mandag 1. juli 2019

Fornying ga nye bed

Opprustning av inngangen til kjøkkenhagen har vært planlagt lenge, men det måtte liksom noe ekstra til før vi tok tak i det. Det ekstra var en gravemaskin som fikk fjerna ei stor rot, og dermed ødela litt av muren. Sand og jord rant utover, så noe måtte vi gjøre.
Husbond sto for ny mur, og et nytt trappetrinn, og straks hadde jeg en oppgave med beplanting. Ettersom dette er en utsatt plass for nordavinden, må også et problembed i bakkant ordnes. Her er det nesten ingenting som trives. så da blir det tur til nærmeste gartneri.

En ting er det å ha skrevet opp hva man skal kjøpe, en annen ting er hva man kommer hjem med. Det sto bare eldkvede og trollhassel på min liste. I retur hadde vi med oss?
1 Eldkvede
1 Hyll
2 Blærespirea
1 kjempestor Mandevilla
1 Ullsalvie
1 Olivenurt
2 Franske estragon
+ et par sommerblomster (som jeg bare måtte ha).
Jeg burde visst at det kom til å gå slik, men det er fortsatt viktig å ha en plan/liste å gå etter.
Eldkvede og en Blærespirea havnet i det nye bedet sammen med en Hosta-avlegger og en del sommerblomster fra egenproduksjon. Så får vi se hva det blir til etter hvert.


torsdag 9. mai 2019

Plassmangel!

Jeg vet at jeg ikke er alene om å rope på litt varme igjen.
Og jeg vet at det ikke bare er for eget velvære vi roper.
Nei, vi er en del som har stuer, soverom, kjøkken og drivhus fulle av mer eller mindre forvokste planter som vil ut!
Ut i blomsterbed med rikelig jord, og lys fra alle kanter.
Vi håper på varme og vann i passe mengder, og vet at det får vi neppe.
Etter en varm og herlig april måned, har mai startet med kulde.
Pussig nok har de fleste av plantene jeg våget å sette ut i månedskifte klat seg.
Både løvemunn, hengelubelia, petunia, middagsblomst og tagetes har klart seg veldig bra.
Men et par har gått dukken på grunn av tørke.
Man glemmer å vatne når det er så kaldt.
Enda jeg vet at hagen tørker når vårvinden fra nord holder det gående dag etter dag.

For å drøye tida enda litt, tok jeg i dag fatt på å få oversikten over alle pelargonier i samlingen.
Bar de inn på kjøkkenet, vannet, klippet og formet litt. Mellom 40 og 50 planter.
Mange er begynt å blomstre, og jeg gleder meg til å få satt dem ut i hagen.
En har bestemt seg for å gjøre ekstra inntrykk. Den blomstrer med 10 flotte blomsterklaser, og er et syn for øye.

lørdag 27. april 2019

Rabarbrasuppe i april

Rabarbra er en av de mest veslette matplantene i hagen vår. Det var det første vi plantet da huset sto ferdig i 1981, og vi har med jevne mellomrom tatt avleggere og satt ned rundt omkring, og gitt bort.  Vår første var en avlegger fra gårdstunet til svigermor og svigerfar. Der hadde de en stor plante på hver side av huset. En for ungfolket, og en for kårfolket. Jeg regner med at morplanten var veldig gammel, så dette er en av de plantene som har gått i arv.
I år kom den tidlig. Tidligere enn vi noen gang kan huske. Å lage rabarbrasuppe er liksom noe vi gjør i begynnelsen av mai, ikke 20. april.  Det er allerede så mye av den at vi kan begynne å høste.
I tillegg til supper og desserter blir den brukt til syltetøy, saft, kaker og vin. Jeg vasker stilkene, kutter de i cm-store biter, og fryser de i porsjoner på 1 kg.  Da er de lette å ta igjen når det er tid for tilbredelse. 

onsdag 10. april 2019

Bestemor-planten jeg aldri blir lei; Pelargonium




Jeg har nok skrevet om disse plantene mange ganger før, men det man elsker får vel aldri for mye oppmerksomhet Første uka i mars fikk alle de overvintrende plantene en omgang med saksa, og alle fikk ny jord i gode potter. Mange stiklinger tok jeg også.
Nå, en måned etter, begynner de fleste å sette blomster, og jeg kniper dem vekk så fort jeg ser dem. De skal få blomstre når de er blitt tette og fine og store.

