reparerte og reparerte. Og Gunnar brukte mye av dagene sin til å få dem på plass igjen så de ikke ødela hele hagen.Men så..........! I går nådde det hele en grense. Da hadde Vidar vært oppe om natten og fått dem vekk fra hagen. Og i disse travle skoledager er ikke det riktige måten å bruke nettene på. Så måtte han bruke all sin fritid etter skolen og før et kveldsmøte på å lage nytt gjerde. Bare for å bli møtt av en nesten hysterisk samboer da han kommer hjem sent på kveld.Geitene hadde gått til angrep på den delen av hagen som til nå hadde fått stå i fred. Rosetre, asalea og urter gikk i geitemagene. Og sååå godt var det, at det ikke var mulig å få dem derfra. Jeg var utslitt og på gråten, og Vidar sint og lei. Midt oppe i spetakkelet var mobiltelefonen hans forsvunnet. Sansynligvis i gresset der han hadde jaktet på geiter. Ingen var i stand til å finne den.Så, tidlig i dag morges måtte første geit bøte med livet. De andre går i band og venter på sin skjebne. Helst så vi at noen overtok dem, men tror nok at andre er like glade i hagen sin som vi er.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar