mandag 30. mars 2020

Moskusand i hagen - Flokken vokser

Jeg har nå hatt moskusender snart et år. Og det har stort sett vært til glede. De blei kjøpte fem ca. 2 måneder gamle,  men da var det jo umulig for oss nybegynnere å se forskjell på ho og han. Alt gikk veldig fint med endene, og selv om vi hadde innhegning til dem, så fikk de gå som de ville rundt på tomta. Mat fikk de inne hos seg selv, så når det nærmet seg kveld gikk de inn. Men en dag var to forsvunnet. Vi lette over alt, men borte var de. Ikke var det spor etter  rev, hauk eller ørn heller, så jeg håper de lever lykkelige en eller annen plass nær de to vannene vi har i området.
Så var det å se seg om etter nye. Nå trodde jeg at det var tre ender igjen, og fant ut at nå måtte det bli en andrikk og to hoer.
Så tenkt, så gjort.
Vel på plass med de nye oppdaget jeg (litt seint) at to av de gamle ikke var hoer, men ordentlige tøffe andrikker.  Løsningen på det problemet blei slakting. Så mange hanner sammen går ikke, og nå var gode råd dyre.  Det endte med at jeg kjøpte fem nesten voksne hoer. Og i går var endelig flokken slik jeg vil ha den. - Tror jeg!
To hanner fra to forskjellige selgere (langt fra hverandre) og til sammen syv ender fra to forskjellige flokker. Andrikkene går bra sammen, og med så mange damer skulle det vel være nok til begge.

Nå skal de få gå seg til i innhegningen sin en uke eller to før de får komme ut på friland. Jeg skal bruke litt tid på å mate og prate med dem, så alle forstår hvem som er matmor.
De har en fin dam og bade i, men for at den skal beholde vannet i tørkeperioder, må jeg få lagt ned en duk, slik at den ikke tørker ut.  Jeg skal også plante litt mer i innhegningen slik at de får fine plasser å kose seg på. Huset deres får stort sett stå ubrukt, de liker seg best i de tørre skråningen når de hviler, eller i bekken og rundt dammen ellers.

Den ene anda er begynt å legge egg, og det er spennende å se hvordan fortsettelsen blir. Så langt har både jeg, husbond, barn og barnebarn stor glede av de koselige, sosiale endene. Og i dag skinner sola for første gang på lenge. Bare lykke!



onsdag 18. mars 2020

Kjekke bord for drivhuset

I fjor var jeg på jakt etter mer å sette planter på i drivhuset.  Trengte noe som skulle stå langs veggene, men som også kunne flyttes lett. Jeg er jo ingen ungdom lenger, og når drivhuset er fullt har jeg heller ikke all verdens plass til å snu om på ting.
Etter hvert hadde jeg vært innom alle tenkelige og utenkelige nettsider med bilder av ting/utstyr til drivhus. En ting var at det var veldig dyrt uansett hvor lite det var, men det var heller ikke akkurat hva jeg så for meg.

Så dukket plutselig Hyllis opp! Ikea sitt enkle bord med tre hyller. Lite og enkelt, lett å montere og rimelig. Fire bord til under fire hundre kroner.
Etter en sesong kan jeg si såpass at bedre har jeg ikke hatt. Og de er lette å holde reine, enkle å få plassert langs etter veggene, og inn i mellom mye annet, to og to sammen som arbeidsbord osv.
Jeg spyler de med vannslangen, og vips er de rene og fine igjen. I sommer ble noen av dem brukt til avlastningsbord ute også.

Ikke annet å vente enn at jeg kjøpte enda fire bord nå nylig. Monterte aller fire på en halv time. Hurra for Hyllis fra Ikea!