Siden det begynner å bli fullt i drivhuset, må jeg ta noen med meg inn i vinduskarmene. Jeg bruker ta en ekstra titt på pottene, sjekke om de har nok jord og at både jord og planten ser frisk ut. Det gjorde jeg i formiddag. Men det er nå  begynnte jeg å tvile på meg selv.  Det ser nemlig ikke ut som jeg har skiftet jord i det hele tatt. Det er så mye røtter at jeg enda en gang må potte om.
Det er helt utrolig hvor de har utviklet rotsystemet disse fire ukene, og da er det bare å gjøre arbeidet en gang til. Denne gangen velger jeg ekstra store potter,
Om en måned skal de jo ut i hagen, og da trenger de niste med seg.  Gjennom sommeren får de ikke så mye ekstra.


Jeg hadde 30 planter til overvintring, nå er det blitt omtrent 60. I hagen blir det god plass til alle, men akkurat nå har jeg et problem. Plantene må stå lyst og jeg har ikke nok plass. Om jeg da ikke tar i bruk soverommene også.



I år er det ekstra mangeav de fylte rosa. Men det er flere sorter, både de vanlige og duftpelargonium.
Noen med mørke blad, noen lyse og noen brokete. Jeg gleder meg til å plassere dem i hagen, for først da er det ordentlig sommer.

tirsdag 2. april 2019

Når plantegleden tar overhånd

Jeg er heldig som kan våkne hver morgen med en glede over enda en ny dag i drivhuset.
Og i går våknet jeg til blå himmel også. Da blei det hagearbeid både inne og ute.  For første gang i år fikk jeg oversikt over det som må gjøres i hagen.  Hva som må spas om og hva som må klippes bort. Hvor skal krukkene stå, og hva må fornyes. Jeg fikk tid til litt rydding, og en kopp kaffi i solveggen. Og døra til drivhuset måtte stå åpen for at temperaturen ikke skulle bli for høy. Det var fuglekvitter over alt, og jeg er ikke i tvil om at våren er her for fullt. Snakk om lykke!
Men i drivhuset har nok lykkefølelsen tatt overhånd. For der begynner det alt å bli overfylt. Og det før plantene er flyttet over i litt større potter. De fleste er ikke engang pottet om for første gang. I går fikk jeg en venninne til å overta en boks full av Løvemunn-spirer. Selv har jeg nå nærmere hundre småplanter av sorten. Mer enn nok til både meg selv, datter, svigerdøtre, venner og til plantebyttedagen i hagelaget. Og det er bare den ene sorten. Slik er det med Lobelia, Tagetes, Cosmos og Petunia også. Om ikke hundre, så over femti av hver. I tillegg kommer en hel drøss sommerblomster jeg har femten til tyve av hver sort.
Chili, tomater og agurk i flere utgaver vokser og trives sammen med purre, sukkererter og salater.  Alt sammen i mitt lille drivhus på ca. 12 kvadratmeter. Ikke rart at jeg er begynt å snakke frampå om et drvhus til.
Det hele er til å le av, om det da ikke var for at jeg mangler potter. Samme hvor mange jeg kjøper, og samme hvor mange jeg får fra venner og familie, det blir for lite.
Men lykke er det uansett, - og vår!

mandag 25. mars 2019

Lavbudsjetthagen - Tema på hagelagsmøte


Hage har lett for å bli litt av et pengesluk om vi hagegale ikke holder litt igjen. Og vi i styret syntes idèen om et medlemsmøte med tema lavbudsjetthagen var veldig god. Vi utfordret noen av medlemmene til å komme med innspill, og så gikk praten rund bordet.

