Etter en ukes fravær.

Jeg måtte bare vekk en ukes tid. Men å forlate hage og drivhus midt i vekstsesongen er ikke lett.
Det vil jo helst gå bra med mange gode hjelpere, men likevel .....!
Været har vært helt ideelt for hagen. Mye regn og brukbar temperatur.
Så hagen er faktisk frodig og fargerik å komme hjem til.
Ugresset snakker vi ikke om!
Men det er frodig det også.
På bildet ser vi Løpstikken som har tatt helt av i år også.
Det var vel denne uken jeg skulle klippe flittig av den.
Nå står den klar til å blomstre, og jeg må ut å klippe det jeg bare makter.
De gamle irisene mine blomstrer ved siden av, sammen med en stor akeleie.
Det blir ikke så mange blomster på irisene. Lurer på hva jeg gjør galt.
De gamle liljene, som bygdefolket kalte "Keiserkrone", men som ikke er det, blomstrer også. Blomstene på disse er større enn på mange år.
Flotte så lenge som de står slik som nå.

Drivhusplantene skal jeg ikke si så mye om her.
Bare det at jeg måtte kaste tre Pelargonium.
Og at jeg har brukt nesten tre timer nå i formiddag, og må sette av et par timer i kveldingen også.
Den som var drivhuspasser har nok vært raus med vannet.

Pelliser her og pelliser der, pelliser over alt.

Om jeg i vinter hadde et svare strev med å stelle alle pelargonene (de bodde i alle huset rom, -nesten), så har jeg nå igjen for det.  Nå bor de jo alle (+noen til) i det store nye drivhuset.
Herfra plasseres de ut i hagen og inne i huset alt etter innfallsmetoden.
I et av vinduene på stua har det nå vært Dronning Ingrid som har regjert.

Ute graver jeg sjelden ned plantene. Jeg lar den stå i krukkene, og tar dem inn igjen i drivhuset når de trenger litt ekstra stell.
Noen får seg en tur i en kurv. Denne kan settes litt her og litt der. Til og med på en stubbe.

Noen får være i en sammenplanting, og henge der å dingle i vinden. Noen får stå i midt på et bord å vise seg i all sin skjønnhet.
Og noen står og gjør en stygg murkant usynlig ved drivhuset.

Det er utrolig hvor mange måter jeg kan bruke plantene på når jeg ikke graver dem ned.
Og i drivhuset vokser nye stiklinger av egne og andre sine planter.
Noen frøsådde småplanter som etter hvert skal blir store og fine,
og de som er inne til "reperasjon" etter overdådig blomstring eller noen dager med ruskevær.
Min kjærlighet til Pelargonium øker i takt med antall planter jeg har.

.

Bakhage og drivhusprosjektet.

Drivhuset har vært i bruk noen uker, og min flittige ektemann har brukt mye av fritida si på å få orden på området rundt drivhusa.
Vi hadde jo fra før fått et ganske stort område som nå skulle bli til en ny hage med dam. Og midt oppi dette, så kom altså det nye drivhuset.
Da formet noe av det nye hageanlegget seg selv.
Nå er det også mye "hvitt" berg her, og det skal vaskes og forbli uten planter av noe slag.

For å få fraktet vekk alle røttene som lå i bakken, så måtte vi har veg for traktoren. Det kan jo være greitt å komme til med traktor av andre grunner også.
Nå er i alle fall 1/3 av området formet. Men så kommer det som virkelig skaper hodebry. Hva skal vi plante her?
Til venstre på bildet ligger en god jordvoll dekket med duk. Vi snakker om en form for hekk her.
Kanskje Rosa Rugosa eller noe lignende. Noen forslag?  Har lyst på noe som blomstrer og dufter.

Rett nedenfor står noen plommetre. Et par av dem skal skiftes ut, og kanskje kommer der et par andre frukttre der. Det står også et par ripsbærbusker i dette partiet.
Men så ville vi gjerne ha noe langs vegen ned mot drivhuset på venstre sida.
Men hva? Stauder, lave busker, eller?
Akkurat her er det godt tilsig av vann, og plantene må tåle litt fuktighet.

Og hva med høgre side av vegen, Der er det  en liten kant ned til berget, så plantene må settes mellom steinene i overkant. Her er plass til litt jord, men ikke så mye.

Noen som har ideer. Akkurat nå er jeg ganske så forvirret og usikker. Men må få noe i jorda før ugresset kommer og tar over.

Drivhusglede og litt snop

I alt det fine været vi har hatt, ble det litt lite stell i drivhuset. Plantene fikk vann, men ellers prioriterte jeg blomsterbed som ventet på oppmerksomhet.
Men så kom regnet. Da er det deilig å stå inne å hage. Skifte potter, binde opp, klippe, ta nye stiklinger og så noen nye frø. Det er kommet både agurk, tomat og paprika på plantene, men ingenting modent enda.