søndag 1. mars 2020

Drivhuset klart for en ny sesong

Selv om drivhuset blei ryddet i høst, så er det ganske mye å ta tak i etter en vinter. Og når mars nærmer seg, da kommer også behovet for vindusvask og potterydding. Kanskje går det noen dager der jeg går rundt meg selv og lurer på hvor jeg skal begynne, men et lite solstreif setter meg i gang.
Etter et par dager med vask og rydding er huset klart. Pottene er sortert, det som er sådd inne i kjellerstua er på veg ut i drivhuset.
Jeg har lagt duk på bordet, og det er klart for timer og dager med drivhusvår. Om noen uker er her så fullt at jeg knapt får plass, Det er jo så vanskelig å beherske seg, Det blir så mange sorter, og ofte alt for mye av hver.  I år fører jeg nøye dagbok med hva jeg sår og når. Etter hvert som jeg prikler og potter om, må jeg nok også passe på antallet. For mye blir det nok helt sikkert. Men det er jo råd for det etter hvert. Venner, bekjente og hagelagmedlemmer tar i mot overskuddet, til stor glede både for meg og for mottakeren.

torsdag 27. februar 2020

Moskusand i hagen

Det er ikke å komme i fra. Jeg er veldig glad i fugler av alle slag, og i mange år ønsket jeg meg ender. Av flere årsaker ble dette bare et ønske, og i stedet så blei det høner og alle fuglene som besøker fuglebrettet. Så i fjor på sensommeren fikk jeg omsider innfridd drømmen om ender.  Fire moskusender i en innhegning rundt en naturlig dam. Stort sett gikk de rundt i hagen og i en myr like ved på dagtid, men blei lukket inn i sine egen hage på kvelden. Alt fungerte fint helt til et par av dem begynte å fly over gjerdet, og en morgen var to av dem borte vekk.  Vi lette over alt. Langs en bekk/kanal som går videre til et vann nær gården, i den nærmeste delen av skogen der det også er vann tilgjengelig, men vi fant ikke engang ei fjær. Borte vekke er de. De to andre har det helt topp i innhegningen sin. Trives tydeligvis med stadige bad og rikelig tilgang både med kjøpefòr og naturlig føde. Men jeg tror de savner en andrikk. Og da bør de kanskje være litt flere i flokken. Så i dag skal vi hente noen.
Moskusendene er veldig trivelige fugler.  De følger med i det som skjer i hagen uten å bli altfor nærgående. Spiser snegler og annet de finner, men lar plantene mine være i fred. De kommer når jeg roper på dem, og trekker inn i hagen sin når det mørkner om kvelden. Veldig koselig lyd lager de også. Det blir spennende å se hvordan de nye går sammen med disse to damene her.

mandag 17. februar 2020

Petunia er sådd - Vår inne


I dag falt jeg for fristelsen til å så de første blomsterførene. Valget falt på Petunia. I fjor blei de veldig fine. Særlig de doble (Fanfar), men også de enkle.  Så da jeg bestilte frø i høst valgte jeg igjen de fylte, og en hvit og en rød hengepetunia. Det er ikke mer enn 10 frø i hver pose, og bitte små er de, men i fjor tror jeg nesten alle frøene spirte,
 Jeg sår 14 dager tidligere i år enn i fjor, og er spent på om jeg får de til like fine.
Vi har pusset opp vaskerommet, og fått veldig mye benkeplass der. Nok til at jeg i en meters bredde har en god arbeidsplass hvor jeg kan så.

I kjellerstua har jeg rigget meg til med et spisebord med voksduk og ekstra lys. Her er det fin temperatur til at frøene kan spire.  Etter hvert som de blir til små planter må nok  ut i drivhuset sammen med pelargonia, fuksia, physalis og knoller. Men enn så lenge kan jeg ha de inne, og se til dem ofte. Og det gjør jeg. Kveld og morgen. Det skjer jo ikke så fort selvfølgelig, men man vet aldri!
Sånn er det å lengte etter våren.  Den kommer jo ikke i februar samme hvor rart været er, så da må jeg skape vårstemning inne.

Forresten så spirer både basilikum, salvie og chili. Lykke!!!

tirsdag 11. februar 2020

De første frøene for året er sådd. Basilikum, Salvie og Chilli

Det er ikke lett å være tålmodig og hagegal når januar er våt og "varm". Og når det bikker over til februar da har jeg bladd gjennom frøposene mange ganger. De første jeg plukker fram er Salvie og Basilikum. Basilikum fordi denne urten er helt nødvendig for min trivsel på kjøkkenet. Og de hjemmegjorte plantene er best. Salvie velger jeg fordi jeg har lovet vekk en del planter til en sansehage, og jeg er ikke overbevist om at de jeg har i hagen overlever vinteren. Jeg bruker dessuten veldig mye av denne urten også, så bortkastet er det ikke med nye planter.
I går sådde jeg tre sorter Chili. I fjor fant jeg ut at jeg hadde sådd noen av sortene litt seint. Det fikk jeg igjen med for liten avling av den sterkeste sorten, så nå prøver jeg med å så en måned før.