Første tema var om hvordan lage mest mulig av hagejorda selv.  Forskjellige måte på kompostering blei trukket fram.  Og mange ideer om hva vi kunne bruke i komposten, og hva vi kunne bruke til gjødsel.
Neste tema handlet om hvordan fylle hagen med blomster, urter og grønnsaker uten å bli blakk.  Måter å samle frø, måter å ta vare på planter gjennom vinteren, formering ved deling av knoller,  ta stiklinger, plantebytte og vennedeling, frø på tilbud om høsten.
Neste tema blei bruk av steiner og trevirke. Tømmerstokker, kubber, røtter og rekved gir karakter til hagen.
Siste tema handlet om bruk av armeringsmatter/jern til buer oppheng og stativ for klatrende planter. Og lage sine egne grokasser, og kompostbinger på en enkel måte.
Jeg tror alle frammøtte følte at de fikk med seg godt tips til lavbudsjetthagen. Og nå når våren er her, kan vi sette mangeav idèene ut i live. Så gleder vi oss til neste hagelagsmøte.

lørdag 23. mars 2019

Himmelsblomma - nytt bekjentskap i fjor




Commelina tuberosa Ved et rent tilfelle kom jeg i fjor til å kjøpe en pose frø med Himmelsblomma. Kanskje var det fargen på blomsten som fristet meg. Blått er en av favorittfargene, og her var det en helt i øyenfallende blåfarge.
Frøene spirte lett, og jeg fikk en del planter, som vokste godt.
Etter at de var satt ut i bed, blei det liksom ikke mer med dem, bortsett fra at bladverket hadde en frodig og fin grønnfarge. Men en solskinnsdag i langt ute i juli oppdaget jeg blomstene for første gang.
Blåfargen i de åpne blomstene slo i mot meg. Om kvelden lukket de seg. Men der og da bestemte jeg meg for at fra nå av skulle de bli et fast innslag i hagen. 
Derfor er det nå ca. 20 småplanter i drivhuset av sorten. Så er neste steg på vegen å finne ut hvor de skal få plass i hagen i sommer.
Helt sikkert er det at de skal få en plass der flere enn meg kan få øynene opp for dem.
Jeg lurer forresten på om de har et norsk navn. Himmelsblomma er det svenske.

tirsdag 19. mars 2019

Drivhus-vår


Det "nye" drivhuset vårt er snart ni år gammelt, og har gitt meg uendelig mye glede. Det kostet mer enn vi hadde tenkt den gangen, men i dag er jeg veldig glad vi brukte penger på god fundamentering og solid utførelse.

Når man aldri har hatt et drivhus, så er man litt usikker på hvordan det skal være. For meg var det ikke snakk om hagestue, bare drivhus for å så egne frø og eventuelt ha litt agurk og andre vekster som liker seg innendørs i vårt klima.
Innredning var jeg også usikker på,men valgte i første omgang benker langs hele ene langsiden. Platene kan lett fjernes når jeg ikke lenger har bruk for opp-bevaring/arbeidsplass, og da fungerer rammene fint når jeg skal binde opp store planter (som agurk).




Etter hvert oppdaget jeg at det var fint å ha plass til potter, gjødsel og andre remedier jeg kunne trenge.  Og jeg måtte ha en plass jeg kunne sitte med kaffikoppen når jeg skulle skrive merkelapper og lignende. Et enkelt billig bord og et par stoler fikk jeg plass til, og en oppbevaringsreol med plass også til planter på toppen. Denne fungerer veldig fint, og tar ikke altfor mye plass.

Etter som årene går, og jeg er blitt pensjonist, blir det til at jeg sår altfor mye. Det går bra så lenge plantene er bitte små, men etter tredje omplanting er drivhuset forlengst fullt. Jeg har lenge lurt på hva jeg skal gjøre for å løse dette problemet.
Valget falt på enkle trådhyller i høyden. Jeg kjøpte tre stk. à 150 cm.  Nå er to montert, og jeg er veldig fornøyd.  Oppe på hyllene skal jeg legge et plantebrett med filtduk, og så kan jeg sette ferdig pottede planter opp dit mens de venter på å komme ut. Nei, alle får ikke plass, men det er ledig plass på gulvet også!



På bilde er det inntil videre kurver som har fått plass på en av de nye hyllene. Og skulle plantene bli for høge, så kan jeg bare senke hyllene litt. Det skal bare litt skruing til.
I dag har jeg tilbrakt flere timer i drivhuset.  Jeg har vasket litt, kostet, og kastet utslitte potter og annet som jeg ikke trenger samle på.

