meg en liten plass hvor jeg kan sitte å vente på våren.
Det er lettere sagt en gjort, men jeg kommer meg et lite stykke inn i hagen.
Jeg finner meg også en stol å sitte på mens jeg lytter til fuglene.
Det er mest meiser jeg hører, og noen svarttroster.
Når jeg sitter der, innser jeg at det kan ta litt tid før jeg vil se planter og jord i alt det hvite.
Vanligvis er det jo mars som er den verste snømåneden her.

Men i vinduskarmen har Pelargonia begynt å sette blomster.
Og jeg bør nok knipe dem av så plantene kan bruke energien sin på å bli tett og kraftig før de setter blomster.
Det er bare så fristende og se blomstene; farge og fasong.
Det er de rosa som kommer først.
Det slår aldri feil.
Min gamle påskekaktus har også kommet med blomster.
Men den blomstrer minst tre ganger i året, så det er ikke overraskend.

Tulipaner med løfte om vår

2010-02-21T07:46:00.000+01:00

En bloggvandring hos de "hagegale" en søndags morgen viser at vi er mange som ikke bare tenker på den kommende våren ute. Men også nyter den vi kjøper hos blomsterhandleren.
Eller får av våre kjære.
Det blei en del tulipan- og rosebilder forrige uke etter "kindereggsøndagen".
Og de er flotte! Særlig tulipanen som kommer i alle farger!
Etter en tur ute i hagen i håp om å se tegn til at snøen ville smelte i sola, gikk jeg inn og tok bilder av tulipanene i stedet.
Med og uten blits, og med for forskjellige innstillinger.
Ingen av bilda gjengir helt nøyaktig det øyet ser, men det er jo ikke nødvendig heller.
På torsdag er det ny snope-dag i blomsterbutikken. Kanskje er det kommet nye farger da..
Og så blir det foto-helg igjen. Jeg er nemlig dørgende lei av å fotografere snø!

Hvor skal du gjøre av alt?

2010-02-18T00:00:00.003+01:00

Det spørsmålet er det flere i familien som stiller meg.
For nå er det tid ikke bare for å så, men også ta stiklinger.
Og det skal skiftes jord på plantene innomhus.
Kjøkkenbenker, vinduer og diverse bord er fulle av "plantestyr".

I morges kl. 06 stod jeg ved kjøkkenbenken å plantet om stiklinger av St. Pauli før jeg gikk på jobb..
I fjor sommer fikk jeg tigget meg til noen blad under et besøk hos tremenning Marit i Ørsta.
Tre blad er blitt til 13 små planter.
De tre bladene er nå satt ensomme tilbake i en potte sammen med noen nye i andre farger.
Jeg kan jo ikke kaste friske fine blad!

I ettermiddag priklet jeg tomat- og paprikaplanter, og sådde blomsterfrø.
Kan jo ikke glemme at det snart er vår selv om det er OL!
Det er forresten veldig kjekt å ta stiklinger av Pelargonia også.
Nå strekke de seg mot lyset.
Jeg klipper og klipper, og stikker greinene i en vase.
Denne står på kjøkkenbordets mørkeste plass, og hver gang jeg skifter vann
titter jeg på stilkene for å se om det er synlige rottråder.
Og det er alltid noen. Da er det til med potter og jord igjen.
Herlig!

Lurer på om det ikke snart er vår, -

2010-02-09T23:31:00.016+01:00

-og hvor ble det av katten?
Jeg kom meg fram til drivhushet, og jeg kom meg inn.
Men så var det slutt.
I min iver etter å komme meg fram til drivhusdøra, lot jeg Chitor springe løs rundt meg.
Det vil si; han sprang ikke. Han ålte seg oppå snøen.
Og jeg følte meg trygg for at han ikke kom seg noen veg.
Fuglene satt i trærne og på foringsplassene rundt meg.
Og noen kvitret så lystig at man skulle tro det var vår.
Jeg var strålende glad for å oppdage at under snøen der er vinteren i ferd med å slippe grepet.
I alle fall der det er heller og stein under.
Men så skjer det som ikke skal skje.
Chitor får øye på en fremmed katt,
og klarer å skremme den 15 - 20 m opp en furulegg nesten uten kvister.