Ofte får jeg spørsmål angående bruk av både salvie, basilikum og Chili. Hva skal du med så mye?
Og hva bruker du dem til? Tørker du? Det er ikke godt å svare kort på dette, for jeg bruker urtene på mange måter. Hver dag blir urtene brukt. I bakst, i sauser, i salater, i supper og mye mer.
Jeg har prøvd meg fram for å finne den måten å oppbevare urtene på som gjør at de blir lette å ta til når de skal brukes.

CHILIPEPPER

Chili finnes jo i flere styrkegrader. og stort sett prøver jeg å holde de adskilt på kjøkkenet. Jeg venter med å høste Chili til jeg har en del. Så må jeg bestemme meg om det skal bli krydddersalt eller om jeg skal ha dem på glass med sukker. Uansett kutter jeg av den øverste delen, deler de på langs i to for å se om de er fine inni også.

Chiliesalt:  Så er det rett i foodprosessoren med litt salt. Mengden salt avhenger av hvordan du liker/bruker Chili-saltet.  Kjør prosessoren til det er blitt en grøt. Fordel massen ut på ei stekeplate med bakepapir. Sett steikovnen  på ca femti grader, og la massen tørke. Når den er helt tørr  kjører jeg blandingen i foodprosessoren igjen, og deretter over på glass med tett lokk. Husk å merke glasset med hva som er i. For eksempel "Chili-salt mild 2019"

Chili i sukkerlake:
Jeg kutter fruktene i små biter (ikke grøt) i foodprosessoren, og heller de over på glass. Glasset fyller 3/4 fullt, og fyller opp resten med sukker. Jeg presser det litt sammen med en teskje slik at Chili og sukker får god kontakt. Deretter er det bare å skru på lokket og sette glasset i kjøleskapet. Etter hvert løser sukkeret seg opp og blander seg med all Chili. Så er det klart til bruk. Noe lagres, og det holder seg uendelig lenge. Denne metoden lærte jeg av min svigerdatter fra Sør-Korea.
En teskje av denne blandingen i alle sauser og supper gjør underverker på smaken.  Styrken varierer.  Målet er ikke alltid at det skal smake Chili. Ofte er det for å få fyldig smak på maten. Til Taco og lignende bruker jeg gjerne av den sterke sorten. Også i tomatsuppen på kalde dager er det populært her i huset.

Det er nok flere måter å ta vare Chili, Og jeg tar gjerne imot tips.


onsdag 22. januar 2020

Nytt år, nye planer og tusen tanker.

Det har ikke vært mye aktivitet på bloggene mine de siste årene, men det betyr kanskje ikke så mye at det blir pause inn i mellom. Det handler jo om at jeg har mer enn nok å ta meg til som pensjonist.
Men tidene forandrer seg, og nå er jeg aktiv i Fusa hagelag, og jeg ser at det er utrolig mye som skulle vært notert. Ikke minst for min egen del.
2019 var et aktivt år i laget, og vi skal ikke ligge på latsiden i år heller. For mitt vedkommende blir det, i tillegg til å være kasserer, å ha Åpen hage i slutten av juni, snakke om dyrking og bruk av urter, og så tenke over hva jeg skal bidra med i september når vi skal snakke om bruk av det vi kan høste i hagene våre.
Hagelaget prøvde oss på noe vi kalte Lavbudsjetthagen i fjor. Tema da var hvordan vi kunne få til fine/spennende hager uten å bruke all verdens med penger. Tre av medlemmene hadde innlegg innenfor tre forskjellige tema. Etter hvert innlegg hadde vi prat rundt bordet der alle kom med innspill til det som var lagt fram. Slik fikk vi mange gode ideer, og alle kom med innspill, ideer, forslag og spørsmål. Det var så vellykket at vi i år vil prøve denne formen for møter igjen. Første møte blir i februar, der vi skal snakke om Urter fra hage til kjøkken. Det blir spennende å se hva vi får ut av det.
Jeg kommer til å skrive mer om dette senere.
Så skal jeg skrive om bed med singel, moskusender, drivhusaktiviteter og litt av hvert annet. Som skrevet; det er nytt år, nye planer og tusen tanker.