Det luktet vaskemiddel og jord om hverandre, og jeg blei sittende en stund med kaffikoppen og uåpna frøposer. Godt å kunne nyte tanken på at jeg har mange timer med arbeid i drivhuset foran meg. Så haster det ikke så veldig med våren. Den kommer når den kommer ute også.

søndag 17. mars 2019

Hjort i hagen og i grytene

Er du der nå igjen! Jeg håper du lar det stakkars treet i fred. Samme hva jeg sier til deg og dine venner, så trosser du. Frukttrær, Hortensia, Eføy og en del andre busker bør få stå i fred, - om vi skal være venner.
Du er jo veldig glad i jordbærplanter, gulrot, purreløk (nei det skulle vi ikke tro), kålplanter og jordskokk også, men noe av det klarer jeg til dels å skjerme. Men husker du de seks flotte grønnkålene jeg hadde spart til vinteren?
Nei du glemte dem vel i det øyeblikke alle seks var fordøyd. Jeg har ikke glemt.

Nå har husfar felt en del furu bort i skogkanten i vinter, slik at dere skulle få litt tilskudd til det dere beiter på innmarka. Men det er som om dere aldri får nok.
Jeg håper på en varm og fin vår med passe regn, slik at gresset gror fort i skogen.  Da får jeg kanskje ha hagen i fred en stund, ogbonden får gras til kyr og sau.

Det er mange av dere, og noen havner i fryseren i løpet av høsten. Senere i grytene.  God mat som de fleste liker. Mest populært er marinert kjøtt stekt på grillen, og deilige salater til med ingredienser fra hagen.
Da er det ingen som klager. Ikke jeg heller.  Jeg skulle bare ønske at dere lot hagen min i fred.

onsdag 6. mars 2019

Løvemunn - En av favorittene i hagen



Hver dag er jeg i drivhuset og setter nye frø i jorda.  Noen tomatfrø, noe agurk, paprika og chili, men mest av alt blomsterfrø.

I dag var det frøa til Løvemunn som blei prioritert. Noen frø kjøpte jeg fra Impecta i fjor høst, men mye hadde jeg samlet inn fra hagen også.  Det fungerte veldig bra i fjor, så nå prøver jeg igjen i år.

Løvemunn har fine blomster i mange farger, og egner seg også som snittblomster. Jeg er blitt mer og mer glad i disse plantene, som er noen av de siste som gir seg om høsten. Og når de omsider takker for seg, så sitter frøstanden der klar for plukking.

Det sies at brunsneglen ikke liker dem. Men så lenge jeg ikke er plaget av disse sneglene, får jeg ikke sjekket det.
Nå blir det spennende å se om frøa spirer godt.  Jeg må jo smøre meg med tålmodighet noen dager,

Det som spirer allerede er Cosmos, Tagetes og noen evihetsblomster.
Jeg har også kjøpt litt ekstra med urter i år. Lavendelen min gikk ut i fjor, så nå er det sådd nye, samt salvie.  Begge disse gir jo, i tillegg til fine blomster, deilig duft.  Insektene liker dem også godt, og det betyr mye i min hage.

Noen agurk og tomatplanter sådde jeg inne på kjøkkenbenken i år, og nå strekke de seg etter lyset. i drivhuset. Men jeg må så flere sorter, og gleder meg allerde til morgendagens drivhustimer.




lørdag 23. februar 2019

NYTT HAGEÅR -FRISTELSER

En mild etterjulsvinter er ikke god å hanskes med når man skal prøve å drøye drivhusvåren. Min selvpålagte begrensing, om ikke å starte i drivhuset før 1. mars, blir en daglig kamp.
Alle frøposene jeg har på lager, er forlengst tatt fram. De er blitt gjennomgått flere ganger, og planer for såing er revidert opp og i mente.
Noen frø er samlet inn i hagen, noen er rester fra ifjor og ganske mange blei kjøpt på tilbud i høst.
Om høsten er jeg sikker på hva jeg også vil ha til neste år, både av nytt og gammelt. Og da handler jeg på billigsalg. Så er det kjekt å så gjennom alt dette da når såtid nærmer seg.  Det begynner å klø i de "grønne" fingrene.

Jeg nådde 18. februar. Da var det slutt på selvpålagte restriksjoner.  Jeg startet våren på kjøkkenbenken, etter å ha innhentet tillatelse fra mannen. Det skulle jo egentlig være en tilbakelagt situasjon det å bruke kjøkken og stue til drivhus. Det blei investert en del i det drivhuset vi satte opp, nettopp for å unngå dette.  Men når strømprisene er som de er, da .....

