torsdag 28. april 2016

PENSJONIST MED GOD TID TIL HAGE









Jeg må bare innrømme det! Det er fantastisk å være pensjonist om våren.
I alle fall når det er fint vær.
Å våkne opp til sol, og vite at jeg kan bruke mange timer  på å gjøre hagen i stand til en kommende sommer er herlig.
Det brukes litt tid i drivhuset, litt i blomsterbed, litt i kjøkkenhagen og mye "rundt om".
Jeg har jo ikke hastverk lenger, og den beste arbeidstida på dagen blir brukt nettopp i hagen.



Tid blir det også til å sette seg ned å nyte.
 - Og se andre arbeide.
Røtter og trestubber har vi rikelig av her ute i skogen, og takk for at jeg har en mann som av og til ser at noe kan brukes i hagen. Denne store askestubben er nå kommet i tunet, flatene kappet beine , og nå skal barken av.  Etter at den har stått noen uker, får den seg en omgang med høytrykksspyleren før den igjen må tørke og så smøres inn med linolje.



Så er det et par fuglekasser som skal opp. Min bror laget dem på bestilling til meg, malt har jeg klart selv, og nå må i de opp. Godt med den mannen som både er sterk,
og ikke pysete i høyden. Jeg kan ikke akkurat si at jeg nyter å se han på stigen, men jeg er veldig glad når kassene er kommet på plass, -og takknemlig.
Nå er det spennende å se om de blir tatt i bruk.
Vi fikk også opp en stor uglekasse lit tidligere i vår. Lite tro hadde jeg på at den skulle bli tatt i bruk allerede i år, men det ble den.  Bare ikke av en ugle. Et spettmeispar har  beslaglagt den, og vi kan jo lure på hvor mange barn de har tenkt å få med så stort hus.



Ellers har dagenså langt blitt brukt til å så rosenkål og Cosmos i drivhuset. Noen tomatplanter har fått større potter, og jeg har våget å sette ut noen av dem i det kalde drivhuset.
Så har jeg sittet en hel time å renset et blomsterbed for skvalderkål.  Og det var ikke noe ork. Bare fantastisk kjekt å se hvor fint det blei. Nå må jeg planlegge hva mer jeg skal ha i det bedet,

tirsdag 26. april 2016

PROSJEKT OVERBYGG



Vi har lenge savnet en plass i hagen hvor vi kan sitte  om det kommer litt regn. Vi har jo det lille "busskuret", men der er det ikke plass til så mange. Og selv om jeg har protestert både vel og lenge mot å sette opp overbygg i "steinhagen", så innså jeg jo at den uteplassen ville bli brukt mye mer om vi fikk det.

Men hvordan? Vi blei til slutt enige.  Et solid bygg som vil tåle noe vind, og som dekker 1/3 av arealet skal bygges over peisen og et stykke fram.
Ingen vegger, men tett skiftertak er vi enige om.
Jeg er jo redd for at et slikt bygg vi ta mye av sola, men så er det jo dette med regnet da. Vi bor jo på vestlandet.

Nå er vi godt i gang.  Det vil si; det er mannen i huset som jobber med dette prosjektet så langt.
Min jobb er nok å rydde etter hvert som arbeidet skrider fram.
Inn i mellom kommer store og små familiemedlemmer bortom og hjelper til..
Taket er tett, men skifterhellene er ikke på plasse enda.  Og jeg har en del pussearbeid jeg skal ta meg av.
Vårsola slipper ikke til i hele hagen lenger, men når klokka passerer tolv, så smyger den seg inn under overbygget.  Vil jeg ha sol til frokostkaffen må jeg finne meg et annet sted. Men det gjør jeg vanligvis også.  Da er hytteterrassen den fineste plassen og sitte.  Der har jeg lange samtaler med hønsene og småfuglene i trærne rund.
Jeg regner med at jeg etter hvert blir fornøyd med å kunne sitte ved peisen selv om det regner.


søndag 24. april 2016

POTETER OG GULRØTTER I JORDA.

Kanskje i tidligste laget når nattetemperaturen er nede i minus fire grader.  Jeg vet at jeg var seint ute med begge deler i fjor, men det skal jo være måte med alt!
Jeg var ferdig med å spa om noen av grokassene, og jorda var så fristende fin å så i, Dermed prøvde jeg meg med gulrotfrø i den ene.  Det er nå ti dager siden.
Nå har jeg sådd i enda en kasse, og krysser fingrene.  Vanligvis tar det jo tre uker før frøene spirer, så kanskje går det bra. Trass i frost.