mandag 1. juli 2019

Fornying ga nye bed

Opprustning av inngangen til kjøkkenhagen har vært planlagt lenge, men det måtte liksom noe ekstra til før vi tok tak i det. Det ekstra var en gravemaskin som fikk fjerna ei stor rot, og dermed ødela litt av muren. Sand og jord rant utover, så noe måtte vi gjøre.
Husbond sto for ny mur, og et nytt trappetrinn, og straks hadde jeg en oppgave med beplanting. Ettersom dette er en utsatt plass for nordavinden, må også et problembed i bakkant ordnes. Her er det nesten ingenting som trives. så da blir det tur til nærmeste gartneri.

En ting er det å ha skrevet opp hva man skal kjøpe, en annen ting er hva man kommer hjem med. Det sto bare eldkvede og trollhassel på min liste. I retur hadde vi med oss?
1 Eldkvede
1 Hyll
2 Blærespirea
1 kjempestor Mandevilla
1 Ullsalvie
1 Olivenurt
2 Franske estragon
+ et par sommerblomster (som jeg bare måtte ha).
Jeg burde visst at det kom til å gå slik, men det er fortsatt viktig å ha en plan/liste å gå etter.
Eldkvede og en Blærespirea havnet i det nye bedet sammen med en Hosta-avlegger og en del sommerblomster fra egenproduksjon. Så får vi se hva det blir til etter hvert.


torsdag 9. mai 2019

Plassmangel!

Jeg vet at jeg ikke er alene om å rope på litt varme igjen.
Og jeg vet at det ikke bare er for eget velvære vi roper.
Nei, vi er en del som har stuer, soverom, kjøkken og drivhus fulle av mer eller mindre forvokste planter som vil ut!
Ut i blomsterbed med rikelig jord, og lys fra alle kanter.
Vi håper på varme og vann i passe mengder, og vet at det får vi neppe.
Etter en varm og herlig april måned, har mai startet med kulde.
Pussig nok har de fleste av plantene jeg våget å sette ut i månedskifte klat seg.
Både løvemunn, hengelubelia, petunia, middagsblomst og tagetes har klart seg veldig bra.
Men et par har gått dukken på grunn av tørke.
Man glemmer å vatne når det er så kaldt.
Enda jeg vet at hagen tørker når vårvinden fra nord holder det gående dag etter dag.

For å drøye tida enda litt, tok jeg i dag fatt på å få oversikten over alle pelargonier i samlingen.
Bar de inn på kjøkkenet, vannet, klippet og formet litt. Mellom 40 og 50 planter.
Mange er begynt å blomstre, og jeg gleder meg til å få satt dem ut i hagen.
En har bestemt seg for å gjøre ekstra inntrykk. Den blomstrer med 10 flotte blomsterklaser, og er et syn for øye.

lørdag 27. april 2019

Rabarbrasuppe i april

Rabarbra er en av de mest veslette matplantene i hagen vår. Det var det første vi plantet da huset sto ferdig i 1981, og vi har med jevne mellomrom tatt avleggere og satt ned rundt omkring, og gitt bort.  Vår første var en avlegger fra gårdstunet til svigermor og svigerfar. Der hadde de en stor plante på hver side av huset. En for ungfolket, og en for kårfolket. Jeg regner med at morplanten var veldig gammel, så dette er en av de plantene som har gått i arv.
I år kom den tidlig. Tidligere enn vi noen gang kan huske. Å lage rabarbrasuppe er liksom noe vi gjør i begynnelsen av mai, ikke 20. april.  Det er allerede så mye av den at vi kan begynne å høste.
I tillegg til supper og desserter blir den brukt til syltetøy, saft, kaker og vin. Jeg vasker stilkene, kutter de i cm-store biter, og fryser de i porsjoner på 1 kg.  Da er de lette å ta igjen når det er tid for tilbredelse. 

onsdag 10. april 2019

Bestemor-planten jeg aldri blir lei; Pelargonium




Jeg har nok skrevet om disse plantene mange ganger før, men det man elsker får vel aldri for mye oppmerksomhet Første uka i mars fikk alle de overvintrende plantene en omgang med saksa, og alle fikk ny jord i gode potter. Mange stiklinger tok jeg også.
Nå, en måned etter, begynner de fleste å sette blomster, og jeg kniper dem vekk så fort jeg ser dem. De skal få blomstre når de er blitt tette og fine og store.