Til slutt sitter den oppe mellom greinene i furukrona.
Der sitter den enda når mørket kommer
Jeg fortviler, og synest veldig syndt på den stakkars pusen.
Det hjelper ikke at alle mannfolkene forteller meg
at den kommer seg ned så snart det blir mørkt. Stakkars pus!
Og fy meg som har latt Chitor få leike seg i snøen.

Drivhuset skal fram i dagen.

2010-02-07T09:04:00.005+01:00

Nå har det vært minusgrader og hardpakka snø rundt og på drivhuset i to måneder.
Men med et par plussgrader og noe oppbløtt snø, skal det gå an å få spadd seg veg inn i dag, -tror jeg.
Nå har det seg slik at inngangen til drivhuset ligger slik til at det ikke har vært mulig å få til måking med traktor.
Og dermed er dette ikke blitt prioritert.
Hvem snakker om drivhus når det er mer enn 200 meter privat veg
og et stort tun som skal måkes?
Men i dag, søndag, da skal jeg ta spaden fatt.
Etter at plussgradene dukket opp denne uka, har jeg ikke hatt en ledig stund.
Dermed har det ikke blitt tid til hverken det ene eller det andre.
Og i går var det lørdagsåpent bibliotek, så da gikk den dagen også.
Men i dag!

Bildene er ikke fra sånn som det er i dag,
Her er nok mer snø enn dette.
Men jeg skal ikke ut å ta nye bilder før jeg begynner.
Da glemmer jeg bare måkingen, og ender som fotograf i stedet.

Når det ene drar det andre med seg

2010-01-31T10:38:00.003+01:00

Det lille drivhuset vårt arvet vi etter svigermor
da hun ikke lenger klarte å gjøre seg nytte og glede av det.
Og snart er det 20 år siden.
Det har vært til stor fryd og en del frustrasjon.
Frustrasjonen ligger i at det har vært altfor lite.
Vi har jo lyst til å bruke det til mer enn noen tomat- og agurkplanter.
Nå er det også to druestokker (enda unge) her inne, og jeg har fått plass til både basilikum, persille, paprika og litt annet.
Men vi er skjønt enig i at det er for lite.
Og så kommer januar igjen! Med en ubeskrivelig trang til å så frø av alle slag. Og kjøkkenet flyter, vinduskarmer over hele huset blir overlesset med krukker og kar. Og ideene flagrer.
Midt oppe i alt dette er det en bruker av biblioteket som bestiller boken "Drivhusdrømme" av Claus Dalby. Og jeg må bare titte litt. Låneren skjønner at jeg er solgt, og er så generøs at hun ber meg låne boka noen dager (hun har likevel ikke tid å lese denne helgen), så tar jeg den med hjem. Det har jeg gjort, og nå er jeg ikke "nedpå" i det hele tatt.
Hva med å sette opp et nytt drivhus i overgangen mellom Bakhagen og det nye hageområdet? Hvor, hvordan, hvor stort, hvor dyrt, hvilken stil osv.
Nå tar jeg av igjen!