En nydelig klematis har i lengre tid fristet meg hos blomsterhandleren. Helt siden tidlig i mai har jeg gått å sett på den. Men å kjøpe en så dyr plante (hadde ingenplass å sette den heller)som kom til å blomstre av før jeg fikk den i jorda, det nølte jeg med. Men den hadde fremdeles blomster på torsdag (snopedag), og der var fullt med nye knopper. Så da leste jeg på navnelappen. Parisienne ser det ut for at den heter, og blomstre gjør den fra mai/juni til oktober! Blåfargen er bare helt nydelig. Litt mørkere enn på bildet er de med det samme de åpner seg.

I drivhuset kommer den ene pelargonen etter den andre i blomst. Veldig spennende er det når stiklinger jeg har fått, blomstrer for første gang. Dette er en av dem.
Don Chiverton (foredler Brian West)
En utrolig sjarmerende plante. Kjærlighet ved første blikk fra min side.

Når turistskipa kommer er det sommer.

For noen flotte dager det har vært i det siste! Ingen tvil om at nå er sommeren her. Det er tre ting som gir meg den gode sommerfølelsen bortsett fra været da.
Det er først og fremst frukttrærne som blomstrer. Deretter de lys rosa rododendronene som plutselig åpner seg mot sola. Og så; turistskipa inn og ut fjorden. Jeg går tidlig ut om morgenen. Koser meg med fuglekvitter og deilige lukter fra hagen og naturen rundt. Og så hører jeg at det kommer et større skip inn fjorden lenge før jeg ser det.
Den dagen jeg tok dette bildet, var det strålende sol, men langs fjorden var det litt disig. Ser en godt etter ser man likevel solen glitre i vannet. Senere på dagen kom skipet ut fjorden igjen.
I morgen er det meldt regn, og det er jeg glad for. Håper bare det gir seg fort når det har vannet hagen og skogen en del. Naturen trives ikke så godt uten noen byger av og til.

Farger i steinhagen.

Jeg sier meg "ferdig" med bedet på berget. Fra nå av må naturen gjøre sitt. Men jeg skal selvfølgelig luke og vatne, men resten må gå av seg selv.
På bilde er det ikke godt å se plantene. Mange er små, og mange gjemmer seg bak visne påskeliljer og tulipaner. Men det "verste" er at mange av dem har farger som gjemmer seg på bildet. Det er i grunn synd, for det hadde vært morsomt å kunne vise "galskapen" i fargevalget mitt. I denne hagen er det nemlig ikke gjort noe for å avgrense fargene. Tvert imot. Her gjelder prinsippet om jo flere jo bedre. Om vi sitter på benken øverst på berget, skal fargene nede i hagen gjøre oss oppstemte og glade. Og sitter vi i en god stol og slapper av der nede, så skal alle fargene omslutte oss å bidra til at sansene våre nyter hvert sekund. Inn i mellom blomstene finnes lavendel, mynte, gressløk, salvie, karriurt og sitronmelisse. Akkurat nå er det syrintreet på baksiden av berget som sender ut himmelske dufter. Og snart kommer rosene også.
Jeg ble ganske fornøyd med roten jeg fylte med takløk og en Fuchsia. Den er blitt et blikkfang på murkanten.

Det går altfor seint.

Men det er ikke viljen det står på. Ekstra jobb, hagelagsdag, selskap og handel tar av tida jeg vanligvis bruker i hagen. Alt er jo både nødvendig og kjekt når det kommer til stykket, men med bedet på berget går det seint.
Men jeg ser at det hjelper å ta bilder for å få en oversikt..
Nå har jeg tatt bilde fra toppen av berget. Sitter jeg på benken der oppe så ser jeg ned i hagen og utover Hardangerfjorden mot Rosendal (se bloggtittel m/bilde).
Jeg ser at jeg enda ikke har tatt vekk den blå krukken som jeg bruker til avleggere selv om mesteparten av plantene er satt ut. Jeg ser at berget ikke har fått sin årlige gjennomgang med høytrykksspyleren, Jeg ser at jeg manger de runde store steinene som jeg plasserer i bedet etter luking. Og jeg ser at det enda er plass til flere planter.
Kanskje ordner det seg på søndag. Da har jeg en hel fridag å ta av.
På handletur (jaktet på selskapsklær) måtte jeg innom "tingtangogsmåtteri-butikker". Det er ikke til å unngå. Og da fant jeg disse to småfuglene som passet så inderlig godt på peishylla i hagen. Mens det jeg egentlig så etter var en froskeprins.