Der stoppet regnet!

Men for hvor lenge? Det lar jeg være å tenke på. I stedet skal jeg nyte helgen med mye uteliv.
Selvfølgelig skal det bli hagearbeid. Klippe og rydde litt her og der.
Det nærmer seg jo tiden for at Georginer skal opp og løker skal ned, men jeg lar det bero litt til.
Derimot skal resten av pellisene mine i hus. Mesteparten er det allerede, og jeg har hatt storopprydding i drivhuset.
Noen av tomatplantene er det enda liv i. Og fremdeles høster jeg.
Chilipepper og paprika gir også fra seg så det holder enda.
Men ellers er det pelliser i alle farger og fasonger som dominerer.
I løpet av helgen skal jeg rydde enda litt der inne.
Jeg skal gjøre plass til gyngestolen som ungene har kjøpt til meg.
De regner med at jeg skal sitte her å snakke med plantene utover høsten og vinteren.
Syntes en av dem sa noe om strikketøy og kaffikanne også.
Jeg får se hva det blir til.
Først litt mer rydding, så opp med lysrør, og så .........

BOKTAGGING I HØSTMØRKET

Boktagging på hagebloggen? Ja hvorfor ikke?  Det er kanskje på tide å løfte blikket fra en noe rasert hage (etter siste regnskyll) og til bøkene på salongbord, nattbord og bilsete. 
Når leseglade, positive, sprudlende Bente utfordrer meg, så har jeg i grunn ikke noe valg. Her er det bare å sette i gang; vise at jeg leser annet enn hagebøker og hageblogger.

Kva for bok les du akkurat no?
På nattbordet har jeg  "Cellisten i Sarajevo" av Steven Galloway. 
Handlingen tar utgangspunkt i beleiringen av Sarajevo fra 1992 til 1996.
Hva gjør vanlige mennesker under beleiringen av en by, der granater og skudd fra de omliggende åsene kan ramme enhver som beveger seg i byens gater.
Vi følger noen få personer i deres daglige kamp for å overleve.
Dette er ikke en bok jeg "sluker".
Selv om den er lett å lese er den ikke lett å fordøye.

På salongbordet ligger "Morgen i Jenin" av Susan Abulhawa.
Denne boka må bare leses. Men vær forberedt på tårer og rennende nese.
Jeg er vel av dem som lite skjønner av hva som skjer mellom isralitter og palestinere. Bare at noe er riv ruskende galt.
Historien fortalt i romanform som her, blir utrolig sterkt. Jeg forstår litt mer, - og enda mindre. At et folks tragedie under andre verdenskrig skal overføres til et annet folk på denne måte, er helt uforstålig.
Det blir sterkt når vi følger en familie gjennom den ene prøvelsen etter den andre.
Så la bare tårene renne. Jeg kan ikke stoppe mine.


I bilen har jeg "Englefall" av Tracy Chevalier som lydbok. Og dette er boka som bringer meg 100 år tilbake. Til London og historien om to venninner, om to familier, og om brytningen mellom viktorianske verdier og nye, mer liberale tanker. Det spørs om ikke jeg må ta lydboken med meg inn fra bilen. Jeg orker ikke vente helt til mandag med å høre resten.