Siden det begynner å bli fullt i drivhuset, må jeg ta noen med meg inn i vinduskarmene. Jeg bruker ta en ekstra titt på pottene, sjekke om de har nok jord og at både jord og planten ser frisk ut. Det gjorde jeg i formiddag. Men det er nå  begynnte jeg å tvile på meg selv.  Det ser nemlig ikke ut som jeg har skiftet jord i det hele tatt. Det er så mye røtter at jeg enda en gang må potte om.
Det er helt utrolig hvor de har utviklet rotsystemet disse fire ukene, og da er det bare å gjøre arbeidet en gang til. Denne gangen velger jeg ekstra store potter,
Om en måned skal de jo ut i hagen, og da trenger de niste med seg.  Gjennom sommeren får de ikke så mye ekstra.


Jeg hadde 30 planter til overvintring, nå er det blitt omtrent 60. I hagen blir det god plass til alle, men akkurat nå har jeg et problem. Plantene må stå lyst og jeg har ikke nok plass. Om jeg da ikke tar i bruk soverommene også.



I år er det ekstra mangeav de fylte rosa. Men det er flere sorter, både de vanlige og duftpelargonium.
Noen med mørke blad, noen lyse og noen brokete. Jeg gleder meg til å plassere dem i hagen, for først da er det ordentlig sommer.

tirsdag 2. april 2019

Når plantegleden tar overhånd

Jeg er heldig som kan våkne hver morgen med en glede over enda en ny dag i drivhuset.
Og i går våknet jeg til blå himmel også. Da blei det hagearbeid både inne og ute.  For første gang i år fikk jeg oversikt over det som må gjøres i hagen.  Hva som må spas om og hva som må klippes bort. Hvor skal krukkene stå, og hva må fornyes. Jeg fikk tid til litt rydding, og en kopp kaffi i solveggen. Og døra til drivhuset måtte stå åpen for at temperaturen ikke skulle bli for høy. Det var fuglekvitter over alt, og jeg er ikke i tvil om at våren er her for fullt. Snakk om lykke!
Men i drivhuset har nok lykkefølelsen tatt overhånd. For der begynner det alt å bli overfylt. Og det før plantene er flyttet over i litt større potter. De fleste er ikke engang pottet om for første gang. I går fikk jeg en venninne til å overta en boks full av Løvemunn-spirer. Selv har jeg nå nærmere hundre småplanter av sorten. Mer enn nok til både meg selv, datter, svigerdøtre, venner og til plantebyttedagen i hagelaget. Og det er bare den ene sorten. Slik er det med Lobelia, Tagetes, Cosmos og Petunia også. Om ikke hundre, så over femti av hver. I tillegg kommer en hel drøss sommerblomster jeg har femten til tyve av hver sort.
Chili, tomater og agurk i flere utgaver vokser og trives sammen med purre, sukkererter og salater.  Alt sammen i mitt lille drivhus på ca. 12 kvadratmeter. Ikke rart at jeg er begynt å snakke frampå om et drvhus til.
Det hele er til å le av, om det da ikke var for at jeg mangler potter. Samme hvor mange jeg kjøper, og samme hvor mange jeg får fra venner og familie, det blir for lite.
Men lykke er det uansett, - og vår!

mandag 25. mars 2019

Lavbudsjetthagen - Tema på hagelagsmøte


Hage har lett for å bli litt av et pengesluk om vi hagegale ikke holder litt igjen. Og vi i styret syntes idèen om et medlemsmøte med tema lavbudsjetthagen var veldig god. Vi utfordret noen av medlemmene til å komme med innspill, og så gikk praten rund bordet.