Meksikansk ovn i hagen

2010-01-28T07:50:00.008+01:00

Et ønske jeg hadde lenge (en hel hagesesong) var en slik meksikansk ovn.
Gang på gang hadde jeg sagt til min gode samarbeidspartner at en slik måtte vi ha.
Men nei, der møtte jeg ingen forståelse.
Argumenta var mange for at dette ikke var noe tess.
Den varmet sikkert ikke noe,
den veltet sikkert bare vi så på den, den var bare i vegen, den ville sprekke osv.
Så en dag jeg satt i "Busskuret" (og frøs, sendte jeg sms til en av sønnene jeg visste ville passere et hagesenter i løpet av dagen: STOPP og KJØP ovn.
Han så gjorde. Bilder med mobilen sendt fra hagesenteret til frossen mamma hjemme i hagen, en samtale og ovnen var min.
Angret på det kjøpet har vi aldri gjort. Ovnen gir mer varme enn noen av peisene i hagen.
Den gir fra seg varme rundt hele, og på toppen setter vi suppepannen eller kaffikjelen.
Det skal kunne gå an å grille litt i den også, men det har vi aldri gjort.
Den er lett å flytte på, Løfter den bare ut av stativet.
Skal jeg bruke den andre steder i hagen enn der den vanligvis har sin plass, så løfter jeg den over i trillebåren og kjører den av sted.
Til vanlig har den sin plass i "Busskuret" (Jeg må vel si at dette busskuret ikke er av den sorten det kommer busser til). Og det tar ikke lage tiden før den varmer så godt at vi døser av der inne. Selv om vi er ute midtvinters. Desverre fant jeg ikke noe bilde med snø og fyr i ovnen. Men der hvor grillen er plassert på sommerbildet i "Busskuret", der står vanligvis ovnen. Ingen i familien ville unnvære den i dag. Den er et deilig tilskudd i hagen, og gjør at vi kan kose oss ute med en suppekopp selv midt på vinteren.

Nå forsvinner "hagen" vår litt og litt.

2010-01-24T12:17:00.002+01:00

Stakkars hjort. Så mye snø i skogen over så lang tid gjør nok sitt til at de sulter. Epletrær har gått dukken før, men nå går busker og trær som står en meter fra inngangen også. Krypbeinveden var helt dekket av snø, men så en morgen så den slik ut. I går gikk halve Hengeertebusken. Jeg fortviler, men er klar over at hjorten aldri ville gjøre dette mot meg hvis de hadde noe valg. Så nå ønsker jeg at snøen forsvinner. Og jeg liker å tro at hjorten gjør det samme.
Det er vel ikke så mye jeg kan gjøre for å holde dem unna hagen. Krypbeinveden vil nok klare seg, bare det står igjen noen kvister. Men hva med Hengeertebusken ?

Award

2010-01-18T21:43:00.004+01:00

Tusen takk til Hilde med bloggen "Hagen på Granheim" for utmerkelsen.
En blogg jeg ofte er innom.

Ettersom det hører med at den som mottar Awarden skal fortelle 7 ting om seg selv, må jeg finne noe som ikke står i profilen min.

- Jeg er vimsete (selv om ikke så mange oppdager det)
- Jeg leser alltid minst tre bøker på en gang.
- Har alltid minst tre håndarbeid på gang samtidig.
- Trives veldig godt sammen med barn, og ser barnetv så ofte jeg kan.
- Jeg har lett for å le, og er sjelden lei.
- Synest nettbutikker er noe av det beste som er oppfunnet.
- Ønsker meg en verden uten grenser.

Og nå skal jeg sende Awarden og utfordringen videre. Da håper jeg at Mari med bloggen "Bakkane" tar imot.

Sokrates, et oliventre og minner fra Olympos og Dion.

2010-01-17T22:14:00.013+01:00

Det blei jeg sittende å tenke på. I stede for å fortsette med det jeg var begynt på; å stelle litt med stueplantene nå når all julepynten er ryddet vekk.
Her er noen avleggere som ikke har fått noe særlig omsorg siden lenge før jul.
Og noen har strukket seg ekstra mye etter lys, og ser ut som lianer i jungelen.
Jeg tar en liten pause, og blir sittende å se på Sokrates.
En liten statue i et stuevindu.
Han står med ryggen mot utsikten. Ser innover og mot meg.
Statuen kjøpte jeg i en liten landsby ved foten av Olympos for over ti år siden.
Olympos er Hellas høyeste fjell. Hele 2917 m o h rager det.
Dette er de greske guders fjell.
At jeg kjøper "Sokrates" akkurat her er en tilfeldighet.
Vi skulle bare ha oss litt mat en kveld. Havnet her, og der stod han. Sokrates i helfigur. Ikke alene, men sammen med mange andre "Sokrateser", i alle størrelser.
Men jeg så denne. - Bare denne. Jeg hadde ikke noe valg. Han var min der og da. Enda jeg hadde en byste av min helt fra før.
Sokrates: Filosof som levde i Hellas fra ca. 470 fkr. til 399 fkr. Han regnes som grunnleggeren av den humanistiske filosofi. Han "dyrket" dialogen. Kunnskap gjennom dialog. Han er "min" filosof.
Og så sitter jeg der da. Ser han stå der i vinduet og titter over oliventreet mitt. Så langt har dette overlevd sin andre vinter i stua. Og jeg lar tankene dra fra Sokrates og landsbyen ved Olympos, til amfiteateret i den gamle byen Dion, til dikteren Evripides og en av hans tragedier "Fønikiske kvinner".
Jeg kunne blitt sittende der i mange timer og tenke på filosofer, tragedier, guder og grekere og gode minner. Men det er nok for denne gang. Sokrates blir stående der i vinduet han. Og snart tar han meg igjen en tur tilbake til landet der antikken er en del av hverdagen i 2010.

