Fjell i dagen - en viktig del av hagen

Veldig mye av hagen vår er fjell/berg i dagen, og derfor også en viktig del av den. Noen steder er det som bakgrunn for planter, andre steder et bed i berget, men også bare for små føtter å klatre i,
Som de fleste vet så er det mye regn her på vestlandet, og mye regn betyr også mye mose. Så etter en vinter er det som oftest ganske tilgrodd med både lav og mose på berga. Og da er det fram med høytrykkspyleren.

Når fjellet blir spylt, får det tilbake sin egen farge. Og det er også lettere å se "livet" i steinen.  Selv blir jeg aldri lei av å se på det.
I fjor blei det ikke så mye spyling. Sommeren var veldig våt, og da er det lite moro å holde på med ekstra vann. Derfor var flere av berga ganske så tilgrodd. Enda er jeg ikke helt ferdig med å få renset opp. Jeg får kle meg i regnklær å gjøre en innsats til. For til helgen er det "1000 åpne hager", og vi venter besøk. Da er det kjekt å være kommet i mål med planlagte gjøremål. Jeg håper det ikke blir altfor stygt vær denne uken, for så vil plantene presentere seg på en fin måte.

Drivhus og bakhagen midt i juni - lovende

Det store drivhuset er nå tømt for sommerblomster og avleggere, og i stedet er det "inne-plantene" som har overtatt.  Det vil si agurk, paprika, chili, basilikum, tomat og physalis. Alle av den sorten som bør stå inne om det skal bli noe avling.

Egentlig er det overfylt i begge drivhusa. Det lille, hvor vi alltid har tomat, har også to drueplanter. Og sammen med tomatplantene,er det etter hvert blitt som en jungel der inne. Alt vokser ekstra godt i år. Vi får skylde på det ekstremt gode været, mye gjødsel og mye vann. Jeg har klippet vekk en del blad, men det er ikke nok. Tomatene blomstrer og har begynt å vise frukter, men de er langt fra å rødme enda.

Bak det lille drivhuset har vi fem blåbærbusker. De har ikke gitt oss så mye bær til nå, men det ser ut til at de trives.  Så vi får være tålmodige. Ripsbærbuskene, som står her, tror jeg vil gi stor avling i år også.  De er så smått begynt å bli røde, så det neste er å få nett på dem. Stikkelsbærhekken er også full av bær.  I år skal vi gjøre en innsats for å få beholde bærene selv.  I fjor spiste hjorten nesten alt.

Mai-hagen tørket opp - nesten

Dette har jeg aldri opplevd før.  En dag med nedbør i løpet av 7 uker er jo helt uvanlig her hos oss. Jeg trodde at denne forsommeren skulle gi god tid til blogging, men all tid går med på å ta vare på alle plantene som må ha vann flere ganger om dagen. Å plante om tar også tid.  Stadig større potter for røtter som utvikler seg fort. Vi har kjøpt nærmere 30 sekker jord i år, til tross for at vi har et par dunger med jord, gjødsel og kompost. Når vi nå er kommet en tredjedel ut i juni, så lengtet både jeg og plantene etter regn.  Og i natt kom det!  Med regnet sank temperaturen også, og i dag har jeg sluppet vanning, men heller gått rundt og tømt vann ut av skåler og fat.  
Både hagen og naturen ellers ser ut til å glede seg.
Jeg tror (uten  å være helt sikker) at mange av staudene er tidligere ute enn normalt. Sommerblomstene, som jeg har sådd selv, er jeg ikke så sikker på.  En del blei så seint sådd at jeg ikke kan vente noe annet, men jeg tror også tørken har hatt litt å si. Men værmeldingene forteller oss at vi etter hvert nå får en kaldere og våtere sommer, - mer som normalt.  Og da tror jeg alt jevner seg ut.
Om fjorten dager er det "1000 åpne hager" i regi av Hageselskapet. I år har vi meldt oss på. Seks år etter forrige gang. Den var det i august.  Nå er jeg spent på hvordan hagen presenterer seg denne gangen i juni.

Nå ser den omtrent slik ut.

Akeleier, liljer og riddersporer er kommet langt. Georginene gjemmer seg enda. men står med knopper.

Selvsådd petunia og løvemunn er begynt å blomstre.  Cosmos lar vente på seg, men er kraftige. Er spent på blomstene.

Klokkebusken er på sitt fineste nå. Og flott er også denne Fjellflokk.  Den vil blomstre lenge, og er jeg flink å klippe vekk det som visner, så kommer den igjen på sensommeren også.