Første tema var om hvordan lage mest mulig av hagejorda selv.  Forskjellige måte på kompostering blei trukket fram.  Og mange ideer om hva vi kunne bruke i komposten, og hva vi kunne bruke til gjødsel.
Neste tema handlet om hvordan fylle hagen med blomster, urter og grønnsaker uten å bli blakk.  Måter å samle frø, måter å ta vare på planter gjennom vinteren, formering ved deling av knoller,  ta stiklinger, plantebytte og vennedeling, frø på tilbud om høsten.
Neste tema blei bruk av steiner og trevirke. Tømmerstokker, kubber, røtter og rekved gir karakter til hagen.
Siste tema handlet om bruk av armeringsmatter/jern til buer oppheng og stativ for klatrende planter. Og lage sine egne grokasser, og kompostbinger på en enkel måte.
Jeg tror alle frammøtte følte at de fikk med seg godt tips til lavbudsjetthagen. Og nå når våren er her, kan vi sette mangeav idèene ut i live. Så gleder vi oss til neste hagelagsmøte.

lørdag 23. mars 2019

Himmelsblomma - nytt bekjentskap i fjor




Commelina tuberosa Ved et rent tilfelle kom jeg i fjor til å kjøpe en pose frø med Himmelsblomma. Kanskje var det fargen på blomsten som fristet meg. Blått er en av favorittfargene, og her var det en helt i øyenfallende blåfarge.
Frøene spirte lett, og jeg fikk en del planter, som vokste godt.
Etter at de var satt ut i bed, blei det liksom ikke mer med dem, bortsett fra at bladverket hadde en frodig og fin grønnfarge. Men en solskinnsdag i langt ute i juli oppdaget jeg blomstene for første gang.
Blåfargen i de åpne blomstene slo i mot meg. Om kvelden lukket de seg. Men der og da bestemte jeg meg for at fra nå av skulle de bli et fast innslag i hagen. 
Derfor er det nå ca. 20 småplanter i drivhuset av sorten. Så er neste steg på vegen å finne ut hvor de skal få plass i hagen i sommer.
Helt sikkert er det at de skal få en plass der flere enn meg kan få øynene opp for dem.
Jeg lurer forresten på om de har et norsk navn. Himmelsblomma er det svenske.

tirsdag 19. mars 2019

Drivhus-vår


Det "nye" drivhuset vårt er snart ni år gammelt, og har gitt meg uendelig mye glede. Det kostet mer enn vi hadde tenkt den gangen, men i dag er jeg veldig glad vi brukte penger på god fundamentering og solid utførelse.

Når man aldri har hatt et drivhus, så er man litt usikker på hvordan det skal være. For meg var det ikke snakk om hagestue, bare drivhus for å så egne frø og eventuelt ha litt agurk og andre vekster som liker seg innendørs i vårt klima.
Innredning var jeg også usikker på,men valgte i første omgang benker langs hele ene langsiden. Platene kan lett fjernes når jeg ikke lenger har bruk for opp-bevaring/arbeidsplass, og da fungerer rammene fint når jeg skal binde opp store planter (som agurk).




Etter hvert oppdaget jeg at det var fint å ha plass til potter, gjødsel og andre remedier jeg kunne trenge.  Og jeg måtte ha en plass jeg kunne sitte med kaffikoppen når jeg skulle skrive merkelapper og lignende. Et enkelt billig bord og et par stoler fikk jeg plass til, og en oppbevaringsreol med plass også til planter på toppen. Denne fungerer veldig fint, og tar ikke altfor mye plass.

Etter som årene går, og jeg er blitt pensjonist, blir det til at jeg sår altfor mye. Det går bra så lenge plantene er bitte små, men etter tredje omplanting er drivhuset forlengst fullt. Jeg har lenge lurt på hva jeg skal gjøre for å løse dette problemet.
Valget falt på enkle trådhyller i høyden. Jeg kjøpte tre stk. à 150 cm.  Nå er to montert, og jeg er veldig fornøyd.  Oppe på hyllene skal jeg legge et plantebrett med filtduk, og så kan jeg sette ferdig pottede planter opp dit mens de venter på å komme ut. Nei, alle får ikke plass, men det er ledig plass på gulvet også!