Nå sprekker jeg snart!

2010-01-14T08:28:00.005+01:00

Nå klarer jeg ikke å holde meg lenger! Jeg er fullstendig satt ut. Frøkatalogene er i hus. Det vil si de har vært det en stund, og den siste uken har vært helt forferdelig.
Da den første katalogen kom klarte jeg på en måte å koble ut. En frøkatalog, en meter snø og 10 minusgrader ute og 40 - 50 overvintrende pelargonier inne, hjalp meg gjennom den første krisen. Men noen hageblad i tillegg fikk nervene til å vibrere. Men alt ble stukket under strikke- og hekleoppskrifter.
En uke senere, med et par plussgrader ute og lengre dager, er frøkataloger og hageblad havnet midt på kjøkkenbordet. Pcen sin historikk viser tydelig at noe er endret der også. Katalogene er fulle av notater og "haker". Jeg har til og med begynt å se på nytt drivhus (og det er ikke bare jeg som gjør).
Nå sprekker jeg! Helt sikkert!
For nå er det eneste jeg klarer å tenke på; - ikke bare hva jeg har lyst til, men mer hva jeg må la være - i første omgang.
Jeg innser det! I kveld kommer jeg til å bestille. Jeg orker ikke dette presset lenger. Om alt blir sådd, om de stakkars frøene overlever min håndtering - de bekymringene får komme senere.

Under snøen.

2010-01-05T23:21:00.009+01:00

Sånn så det nye hageområdet vårt ut i september/oktober.
Det var den lille andedammen jeg ønsket meg.
Den som ble til et helt hageprosjekt for "han far sjøl".
Nå er det slik med han, at så lenge det er grovarbeid som flytting av jord (denne gangen blei det med gravemaskin) og muring og slikt, da er han ivrig.
Den dagen det er hage med ugress og planter som skal ha omsorg, da er han forduftet.
Derfor må dette bli en hage som ikke krever all verden utover sommeren.
Vi har jo nok som det er.
Nå satt jeg egentlig og tittet i frøkataloger og tenkte sommerblomster.
Men så kom jeg på det som lå der bortenfor bakhagen og drivhuset, under snøen.
På bildet viser bare halve området. Og dette er slett ikke en plass for sommerblomster eller pelargonier. Kanskje bør jeg la frøkatalogene være i fred, og heller tenke på selve utformingen av "nye" hagen.
For et dilemma! Det beste er nok at snøen blir liggende en stund til.
Dette trenger jeg tid på. Jeg må teeeenkeeeeeeee.

GODT NYTT ÅR!

2009-12-31T14:58:00.001+01:00

Til alle dere som har inspirert meg med sin
hageglede, kunnskap og gode kommentarer :
Takk for et flott bloggår i 2009.
Ønsker dere alle et kommende godt 2010 fullt av nye hagegleder.