Potetene er også kommet i jorda. Dette er min åker (husbonden har sin egen). Ikke så stor, men i fjor ga den en fin avling.
Og rett utenfor kjøkkenet er det snart å hente inn poteter når de kan høstes av.

Jeg har også et par rader med jordskokk her.  Og noen tuer med rabarbra.  Rabarbra har alltid vært en god plante for oss, og nå når jeg er pensjonist og har god tid til å ta vare på den, så blir det både saft, syltetøy og vin. Da trenger jeg så absolutt mer enn en plante, så her er det plass til en til.

Her er høstens forglemmelser!
I mars fant jeg to poser med løk jeg hadde forlagt i høst.
Og da er man jo litt seint ute, og jorda i blomsterbeda var frossen.  Men jeg hadde både potter og jord i drivhuset, så plantet blei de, og satt ut.
Sikker er jeg ikke, men det ser jo ut som om det blir noe av det likevel.  Her titter de opp. Litt seinere enn de i beda.  Det blir spennende å se om det blir mer enn blader. Jeg har i alle fall tro på det. 

lørdag 23. april 2016

BLOGGEN VÅKNER AV VINTERDVALEN

...som har vart et halvt år!  Av og til er det bare slik at jeg må legge noe til side, og blogging blei en av de tingene.
Jeg blogger mest for egen del, slik at jeg skal kunne bla tilbake.  En digital dagbok med andre ord.
Og nå lurte jeg på når jeg satte poteter og sådde gulrøtter i fjor.  Men det var der ingenting om.
Jeg lurte på en del andre ting også (det er så lenge siden i fjor). Så nå må jeg se til å komme i gang med skrivingen.
Det er jo en ganske vanlig vår dette.  Ikke spesiell på noen måte.  Kaldt når sola ikke er framme, og veldig skiftende med sol, regn og litt snø inn i mellom nå i april.

Planen var å komme i gang i drivhuset allerede i februar.
Men jeg ventet helt til midten av mars.
Og det holder.  Jeg har i grunn ikke plass til store planter i april.
Til det er drivhuset for lite.
Jeg sådde tomater, agurk, chili og purreløk i første omgang.
Tre sorter tomater skulle være sånn passelig.
Fire planter av hver skulle holde til å fylle det lille drivhuset.  Men frøene var gode, og spirte villig. Så nå har jeg bare så altfor mange av hver sort.
Jeg vet jo om venner som vil ha, så noen blir jeg kvitt.  Men jeg må kanskje finne en plass i hagen for noen tomater også, og håpe på en fin sommer.
På bildet er det gule klasetomater som vokser.

Purreløk blir det også mye av i år.
Jeg kjøpte frø fra Impecta, og jeg tror hvert eneste frø spirer.
Ettersom det enda er en stund til jeg kan sette dem i åkeren/plantekassene har jeg priklet dem over i små potter.
Da blir de lette å sette i jorda ute når den tid kommer.

Georginerøttene tok jeg fram for 14 dager siden.  Noen deles, og alle settes i potte med ny god jord.
De skal få stå i drivhuset helt til Juni banker på døra.  Da bruker de å være store å kraftige, og klare for å glede oss en lang sommer og høst.

Pelargoniene har fått ny jord. Det er tatt avleggere, og noen er begynt å blomstre.
Jeg har ikke lenger så mange, men de jeg har skal få godt stell så de blir store og friske.

Jeg har sådd noen sommerblomster også. Men i år hadde jeg planer om å kjøpe småplanter, for så å drive de videre selv.
I fjor prøvde jeg med et par sorter, uten å lykkes noe særlig.
Da tok jeg småplantene ut av de små pottene og satt dem i ei litt større uten å gjøre noe mer.  De ble stående i stampe.
Ingen døde, men de vokste ikke heller.
Så hva gjør jeg i år?
Jeg kjøpte noen fioler, og når jeg tok dem ut av pottene såg det ut som om det var godt med røtter der.
Men da jeg tok en kniv og skar av bunnen, så viste det seg at røttene bare lå i utkanten (mot potta). Resten av "jorda" smuldret mellom fingrene mine. Ingen røtter der.
Jeg riste hver eneste plante, og klippet vekk litt av den nederste av de røttene som fantes, og satte planten i en litt større potte med god jord.
Når står det igjen å se om de utvikler seg. Krysser fingrene.

Jeg kommer nok uansett til å se etter en del andre småplanter også.
Og Lubelia skal jeg så selv om jeg nå er litt sent ute.