På bilde er det inntil videre kurver som har fått plass på en av de nye hyllene. Og skulle plantene bli for høge, så kan jeg bare senke hyllene litt. Det skal bare litt skruing til.
I dag har jeg tilbrakt flere timer i drivhuset.  Jeg har vasket litt, kostet, og kastet utslitte potter og annet som jeg ikke trenger samle på.

Det luktet vaskemiddel og jord om hverandre, og jeg blei sittende en stund med kaffikoppen og uåpna frøposer. Godt å kunne nyte tanken på at jeg har mange timer med arbeid i drivhuset foran meg. Så haster det ikke så veldig med våren. Den kommer når den kommer ute også.

søndag 17. mars 2019

Hjort i hagen og i grytene

Er du der nå igjen! Jeg håper du lar det stakkars treet i fred. Samme hva jeg sier til deg og dine venner, så trosser du. Frukttrær, Hortensia, Eføy og en del andre busker bør få stå i fred, - om vi skal være venner.
Du er jo veldig glad i jordbærplanter, gulrot, purreløk (nei det skulle vi ikke tro), kålplanter og jordskokk også, men noe av det klarer jeg til dels å skjerme. Men husker du de seks flotte grønnkålene jeg hadde spart til vinteren?
Nei du glemte dem vel i det øyeblikke alle seks var fordøyd. Jeg har ikke glemt.

Nå har husfar felt en del furu bort i skogkanten i vinter, slik at dere skulle få litt tilskudd til det dere beiter på innmarka. Men det er som om dere aldri får nok.
Jeg håper på en varm og fin vår med passe regn, slik at gresset gror fort i skogen.  Da får jeg kanskje ha hagen i fred en stund, ogbonden får gras til kyr og sau.

Det er mange av dere, og noen havner i fryseren i løpet av høsten. Senere i grytene.  God mat som de fleste liker. Mest populært er marinert kjøtt stekt på grillen, og deilige salater til med ingredienser fra hagen.
Da er det ingen som klager. Ikke jeg heller.  Jeg skulle bare ønske at dere lot hagen min i fred.

onsdag 6. mars 2019

Løvemunn - En av favorittene i hagen



Hver dag er jeg i drivhuset og setter nye frø i jorda.  Noen tomatfrø, noe agurk, paprika og chili, men mest av alt blomsterfrø.

I dag var det frøa til Løvemunn som blei prioritert. Noen frø kjøpte jeg fra Impecta i fjor høst, men mye hadde jeg samlet inn fra hagen også.  Det fungerte veldig bra i fjor, så nå prøver jeg igjen i år.

Løvemunn har fine blomster i mange farger, og egner seg også som snittblomster. Jeg er blitt mer og mer glad i disse plantene, som er noen av de siste som gir seg om høsten. Og når de omsider takker for seg, så sitter frøstanden der klar for plukking.

Det sies at brunsneglen ikke liker dem. Men så lenge jeg ikke er plaget av disse sneglene, får jeg ikke sjekket det.
Nå blir det spennende å se om frøa spirer godt.  Jeg må jo smøre meg med tålmodighet noen dager,

Det som spirer allerede er Cosmos, Tagetes og noen evihetsblomster.
Jeg har også kjøpt litt ekstra med urter i år. Lavendelen min gikk ut i fjor, så nå er det sådd nye, samt salvie.  Begge disse gir jo, i tillegg til fine blomster, deilig duft.  Insektene liker dem også godt, og det betyr mye i min hage.

Noen agurk og tomatplanter sådde jeg inne på kjøkkenbenken i år, og nå strekke de seg etter lyset. i drivhuset. Men jeg må så flere sorter, og gleder meg allerde til morgendagens drivhustimer.




lørdag 23. februar 2019

NYTT HAGEÅR -FRISTELSER

En mild etterjulsvinter er ikke god å hanskes med når man skal prøve å drøye drivhusvåren. Min selvpålagte begrensing, om ikke å starte i drivhuset før 1. mars, blir en daglig kamp.
Alle frøposene jeg har på lager, er forlengst tatt fram. De er blitt gjennomgått flere ganger, og planer for såing er revidert opp og i mente.
Noen frø er samlet inn i hagen, noen er rester fra ifjor og ganske mange blei kjøpt på tilbud i høst.
Om høsten er jeg sikker på hva jeg også vil ha til neste år, både av nytt og gammelt. Og da handler jeg på billigsalg. Så er det kjekt å så gjennom alt dette da når såtid nærmer seg.  Det begynner å klø i de "grønne" fingrene.