Kor likar du best å lese?Det er det verre å svare på. Jeg leser som oftest over alt. Det er lettere å svare på hvordan. For jeg liker aller best å være i en horisontal stilling når jeg leser. På magen, på ryggen eller på siden, - det spiller ingen rolle om det er i sengen, på en sofa eller på gulvet. Og sånn har det alltid vært. Nå er det fremdeles mulig for meg å ligge på gulvet, men jeg kjenner at det etter hvert vil bli problemer å komme seg opp derifra. Så kanskje vil svaret etter hvert bli; I SENGA.
Kva for bok skulle du ønske kunne blitt filmatisert?
Her har jeg ikke noe svar. Til dags dato har jeg ikke sett en eneste film bli bedre filmatisert. Men så ser jeg så lite filmer at jeg nesten er flau. Når det å høre en bok (lydbok), som jeg har lest før,  gir meg  noe ekstra, så ødelegger filmene min opplevelse av bøker. Desverre. 
Det går faktisk bedre omvendt. Se filmen først, og så lese boken.
Kva er favoritt boka di?
At det går an å spørre så vanskelig! La meg nevne tre av mine favorittbøker. Det er så langt jeg strekker meg. Tenk på alle de fantastiske bøkene som finnes. De vi kan lese om igjen og om igjen, og stadig finne nye sider ved. Og denne gangen nevner jeg: De elendige av Viktor Hugo, Kaptein Corellis mandolin av Louis DeBernières og til slutt Anna Karenina av Lev Tolstoi. 
Er det nokre bøker du ser fram til å lese dei neste månadene? Ja…. Kva for bøker?
Nå er nok det en god del bøker jeg enda ikke har lest, men som står høgt på ønskelista mi. For lenge siden bestemte jeg meg for aldri å stå på venteliste før de andre storleserne på biblioteket hadde fått boka. Det medfører at min egen venteliste stadig vokser. Men den jeg aller først skal huke tak i når den kommer inn igjen er Havets katedral av Ildefonso Falcones de Sierra. Så må jeg vel omsider ta fatt på Knausgård-bøkene. Eller må jeg det?
Kva syns du er den finaste forsida på ei bok?
Sånn kan man ikke spørre! Forsida? Like håpløst spørsmål som favoritt-boka. Det eneste som er sikkert er at jeg finner den i billedbokkassene i barneavdelinga. Skulle bare hørt meg når jeg sukker og stønner av begeistring hver gang jeg pakker opp bokpakker.  Alltid (i alle fall nesten) er der noe som gjør meg lykkelig over å være akkurat der jeg er; på et bibliotek hvor jeg kan fråtse i fantastiske bilder og tekster. Å sitte med en ny billedbok der forsiden roper: "Åpne meg - åpne meg!" er herlig!

Har jeg nå svart på alle spørsmåla? Ser sånn ut Bente. Så godt jeg bare fikk til.
Så skal jeg utfordre noen andre.
Ikke bare skal de være lesehester, men de må jo være bloggere også.
Og nå har jeg tenkt i tre dager uten å finne noen. Men jeg vet at noen av de ivrige hagebloggerne også er lesehester, så kanskje dere kan hjelpe meg. 
Noen som føler seg kallet?

Tidlig morgen i September

>Og jeg tror ikke jeg vil se hagen før jeg drar på jobb.
I hele går og i natt har det regnet og blåst noe helt forferdelig.
Av det slaget som legger alt flatt.
Uff og uff. Hva med alle blomstene som stod så flott?
Hva med pelargonium som enda ikke er tatt inn?
Og hva med plommene som var igjen på trærne?
Jeg vet jo at dette er en del av høsten,
men jeg liker best de dagene da den skarpe høstlufta møter meg på trappa når jeg begynner dagen.
Når lufta er så kald at vi ser disen over myrer og bakker.
Og det eneste som bryter stillheten er hjorten som brøler.
Men sånn er det ikke i dag!
Og jeg vil ikke se hagen før jeg har fått unna litt av dagen.

Septemberhagen

Aldri har jeg hatt så mye å gjøre i hagen som denne sommeren.
Våren var veldig treg her på Vestlandet, og sommeren blei vel egentlig ganske regnfull.
Men så gale har det nok ikke vært når plantene trives som de gjør.
Og så kom høsten med noen fine varmeperioder.
Det bugner av blomster.
Flottest står Cosmos og Georginer.
Jeg klipper og klipper både det som visner og det som skal i vasene.
Det er så deilig.
Snart vil det være slutt for i år, så la oss nyte det så lenge vi kan.
Desverre har jeg forsømt bloggene mine en stund.
Men blogging skal jo være kos, og ikke stress.
Så jeg tar det med ro.
Vi har det vel alle sånn inn i mellom.
Det er andre ting som er viktigere.
Men i helgen skal jeg ta igjen litt av det forsømte,
og kose meg litt med andre sine blogger.
Jeg savner dere virkelig.