Jeg har ikke tenkt å bruke hele kjøkkenbenken, så det blei å velge noen få sorter.  Physalis, basilikum, ampeltomat, en type agurk og Cosmos.  Bare noen få frø av hver.  Og så noen stiklinger av stueplanter som kan plantes ut til sommeren. 
Jeg er i gang! Og det spirer! Det er vår! - På kjøkkenet.


mandag 16. juli 2018

Physalis - morsom plante med gode bær

For noen år siden kjøpte jeg to små planter med Physalis for å prøve noe nytt i drivhuset. Det blei vellykket, og jeg hadde planer om å så frø året etter. Men det blei glemt, helt til jeg i vår leste i frøkatalogen til Impecta. Og så ble det frø. To sorter: Gyllenbär (Physalis Preciosa ) og Kapkrusbär (Physalis peruviana). Den første ettårig og den andre toårig. 
Gyllenbär spirte flott, og vokste fort. Alle åtte frøene kom, og jeg har måtte gi vekk hele fem av plantene for å få plass i drivhuset. Neste år skal jeg prøve meg med noen på friland også.

Planten er som et lite løvtre som vokser godt i bredden også. Og den gir mange bær.  Vi har allerede spist en del av dem. Jeg har hatt i salater og sammen med andre bær til dessert. De er friske og gode. Både vi voksne og ungene liker dem.  Nå har jeg tenkt å hermetisere noen, for å se om de egner seg til det.  Det hadde jo vært kjekt å ha litt til pynt og desserter senere på året.

Kapkrusbär, som er toårig, har også blomstret litt. Den har en mer opprett vekst og er mørkere i blada. Jeg er spent på om det er noen av bærene som blir modne, men ettersom den er toårig regner jeg med at den kommer for fullt neste år. Men hvordan skal jeg få plantene til å overvintre? Jeg har jo ikke varme på i drivhuset om vinteren.  Det må jeg finne ut av!

Næringsinnholdet i Physalis hentet fra frukt.no.
Den har et høyt innhold av beta-karoten (omdannes til vit.A). Den er en kilde til niacin og vitamin B6 (for energiomsetning), og til folat som reduserer tretthet og utmattelse.  Og de inneholder kalsium som bidrar til et normalt blodtrykk. Og så skal vi ikke glemme innholde av kostfiber for fordøyelsen.



mandag 18. juni 2018

Fjell i dagen - en viktig del av hagen



Veldig mye av hagen vår er fjell/berg i dagen, og derfor også en viktig del av den. Noen steder er det som bakgrunn for planter, andre steder et bed i berget, men også bare for små føtter å klatre i,
Som de fleste vet så er det mye regn her på vestlandet, og mye regn betyr også mye mose. Så etter en vinter er det som oftest ganske tilgrodd med både lav og mose på berga. Og da er det fram med høytrykkspyleren.
Når fjellet blir spylt, får det tilbake sin egen farge. Og det er også lettere å se "livet" i steinen.  Selv blir jeg aldri lei av å se på det.
I fjor blei det ikke så mye spyling. Sommeren var veldig våt, og da er det lite moro å holde på med ekstra vann. Derfor var flere av berga ganske så tilgrodd. Enda er jeg ikke helt ferdig med å få renset opp. Jeg får kle meg i regnklær å gjøre en innsats til. For til helgen er det "1000 åpne hager", og vi venter besøk. Da er det kjekt å være kommet i mål med planlagte gjøremål. Jeg håper det ikke blir altfor stygt vær denne uken, for så vil plantene presentere seg på en fin måte.



torsdag 14. juni 2018

Drivhus og bakhagen midt i juni - lovende

Det store drivhuset er nå tømt for sommerblomster og avleggere, og i stedet er det "inne-plantene" som har overtatt.  Det vil si agurk, paprika, chili, basilikum, tomat og physalis. Alle av den sorten som bør stå inne om det skal bli noe avling.









Egentlig er det overfylt i begge drivhusa. Det lille, hvor vi alltid har tomat, har også to drueplanter. Og sammen med tomatplantene,er det etter hvert blitt som en jungel der inne. Alt vokser ekstra godt i år. Vi får skylde på det ekstremt gode været, mye gjødsel og mye vann. Jeg har klippet vekk en del blad, men det er ikke nok. Tomatene blomstrer og har begynt å vise frukter, men de er langt fra å rødme enda.