I den store hagen

2009-12-29T21:54:00.001+01:00

Julaften er alltid en dag med mye god mat, kaker og desserter. Og i tillegg en del snop. Hva kan vel da være bedre enn å bruke 1. juledag til en tur i skogen. Men med så mye snø som det var i år, så kom vi oss ikke så langt uten ski. Ikke hadde vi truger heller. Etter en halv time ga vi opp og fant oss en fin plass i begynnelsen av en slette, under noen litt forvokste grantre. Ved hadde vi med oss. Og ganske fort hadde vi et deilig bål hvor vi etter en stund fikk grillet pølser. Til dessert ble det noen julekjeks og hjemmelaget karameller. Herlig! Etter et par timer var vi tilbake i en varm stue, og hadde ikke andre behov enn hverandres selskap.

Hvit Jul i hagen.

2009-12-26T17:58:00.004+01:00

Så deilig å være i hagen igjen! Og når bestemor har fri fra jobben, så har hun tid til å lage snømann sammen med Kristian og Anne Kristin. Det blei nok ikke noen mann denne gangen, men en koselig snøkone.

Og så kom den!

2009-12-20T21:02:00.004+01:00

Hvor er hagen blitt av? Under et veldig tungt skydekke er verden blitt nesten hvit.
Dette synet møtte meg da jeg åpnet hoveddøra i dag.
"Oiiiiiii", sa jeg
"Åååååååå", sa jeg
"Så nydelig .....", sa jeg
Men han som hadde en traktor som hadde sagt stopp, sa heilt andre ting.
Heldigvis ordnet alt seg til det beste.
Og jeg er helt sikker på at hagen har godt av dennen deilige dyna.
Krysser armer, bein, fingre og tær for at det i alle fall varer til over Jul.
Og kanskje får vi litt sol også.
Det ser lovende ut.
Bare et par bekymringer har jeg;
Hvordan har dyrene i skogen det?
Og hvordan blir det å kjøre på dette føret.
De tre milene til jobb i morgen.
- og de tre tilbake, - og opp de bratte bakkene hjem?
"Kommer tid, kommer råd" heter det jo.
Og jeg får fylle bilen opp med bøker
og varer før jeg prøver meg.

GOD JUL!

Desemberhage ute.

2009-12-19T11:59:00.003+01:00

Sånn ved første øyekast er vinterhagen grå og trist. Minnene fra sommeren og høsten sitter fast på netthinna, og det er vanskelig å gi slipp på dem. Men når vi er kommet til desember, og tar turen ut i hagen for å planlegge neste sesong litt, ja da er den ikke så grå og kjedelig likevel.
Vintersola, som bare er fremme noen timer, lager et varmt lys over nakne greiner og bladrester. Og så; - mot vedskjulveggen tre røde roser. Og Karriurten står der stolt og frisk. Og mispelen er dryssende full av røde bær! Litt bortenfor har de vintergrønne buskene fått isroser strødd over seg.
Det er jo så vakkert at jeg nesten mister pusten.

Desemberhage inne

2009-12-19T10:55:00.012+01:00

Endelig, etter over en måned med nett-problem, kan jeg blogge igjen. Det har så absolutt vært noe som manglet i hverdagen, og jeg har ikke kunnet ta i mot hverken "awarder" eller besøkt andre sine blogger.
Det har tatt for lang tid, noe min tålmodighet ikke har taklet.
Heldigvis for rikelig med andre hobbyer.
Og ingen ting er så gale at det ikke er godt for noe!
Jeg har ikke kunnet beklage meg over alle Pelargonier (store og små), som skal ha stell hver eneste uke!
Det var nesten 50 på stua da vinteren kom. Nå er de minket med et par avleggere som ikke hadde rukket å omstille seg. Men likevel -. Det er et hersjens arbeid jeg har ordnet meg med. Men hvor skulle jeg ellers satt dem? Har absolutt ikke plass andre steder.

Et par lørdager har jeg vært nære på å gi opp hele prosjektet, men nå snur jo sola om noen dager, og da ..........

Hage inne

2009-11-03T19:38:00.003+01:00

I kveld har jeg vatnet og stelt halvparten av alle mine Pelargonier. Jeg har omtrent 45 store og små på stua.
Det er litt av et arbeid å ta alle på en gang, og det blir som oftest gjort lørdagene.
Men ikke alltid går alt etter planen, så i dag måtte jeg i gang.
Og så måtte jeg ta bilde av mitt kjære Oliventre.
Jeg fikk det av min greske svigerinne i fjor sommer,
og det var ganske lite.
Veldig spent var jeg på om det ville overleve vinteren inne, men det gikk veldig fint.
Nå er det klart for en ny innevinter, og jeg håper det går bra.

