Moskusand i hagen

Det er ikke å komme i fra. Jeg er veldig glad i fugler av alle slag, og i mange år ønsket jeg meg ender. Av flere årsaker ble dette bare et ønske, og i stedet så blei det høner og alle fuglene som besøker fuglebrettet. Så i fjor på sensommeren fikk jeg omsider innfridd drømmen om ender.  Fire moskusender i en innhegning rundt en naturlig dam. Stort sett gikk de rundt i hagen og i en myr like ved på dagtid, men blei lukket inn i sine egen hage på kvelden. Alt fungerte fint helt til et par av dem begynte å fly over gjerdet, og en morgen var to av dem borte vekk.  Vi lette over alt. Langs en bekk/kanal som går videre til et vann nær gården, i den nærmeste delen av skogen der det også er vann tilgjengelig, men vi fant ikke engang ei fjær. Borte vekke er de. De to andre har det helt topp i innhegningen sin. Trives tydeligvis med stadige bad og rikelig tilgang både med kjøpefòr og naturlig føde. Men jeg tror de savner en andrikk. Og da bør de kanskje være litt flere i flokken. Så i dag skal vi hente noen.
Moskusendene er veldig trivelige fugler.  De følger med i det som skjer i hagen uten å bli altfor nærgående. Spiser snegler og annet de finner, men lar plantene mine være i fred. De kommer når jeg roper på dem, og trekker inn i hagen sin når det mørkner om kvelden. Veldig koselig lyd lager de også. Det blir spennende å se hvordan de nye går sammen med disse to damene her.

Petunia er sådd - Vår inne

I dag falt jeg for fristelsen til å så de første blomsterførene. Valget falt på Petunia. I fjor blei de veldig fine. Særlig de doble (Fanfar), men også de enkle.  Så da jeg bestilte frø i høst valgte jeg igjen de fylte, og en hvit og en rød hengepetunia. Det er ikke mer enn 10 frø i hver pose, og bitte små er de, men i fjor tror jeg nesten alle frøene spirte,
 Jeg sår 14 dager tidligere i år enn i fjor, og er spent på om jeg får de til like fine.

Vi har pusset opp vaskerommet, og fått veldig mye benkeplass der. Nok til at jeg i en meters bredde har en god arbeidsplass hvor jeg kan så.

I kjellerstua har jeg rigget meg til med et spisebord med voksduk og ekstra lys. Her er det fin temperatur til at frøene kan spire.  Etter hvert som de blir til små planter må nok  ut i drivhuset sammen med pelargonia, fuksia, physalis og knoller. Men enn så lenge kan jeg ha de inne, og se til dem ofte. Og det gjør jeg. Kveld og morgen. Det skjer jo ikke så fort selvfølgelig, men man vet aldri!
Sånn er det å lengte etter våren.  Den kommer jo ikke i februar samme hvor rart været er, så da må jeg skape vårstemning inne.

Forresten så spirer både basilikum, salvie og chili. Lykke!!!

De første frøene for året er sådd. Basilikum, Salvie og Chilli

Det er ikke lett å være tålmodig og hagegal når januar er våt og "varm". Og når det bikker over til februar da har jeg bladd gjennom frøposene mange ganger. De første jeg plukker fram er Salvie og Basilikum. Basilikum fordi denne urten er helt nødvendig for min trivsel på kjøkkenet. Og de hjemmegjorte plantene er best. Salvie velger jeg fordi jeg har lovet vekk en del planter til en sansehage, og jeg er ikke overbevist om at de jeg har i hagen overlever vinteren. Jeg bruker dessuten veldig mye av denne urten også, så bortkastet er det ikke med nye planter.
I går sådde jeg tre sorter Chili. I fjor fant jeg ut at jeg hadde sådd noen av sortene litt seint. Det fikk jeg igjen med for liten avling av den sterkeste sorten, så nå prøver jeg med å så en måned før.

Ofte får jeg spørsmål angående bruk av både salvie, basilikum og Chili. Hva skal du med så mye?
Og hva bruker du dem til? Tørker du? Det er ikke godt å svare kort på dette, for jeg bruker urtene på mange måter. Hver dag blir urtene brukt. I bakst, i sauser, i salater, i supper og mye mer.
Jeg har prøvd meg fram for å finne den måten å oppbevare urtene på som gjør at de blir lette å ta til når de skal brukes.

CHILIPEPPER

Chili finnes jo i flere styrkegrader. og stort sett prøver jeg å holde de adskilt på kjøkkenet. Jeg venter med å høste Chili til jeg har en del. Så må jeg bestemme meg om det skal bli krydddersalt eller om jeg skal ha dem på glass med sukker. Uansett kutter jeg av den øverste delen, deler de på langs i to for å se om de er fine inni også.

Chiliesalt:  Så er det rett i foodprosessoren med litt salt. Mengden salt avhenger av hvordan du liker/bruker Chili-saltet.  Kjør prosessoren til det er blitt en grøt. Fordel massen ut på ei stekeplate med bakepapir. Sett steikovnen  på ca femti grader, og la massen tørke. Når den er helt tørr  kjører jeg blandingen i foodprosessoren igjen, og deretter over på glass med tett lokk. Husk å merke glasset med hva som er i. For eksempel "Chili-salt mild 2019"

Chili i sukkerlake:
Jeg kutter fruktene i små biter (ikke grøt) i foodprosessoren, og heller de over på glass. Glasset fyller 3/4 fullt, og fyller opp resten med sukker. Jeg presser det litt sammen med en teskje slik at Chili og sukker får god kontakt. Deretter er det bare å skru på lokket og sette glasset i kjøleskapet. Etter hvert løser sukkeret seg opp og blander seg med all Chili. Så er det klart til bruk. Noe lagres, og det holder seg uendelig lenge. Denne metoden lærte jeg av min svigerdatter fra Sør-Korea.
En teskje av denne blandingen i alle sauser og supper gjør underverker på smaken.  Styrken varierer.  Målet er ikke alltid at det skal smake Chili. Ofte er det for å få fyldig smak på maten. Til Taco og lignende bruker jeg gjerne av den sterke sorten. Også i tomatsuppen på kalde dager er det populært her i huset.

Det er nok flere måter å ta vare Chili, Og jeg tar gjerne imot tips.