Bak det lille drivhuset har vi fem blåbærbusker. De har ikke gitt oss så mye bær til nå, men det ser ut til at de trives.  Så vi får være tålmodige. Ripsbærbuskene, som står her, tror jeg vil gi stor avling i år også.  De er så smått begynt å bli røde, så det neste er å få nett på dem. Stikkelsbærhekken er også full av bær.  I år skal vi gjøre en innsats for å få beholde bærene selv.  I fjor spiste hjorten nesten alt.

mandag 11. juni 2018

Mai-hagen tørket opp - nesten

Dette har jeg aldri opplevd før.  En dag med nedbør i løpet av 7 uker er jo helt uvanlig her hos oss. Jeg trodde at denne forsommeren skulle gi god tid til blogging, men all tid går med på å ta vare på alle plantene som må ha vann flere ganger om dagen. Å plante om tar også tid.  Stadig større potter for røtter som utvikler seg fort. Vi har kjøpt nærmere 30 sekker jord i år, til tross for at vi har et par dunger med jord, gjødsel og kompost. Når vi nå er kommet en tredjedel ut i juni, så lengtet både jeg og plantene etter regn.  Og i natt kom det!  Med regnet sank temperaturen også, og i dag har jeg sluppet vanning, men heller gått rundt og tømt vann ut av skåler og fat.  
Både hagen og naturen ellers ser ut til å glede seg.
Jeg tror (uten  å være helt sikker) at mange av staudene er tidligere ute enn normalt. Sommerblomstene, som jeg har sådd selv, er jeg ikke så sikker på.  En del blei så seint sådd at jeg ikke kan vente noe annet, men jeg tror også tørken har hatt litt å si. Men værmeldingene forteller oss at vi etter hvert nå får en kaldere og våtere sommer, - mer som normalt.  Og da tror jeg alt jevner seg ut.
Om fjorten dager er det "1000 åpne hager" i regi av Hageselskapet. I år har vi meldt oss på. Seks år etter forrige gang. Den var det i august.  Nå er jeg spent på hvordan hagen presenterer seg denne gangen i juni.

Nå ser den omtrent slik ut.
Akeleier, liljer og riddersporer er kommet langt. Georginene gjemmer seg enda. men står med knopper.


Selvsådd petunia og løvemunn er begynt å blomstre.  Cosmos lar vente på seg, men er kraftige. Er spent på blomstene.



Klokkebusken er på sitt fineste nå. Og flott er også denne Fjellflokk.  Den vil blomstre lenge, og er jeg flink å klippe vekk det som visner, så kommer den igjen på sensommeren også.


                                                                           

tirsdag 17. april 2018

KJØKKENHAGEN 2018


Å gjøre kassene i kjøkkenhagen klar for årets sesong er noe av det kjekkeste jeg vet. Jeg går løs med hakke og spade med mer energi enn jeg egentlig har, og fjerner alt som kan tenkes å bli til ugress i løpet av sommeren. Jeg endevender jorda, gjødsler litt, og hilser på hver eneste makk jeg ser. Og så tenker jeg. Tenker på hva jeg skal så i år. Hva skal jeg ha her og der.
Jeg har mest hjemmesnekrede karmer.  De er solide og holdbare i forhold til pallekarmene man kan få kjøpt. Dessuten får jeg dem i den størrelsen jeg vil, og i ubehandlet tre.

I dag  laget husbonden enda en til meg. Det er forresten ikke noe problem å lage den selv når jeg har material på plass. Men ettersom det var jeg som brukte hakke og spade, tok han den letteste jobben .- Lagarbeid!
Til en karm bruker vi fire lange bord 150 cm og 4 korte bord 80 cm. Hvert bord er 15 cm i bredde (standard om du kjøper). Vi bruker 2 bord i høyden for å få en dybde på 30 cm. Vil du ha enda dypere karm blir det tre bord i høyden. Så trenger vi 4 klosser i hjørna til å skru fast borda. Bruk skruer, ikke spiker.
Det er selvfølgelig ikke noe i vegen for å lage karmer med andre mål enn de vi bruker. Her handler det om hvor mye plass man har, og hvordan man organiserer kjøkkenhagen sin.

