søndag 26. februar 2012

Rydding i drivhus

Jeg vil bare ha sagt det med en gang. Har du drivhus, så må du regne med at det betyr arbeid.
Og da mener jeg ikke det arbeidet som handler om frø og planter.
Selvsagt handler det om det også. Det var jo derfor jeg så inderlig ønsket meg større drivhus.
Nei dette arbeidet handler om sånne ting som skulle vært gjort etter sesongen i fjor,
- og det som skal gjøres før sesongen i år!

Jeg bestemte meg jo for at  jeg skulle stenge av drivhuset fra november til mars (viser til strømregningene fra i fjor vinter), og at det skulle være slik at når tida var inne, skulle jeg høytidelig åpne døra til drivhuset, sette på varme og lys, og la våre komme!

Virkeligheten er en helt annen. Jeg plukket jo inn basilikum og tomater til slutten av november, og hadde ikke hjerte til å kaste pelliser i komposten,  Jeg hadde allerede tatt inn i huset bortimot hundre Pelargonium og andre ting jeg ville la overleve, men det satt langt inne å kaste ut det som sto igjen i drivhuset.
La meg si det slik: Det endte med at jeg en dag bare slo av strømmen, og lot alt dø uten at jeg behøvde å se hva som skjedde.  Så kom snø og frost, og det var bare å glemme alt sammen.

Vel vil man ha drivhuset klart til mars, så må man før eller siden åpne døra.
Det var mindre rot enn jeg kunne huske. Men nok til at hele huset må vaskes innvendig. Grønske på murene, rester etter bladverk på veggene og noen potter med jord og planterester. Og støv. Selv benker som var reine før vinteren, gyngestolen min og div. annet var dekket av et grått støv.
Så nå er dere advart! Dere som drømmer om drivhus. Drivhus er mer en sprudlende glede over frø og planter, Det handler om rydding, rydding, vasking og vasking. I rett tid!
Nyt søndagen! Jeg skal vaske i drivhuset.

lørdag 18. februar 2012

Klargjøring: VÅR

I to dager har jeg nå lest hageblogger. Det hjelper utrolig på vårfølelsen. For det er ingen tvil om at det allerede gror rundt om i landet.
Selv har jeg klart å vente (med god hjelp av influensa og annet rusk), men i dag merket jeg at tiden var inne for  å begynne.
Nei ikke med såing, men med klargjøring.
Det første steget var en tur i drivhuset. Og bare der er det mye å ta fatt i.
Snø og is ligger rundt om, og tydelige tegn på at vinden har herjet, og funnet løse gjenstander den har kunnet kaste hit og dit.
Drivhuset har stått tomt i vinter. Klok av erfaring fra i fjor da strømprisene og kulden nesten tok knekken på hagebudsjettet mitt.
Men Pellisene, som i år har fått tilhold i alle husets rom, skal klippes ned enda en gang.
Jeg lot mange dø ut i fjor høst, bare for å kunne plass til resten inne.

Men nå gir de beskjed om at det er tid for en ny sesong, og jeg gleder meg til å ta fatt.
Og så skal de ut i drivhuset.
Der trives de veldig godt når de får litt lys og varme, og bildene fra i fjor forteller meg at jeg  har noe å glede meg til.

Jeg må også begynne å leite etter alle frøposene jeg har kjøpt, men gjemt for ikke å falle for fristelsen til for tidlig såing.

Og nå sitter jeg her med Vårkatalogen 2012 til Botanisk verden også.
Jeg bare vet det; i kveld forsvinner det en del penger i "hagesluket" igjen.  Men for meg er det nyttig og fornuftig bruk av penger.
Det gir jo hageglede i mangfold.

fredag 17. februar 2012

Desember - Nytt år - Januar og langt ut i Februar.

Så lang tid kan det gå når man skal tenke nytt. Egentlig ville det gått enda lenger om ikke Carpe Diem 
(Ella) hadde vekket meg med en hilsen. Takk snille du!
Tida går fort selv i de mørkeste vintermånedene synest jeg. Og hodet blir fullt av så mange tanker. Av og til for fullt til at noe får plass i en blogg. Men kanskje jeg skal prøve litt likevel.
I Jula døde min mor. Hun blei 91 år gammel, og var så heldig at hun fikk dø hjemme hos seg selv. For oss barn og barnebarn var det jo trist, men samtidig var vi oppmerksom på at det var som hun selv ønsket. Og selv har jeg jo vært heldig som har fått beholde min mor helt til jeg var 63 år. Min far døde da jeg var 29 år. Men sorgen går jo sine egne veger uansett. Og mange tanker og gamle sorger vekkes til live.
Januar gikk med en virus-sykdom med mye hoste og lite søvn.  Men stort sett holdt jeg meg på beina. Og etter en måned med ukontrollerbar hoste følte jeg meg frisk - i tre dager. Så kom influensaen. Det går over, og jeg kjenner at det går rett veg.

Det som ikke går rett veg er tankene mine på familien til en av vinterens trafikkoffer. En god familiefar, en elskelig sønn og bror blir offer for andres uforsiktige kjøring. Det føles så urettferdig! Og akkurat nå er det ingenting man kan gjøre for å hjelpe. Denne familien har hatt rikelig med død og sykdom de siste tre årene, så hvorfor får noen så mye på en gang? Jeg vet at samme hvor mye jeg tenker, så får jeg ikke svar. Må vel bare ta tida til hjelp, og være der når noen trenger meg.

Den store gleden i vinter er Lilja. Bestemors store kjærlighet.
I en familie med så mange gutter blir jentene veldig høyt skattet. Vi har jo fire gutter og en jente, og mine barnebarn er 2 friske, kjekke gutter - og Lilja. Nå er hun blitt et halvt år, og verdens blideste jente. Det er herlig.
I dag har jeg så smått begynt å gjøre klar for å flytte planter ut i drivhuset.  Blir jeg bare frisk av influensaen kommer jeg i gang med klargjøring i helga. Da kommer våren også!!!