Jeg nådde 18. februar. Da var det slutt på selvpålagte restriksjoner.  Jeg startet våren på kjøkkenbenken, etter å ha innhentet tillatelse fra mannen. Det skulle jo egentlig være en tilbakelagt situasjon det å bruke kjøkken og stue til drivhus. Det blei investert en del i det drivhuset vi satte opp, nettopp for å unngå dette.  Men når strømprisene er som de er, da .....

Jeg har ikke tenkt å bruke hele kjøkkenbenken, så det blei å velge noen få sorter.  Physalis, basilikum, ampeltomat, en type agurk og Cosmos.  Bare noen få frø av hver.  Og så noen stiklinger av stueplanter som kan plantes ut til sommeren. 
Jeg er i gang! Og det spirer! Det er vår! - På kjøkkenet.


mandag 16. juli 2018

Physalis - morsom plante med gode bær

For noen år siden kjøpte jeg to små planter med Physalis for å prøve noe nytt i drivhuset. Det blei vellykket, og jeg hadde planer om å så frø året etter. Men det blei glemt, helt til jeg i vår leste i frøkatalogen til Impecta. Og så ble det frø. To sorter: Gyllenbär (Physalis Preciosa ) og Kapkrusbär (Physalis peruviana). Den første ettårig og den andre toårig. 
Gyllenbär spirte flott, og vokste fort. Alle åtte frøene kom, og jeg har måtte gi vekk hele fem av plantene for å få plass i drivhuset. Neste år skal jeg prøve meg med noen på friland også.

Planten er som et lite løvtre som vokser godt i bredden også. Og den gir mange bær.  Vi har allerede spist en del av dem. Jeg har hatt i salater og sammen med andre bær til dessert. De er friske og gode. Både vi voksne og ungene liker dem.  Nå har jeg tenkt å hermetisere noen, for å se om de egner seg til det.  Det hadde jo vært kjekt å ha litt til pynt og desserter senere på året.

Kapkrusbär, som er toårig, har også blomstret litt. Den har en mer opprett vekst og er mørkere i blada. Jeg er spent på om det er noen av bærene som blir modne, men ettersom den er toårig regner jeg med at den kommer for fullt neste år. Men hvordan skal jeg få plantene til å overvintre? Jeg har jo ikke varme på i drivhuset om vinteren.  Det må jeg finne ut av!

Næringsinnholdet i Physalis hentet fra frukt.no.
Den har et høyt innhold av beta-karoten (omdannes til vit.A). Den er en kilde til niacin og vitamin B6 (for energiomsetning), og til folat som reduserer tretthet og utmattelse.  Og de inneholder kalsium som bidrar til et normalt blodtrykk. Og så skal vi ikke glemme innholde av kostfiber for fordøyelsen.



mandag 18. juni 2018

Fjell i dagen - en viktig del av hagen



Veldig mye av hagen vår er fjell/berg i dagen, og derfor også en viktig del av den. Noen steder er det som bakgrunn for planter, andre steder et bed i berget, men også bare for små føtter å klatre i,
Som de fleste vet så er det mye regn her på vestlandet, og mye regn betyr også mye mose. Så etter en vinter er det som oftest ganske tilgrodd med både lav og mose på berga. Og da er det fram med høytrykkspyleren.
Når fjellet blir spylt, får det tilbake sin egen farge. Og det er også lettere å se "livet" i steinen.  Selv blir jeg aldri lei av å se på det.
I fjor blei det ikke så mye spyling. Sommeren var veldig våt, og da er det lite moro å holde på med ekstra vann. Derfor var flere av berga ganske så tilgrodd. Enda er jeg ikke helt ferdig med å få renset opp. Jeg får kle meg i regnklær å gjøre en innsats til. For til helgen er det "1000 åpne hager", og vi venter besøk. Da er det kjekt å være kommet i mål med planlagte gjøremål. Jeg håper det ikke blir altfor stygt vær denne uken, for så vil plantene presentere seg på en fin måte.



Bloggarkiv