Etter hvert som karmene er klare, legger jeg over netting slik at ikke kattene skal benytte den fine jorda til toalett. Så står de der da klare til frø og småplanter.  Det meste må vente, men jeg tror jeg vil så gulerøttene i morgen. De trenger jo litt tid på å spire, og jeg forventer ikke mer frost.


Men hva mer skal jeg ha i karmene i år?

Purre selvsagt, og litt salat. Noen grønnkål og selleri, løk og mainepe. Men jeg har jo mer plass.
Jeg skal ikke ha agurk og tomater på friland i år. Det blei bare så altfor mye i fjor. Mye lauv og lite tomater.  Det holder med det jeg har i  drivhusene.

Jeg trøster meg med at jeg kommer vel på noe etter hvert. Det bruker å bli slik, og det har aldri vært noe plass til overs.

Jeg fant i farta ikke noe bilde med oversikt over kjøkkenhagen, men så får det bli til neste innlegg derfra.  Først skal jeg rydde og gjøre meg ferdig med grovarbeidet; omspaing, gjødsling og ellers alt som hører med. Og ute skinner sola inn i mellom. Lykke!

fredag 16. mars 2018

ENDELIG!!! Frø + jord + vann + varme = vår

Så blei det endelig litt fart i våren. I alle fall i drivhuset. Ute er det ikke så mange bare flekker enda, og det blåser en sur vind selv om sola skinner og gir håp om mildere dager. Jeg har fått skiftet jord på mange av pelargonien. Og jeg har tatt noen avleggere, og dem satt i jord.
Det beste av alt er at jeg har fått sådd en del frø.
De mest vanlige som Stemor, Tagetes, Cosmos  og Løvemunn hadde førsteprioritet sammen med Blodbeger.  Og så blir det å vente.
Alt kom skjevt ut i år.  Ikke bare været skal ha skylden, men også influensaen får ta skyld.  Til tross for vaksine før Jul måtte jeg til pers.  Vondt i halsen og hodepine noe dager var bare et varsel.  Nå, etter 14 dager, sliter jeg med det
samme, samt litt surkling øverst i lungene.  Stemmen har vært borte, og er ikke ordentlig tilbake enda, men penicillin virker. Og da orker jeg litt og litt mer. Jeg må så litt mer i morgen, men for i dag er det nok. Frøene har fått vann og jord og står mørkt. Det blir spennende å følge med.
Det er ikke så mye å ta bilde av enda, så jeg henter sommerglede fra arkivet.



mandag 5. mars 2018

Den som venter ....

Slutten av februar og starten på mars har vært ekstra kald i år, og jeg har utsatt våren en uke.
Min vår starter vanligvis i drivhuset 1. mars.  Men ettersom det ikke var helt klart der etter vinteren, og frosten nektet meg vann der inne, så utsatte jeg det hele.

Både jord og frø er for lengst kjøpt inn, og det siste jeg tenker på før jeg sovner om kvelden er at i morgen blir det såing.  Det er forresten det første jeg tenker på om morgenen også; - at i morgen ....

Men nå har jeg bestemt meg! I morgen skal de første frøene i jorden.
Det blir sommerblomstene som får førsteprioritet.  Noen frø er kjøpt, andre har jeg samlet i egen hage.

Jeg er veldig spent på om jeg får til Blodbegerfrøene. De skulle nok allerede vært sådd, men når det nå engang blei slik med den uventa lange vinteren, så får jeg bare håpe på planter til sommeren likevel.