Når det blir vår..........

2009-10-22T08:27:00.009+02:00

Det er en stund siden jeg var inne på hagebloggen min. Men det ikke slutt på hagelivet for det. Hagen får sitt, men ABC i ord og bilder, handarbeid og huslige sysler får så mye mer.
Det er kommet endel "svarte flekker" i blomsterbedene. Alt er ikke lenger dekket av overgrodde planter eller høstløv.
Dette er "vårflekker". Her er de gjemt de løkene og knollene som skal (forhåpentligvis) komme opp og "overraske" meg om noen måneder.
Og nå er tida kommet for å se seg om i hagen for å tenke småprosjekter for neste år. Noe av det første jeg skal gjøre, er å få lagt mer jord under buskene langs garasje-veggen. Og i stede for mose på berget ved siden av den gamle ovnen, skal jeg plante litt. Her er det jo bare ettermiddags-sol og en typisk moseplass, så jeg må tenke. I år har plassen vært delvis skjult bak krukker med avleggere.
Jeg kjenner at jeg gleder meg til våren allerede nå.

Inspeksjon i hagen

2009-10-11T10:16:00.014+02:00

En runde i hagen med kamera forteller sin egen historie om årstiden vi er inne i.

Enda er det det noen av plantene som prøver seg med blomster, og enda er ikke alle løker og knoller kommet i jorda.
Noen har tatt farvel med et skikkelig kræsj, godt hjulpet av noen kraftige vindkast som varsler at høststormene ikke er langt unna.

Agurker, paprika, tomater og druer er høstet

2009-10-03T23:01:00.010+02:00

Nå er det blitt så kaldt om nettene, at det meste av det som har vokst i drivhuset er blitt høstet.
Og i morgen tar vi opp Georginene. Pelargonier er forlengst kommet i hus, og lever et lunt liv på stuen. Der blomstrer de enda, og gir meg litt sommerfornemmelse.
Kanskje rekker jeg å få satt ned noen løker også i morgen.
Jeg tror ellers at jeg skal ha en rolig og avslappet dag. For en gangs skyld er alle "ungene" i nærheten med unntak av Solgunn i Malawi. Og da hjelper alle til, så vi får en fin dag sammen.
Det gleder jeg meg til.

Nå kan vi ikke overse det lenger

2009-09-30T17:41:00.004+02:00

Høsten er over oss for fullt.
Bare 3 dager har vært uten regn i September.
Og når sant skal sies, så har det vært regn i slike mengder som vi knapt kan minnes.
Det er godt vi kan trekke inn i hus, fyre i ovenen og ta fram håndarbeidet.
Så håper jeg på noen fine dager i oktober for det hagearbeidet
som står igjen før vinteren.

Mer om Bjørnebær

2009-09-23T07:18:00.007+02:00

Her i området hvor vi bor vokser Bjørnebær vilt. I utkanten av beiter og langs skogsveger dukker det stadig opp nye busker. Vi klager på "klungeren" når den griper seg fast til klær ellers i året, men fryder oss når høsten kommer med svarte bær. Sjelden har vi sett så mye av dem som i år. Og det tross uendelige mengder med regn.
Som skrevet før så er mye bær fortært sammen med is eller vaniljesaus. Men det er nå nok av dem i fryseren.
Hvis nå regnet skulle stoppe og vi fikk plukket mer, så kanskje vi kan legge vin også.
Da trenger jeg oppskrifter.
Noen bær (1 l) er lagt på sprit for å teste ut likør. Her skal de ligge i 4 uker før bærene siles fra og sukker og mer sprit tilsettes. Så skal det gå 6 måneder før likøren smakes.
Jeg lurer på om jeg skal prøve å hermetisere noen bær. Har noen andre prøvd det? Det må da kunne bli et spennende eksperiment.