Rabarbrasuppe i april

Rabarbra er en av de mest veslette matplantene i hagen vår. Det var det første vi plantet da huset sto ferdig i 1981, og vi har med jevne mellomrom tatt avleggere og satt ned rundt omkring, og gitt bort.  Vår første var en avlegger fra gårdstunet til svigermor og svigerfar. Der hadde de en stor plante på hver side av huset. En for ungfolket, og en for kårfolket. Jeg regner med at morplanten var veldig gammel, så dette er en av de plantene som har gått i arv.

I år kom den tidlig. Tidligere enn vi noen gang kan huske. Å lage rabarbrasuppe er liksom noe vi gjør i begynnelsen av mai, ikke 20. april.  Det er allerede så mye av den at vi kan begynne å høste.

I tillegg til supper og desserter blir den brukt til syltetøy, saft, kaker og vin. Jeg vasker stilkene, kutter de i cm-store biter, og fryser de i porsjoner på 1 kg.  Da er de lette å ta igjen når det er tid for tilbredelse. 

Bestemor-planten jeg aldri blir lei; Pelargonium

Jeg har nok skrevet om disse plantene mange ganger før, men det man elsker får vel aldri for mye oppmerksomhet Første uka i mars fikk alle de overvintrende plantene en omgang med saksa, og alle fikk ny jord i gode potter. Mange stiklinger tok jeg også.
Nå, en måned etter, begynner de fleste å sette blomster, og jeg kniper dem vekk så fort jeg ser dem. De skal få blomstre når de er blitt tette og fine og store.

Siden det begynner å bli fullt i drivhuset, må jeg ta noen med meg inn i vinduskarmene. Jeg bruker ta en ekstra titt på pottene, sjekke om de har nok jord og at både jord og planten ser frisk ut. Det gjorde jeg i formiddag. Men det er nå  begynnte jeg å tvile på meg selv.  Det ser nemlig ikke ut som jeg har skiftet jord i det hele tatt. Det er så mye røtter at jeg enda en gang må potte om.
Det er helt utrolig hvor de har utviklet rotsystemet disse fire ukene, og da er det bare å gjøre arbeidet en gang til. Denne gangen velger jeg ekstra store potter,
Om en måned skal de jo ut i hagen, og da trenger de niste med seg.  Gjennom sommeren får de ikke så mye ekstra.


Jeg hadde 30 planter til overvintring, nå er det blitt omtrent 60. I hagen blir det god plass til alle, men akkurat nå har jeg et problem. Plantene må stå lyst og jeg har ikke nok plass. Om jeg da ikke tar i bruk soverommene også.



I år er det ekstra mangeav de fylte rosa. Men det er flere sorter, både de vanlige og duftpelargonium.
Noen med mørke blad, noen lyse og noen brokete. Jeg gleder meg til å plassere dem i hagen, for først da er det ordentlig sommer.

Når plantegleden tar overhånd

Jeg er heldig som kan våkne hver morgen med en glede over enda en ny dag i drivhuset.
Og i går våknet jeg til blå himmel også. Da blei det hagearbeid både inne og ute.  For første gang i år fikk jeg oversikt over det som må gjøres i hagen.  Hva som må spas om og hva som må klippes bort. Hvor skal krukkene stå, og hva må fornyes. Jeg fikk tid til litt rydding, og en kopp kaffi i solveggen. Og døra til drivhuset måtte stå åpen for at temperaturen ikke skulle bli for høy. Det var fuglekvitter over alt, og jeg er ikke i tvil om at våren er her for fullt. Snakk om lykke!
Men i drivhuset har nok lykkefølelsen tatt overhånd. For der begynner det alt å bli overfylt. Og det før plantene er flyttet over i litt større potter. De fleste er ikke engang pottet om for første gang. I går fikk jeg en venninne til å overta en boks full av Løvemunn-spirer. Selv har jeg nå nærmere hundre småplanter av sorten. Mer enn nok til både meg selv, datter, svigerdøtre, venner og til plantebyttedagen i hagelaget. Og det er bare den ene sorten. Slik er det med Lobelia, Tagetes, Cosmos og Petunia også. Om ikke hundre, så over femti av hver. I tillegg kommer en hel drøss sommerblomster jeg har femten til tyve av hver sort.
Chili, tomater og agurk i flere utgaver vokser og trives sammen med purre, sukkererter og salater.  Alt sammen i mitt lille drivhus på ca. 12 kvadratmeter. Ikke rart at jeg er begynt å snakke frampå om et drvhus til.
Det hele er til å le av, om det da ikke var for at jeg mangler potter. Samme hvor mange jeg kjøper, og samme hvor mange jeg får fra venner og familie, det blir for lite.
Men lykke er det uansett, - og vår!