onsdag 11. oktober 2017

EPLEMOST I BØTTER OG SPANN

Med ganske stor hage og god plass, skulle man tro at vi hadde plass til rikelig med frukttrær. Men sånn er det bare ikke.  Vi planter og planter, og hjorten spiser og spiser, så det blir ikke mye av det.
Men vi er ikke langt unna fruktbøndene i Hardanger, så vi får kjøpt det vi vil ha. Både av hel frukt og av eplemost. I tillegg ha de en "surapal" borte på gården. Den bærer mye frukt, men hva gjør man med epler som ikke kan spises? Jo de får vi presset til most, og så kommer "Bestemor i skogkanten" inn i bildet. Hun har tid til å eksperimentere nå når hun er pensjonist.
Jeg prøvde å finne oppskrifter på nettet uten at det ga gode svar, men noen tips fikk jeg da.
Det første jeg måtte gjøre var å sile eplemosten.  Det var for mye grums i den. Deretter blandet jeg 2 liter epemost med 1 liter vann. Dette varmet jeg opp til i underkant av 80 grader. Så tilsatte jeg 500 gram sukker pr. liter (1,5 kg på 3 l væske).  Jeg rørte til jeg kjente at sukkeret løste seg opp, og passet på at temperaturen kom opp i minimum 78 grader. Til slutt tilsatte jeg saften av en sitron og litt askorbinsyre. Så kan jeg fylle blandingen på flasker.  Flaskene ligger i stekeovnen på ca 110 grader til de skal fylles.
Saften blandes ut etter smak og behag.  En del konsentrat med fire til fem deler vann syntes vi var passe.  Har du "boblevann" og isbiter får man enda friskere drikk.

Dette blei en herlig sommerdrikk med masse eplesmak!

De to Norgesglassene på bildet er et med tyttebær og et med bjørnebær tilsatt sprit og sukker. Etter en måned på glass blir bærene silt fra, og likøren får modne på tette flasker.

Vi kjøpte også ganske mye eplemost av sortene aroma, discovery og gravenstein.  Mye skal bli til sider, men en del er også frosset slik at vi kan ta det opp og bruke eplemosten slik den er uten tilsetninger av noe slag.  Godt å ha når vi kommer til etterjulsvinteren.

fredag 28. juli 2017

FRISTELSER






Jeg vet at jeg ikke er alene om å falle for fristelser, så kanskje jeg skulle la være å skrive om dette!
Det er jo ikke snilt å minne andre på deres svakhet, selv om de så absolutt er mine.
Men jeg tar sjansen!
For som jeg sier til husbond: "Det gjør litt vondt med det samme å gi tapt for lyster, men samtidig gjør det så inderlig godt.
Og det går som oftest bare ut over meg selv"
Det handler selvfølgelig om impulsive plantekjøp.
Jeg går så lett forbi både godteri og kaker inne på butikkene, men står det planter utfor dørene, så oppstår problem med en gang.
Etter å ha jobbet meg gjennom ei lang handleliste inne i butikken, og etterhvert fått fylt opp hele bagasjerommet med varer, klarte jeg ikke å sette meg i bilen å kjøre hjem før jeg hadde plusset på med et par Mandevilla/Ynde.
Selvfølgelig ikke planlagt.
Men hvem kan gå forbi  når de står der i full blomst og strekker seg etter deg?
En rosa og en rød måtte bare bli med hjem.  Selv om jeg ikke har plass til dem.  












Jeg opplevde noe lignende på campingtur i Sandane også.
En venninne og jeg er ute og ser oss om i den koselige bygdebyen.
Vi koser oss med kaffi utenfor den lokale kafeen vegg i vegg med stedets blomsterbutikk.
Det er mye fint å se på, men en ting får jeg ikke øynene fra;
- en jordbærplante med rosa blomster i ampel.
Den er bare helt nydelig.
Men jeg har lovet meg selv at jeg skal holde meg for god til å gjøre det samme som i fjor.
Da fylte jeg  nemlig campingvogna med seks "digre" planter fra et gartneri på Jæren, og kjørte rundt med dem i over en uke.
Nei denne gangen skal jeg holde meg!
Dagen etter går vi også forbi butikken, og jeg er like standhaftig.
Men når vi så skal til å forlate Sandane går det gale.
Jeg bare MÅ ha den planten.
Koste hva det koste må.
Og slik blir det.
Så er bare å kjøre rundt med en en og en halv meter lang jordbærplante inne i campingvogna noen dager.

Dessverre klarer jeg ikke helt å legge vekk mobiltelefonen på turen heller, og når jeg ser på facebook at det lokale gartneriet har Blodbeger på tilbud (ante ikke at de hadde planten en gang), så sender jeg melding fra Flom om at de bare på sette av en til meg.
Jeg bare MÅ ha en!

Hvordan skal dette ende? Sommeren er så langt fra over, og fristelser er det over alt, selv når jeg holder meg langt unna de mest kjente utsalgene.
Plantegal?  Hagegal?  Når skal dette begynne å roe seg ned?