Salgsbu i ødemarka

Jeg liker veldig godt å gi fra meg av overskuddet jeg har både fra hage og strikkelageret. Men ikke alle liker å motta uten å betale for det. Så kom ideen om salgsbu. Det er bare det at vi bor langt i fra allfarvei.  Få  er det som kjører forbi, og bare noen flere som går tur forbi. Kan det likevel fungere? 
Den snille mannen min lager i alle fall bua. Støper den fast (her kan være værhardt), maler den og resten er opp til meg.
Det er bare for meg å fylle den med overskuddet. 

I første omgang blir det raggsokker, sjal og panneband. Litt syltetøy, gele og urtesalt fra fjorårets produksjon.
Så satte jeg ut de første plantene. Litt modig ettersom nattetemperaturen er under ti enda. Tagetes, Lobelia og Solsikke ser ut som om de klarer seg godt. Tomat- og paprikaplanter får jeg vente litt med.
Jeg har sådd tomatplanter i flere omganger, så det skal også bli nok til planteloppemarkedet til hagelaget også.  

Og om et par dager kan jeg legge ut rabarbra i bua også. Alt det andre kommer når det kommer. Og om det blir noe omsetning står igjen å se. Men det må jo prøves.

Rabarbra i april

 

Det er snart mai og rabarbra-tuene, som fikk en spade hestemøkk over seg for tre uker siden, har skutt opp av jorda. Først med sine røde hoder, så med noen små blad, og så er det plutselig blitt en fin bukett. Og nå er de første stilkene blitt til suppe.
Vi har åtte slike tuer med rabarbra rundt om i hagen, og jeg høster
av dem hele våren og deler av sommeren.  Til supper, dessert, kaker, saft, syltetøy og vin.

Vi gir selvfølgelig bort en del av overskuddet, og mange spør etter rot. Vi har tre sorter; jordbær-rabarbra, Viktoria og den gamle sorten jeg fikk som avlegger fra nabogården der min mann vokste opp.  Sistnevnte er absolutt den beste. Når vi planter avleggere av denne  vil den ha god jord å stå i. Den vil stå alene, og den vil ha naturgjødsel minst en gang i året. Vi gir den en god spade rett før den stikker "nesen" opp av jorda i mars/april. Når den er godt etablert, er den ikke til å stoppe. Gir oss trofast det vi vil ha, - og litt til.

Nå har jeg tatt resten av rabarbraen fra i fjor til vin (sammen med hyll-blomst), og det er klart i fryseren til årets avling. Men også til sylting, safting og litt salg. 

Tomater i mange utgaver - 1

En av de kjekkeste plantene å jobbe med er tomat. Jeg kan ikke skryte av å være noen ekspert her, men jeg synes de er lette å få til fra frø, de er robuste og tåler mye, de finnes i mange varianter, og som modne frukter er de brukende til så mangt i matlagingen. Hvert år prøver jeg nye frø, men bruker også frø fra egne planter. Antall sorter varierer. Hvilke som er best? Nei det er helt umulig å svare på. Det ene året er det en sort, det neste noe helt annet.
Selv er jeg storforbruker av de små som jeg bare putter i munnen og nyter der og da. Min ledsager gjennom mer enn femti år vil ha de middels store, sånn at de kan skjæres i fine skiver til brødskiva. Alt blir tatt vare på. Overskuddet brukes mest i pastasauser sammen med hvitløk og paprika. 

I år ser det ut til at det blir ca. ti sorter.  Noen kan settes ut på friland etter hvert, mens andre må holde seg i drivhusa. Under familiebesøk i Hellas i fjor, fikk jeg flere poser frø (også agurk). Jeg ser av teksten på posene at noen er russiske. Det er nok fra grekerne oppe i Nord-Hellas som har gitt meg. De er kanskje mer herdige. Uansett har jeg sådd fra alle posene, og med noen nett-søk har jeg klart å finne navn på de fleste. Så får jeg se hva det blir av dem. Gaver tar man vare på!

Jeg samler også frø fra egne planter. At noen er fra F1 planter tar jeg ikke så nøye. Det er jo spennende å se hva det blir av dem uansett.

COUNTRYMAN (Ny for meg)
Dette er en busktomat som blir 70 - 75 cm. Den er hardfør og gir tidlig modne tomater.
Egner seg også på friland. Må ikke stå for tett.
Det er ikke en hybrid, så denne gir samme sort om du høster frø fra den. Motstandsdyktig mot sykdommer.

Egen erfaring så langt: Spirte lett, og vokser godt.

TIGERELLA (Plantet første gang i 2023)
Dette er også en hardfør sort. Den kan bli opp til 1,5 m. Sideskudd må fjernes.
Fargen er rød-oransje med gule flekker. Middels store frukter, 
Ikke hybrid, så fin å ta frø av.

Egen erfaring: Spirer lett og vokser godt. Gode tomater.

Begge disse sortene har jeg flyttet fra arbeidsdrivhuset mitt over i det store kalde. Denne uka har det ikke vært over 8 grader, men så langt har det gått bra.

Hagen "vokser"

 Tiden går, og jeg har ikke satt av tid til blogging. Det er det mange grunner til, men en av dem er nok at hagen har vokst. Fra å ha noen små blomsterbed rundt om, og noen karmer til grønnsaker, har vi etter hvert fått åker og enda mer drivhus. Og hage-interessen min har tatt form av mer dyrking av grønnsaker, bær og urter jeg kan foredle og bruke i husholdningen.
Når jeg nå tar fram skrivingen igjen, blir det nok skrevet mer om dette, og vegen fram til resultatene.

Etter at Vidar fikk bygget seg et redskapshus på tomta og laget en ny veg mot kommunal veg, fikk vi plutselig to fine åkrer til poteter og grønnsaker. Og jeg fikk plass til et nytt drivhus. Jeg har jo to fra før.
Et lite som jeg arvet etter svigermor (tror det må være 60 år gammelt), og det vi satte opp i 2010 på ca. 12 kvm. Det lille gamle bruker vi vanligvis til tomater. En vinranke er der også, og persille som sår seg selv år etter år.
I arbeidsdrivhuset mitt blir alle plantene sådd og stelt fra 1. mars. Da setter jeg på varme, og bruker timer hver dag til å så, prikle og stelle planter ettersom de vokser. Hvert år blir det omtrent dobbelt av det jeg tenker det skal bli. Målet med å redusere "neste år" holder ikke.

Nesten på impuls i Påska i fjor bestilte jeg meg enda et drivhus. Denne gangen 34 kvm. Og nå var tanken at dette også skulle være til kos og hygge. Ettersom vi er en stor familie, og dessuten liker å ha folk rundt oss, blei det innredet med gamle hagemøbler. Men det skal så absolutt ha plass til planter både i høyden og bredden. Sommeren i fjor blei et prøveår. Noe gikk strålende, andre ting gikk så som så, og noe har jeg valgt å glemme. Og nå er våren her igjen, og i hodet mitt jobber jeg med ideer og løsninger.

Så er det åkrene (vest for drivhuset) som skal fylles. Hva jeg skal dyrke har jeg stort sett klart for meg, men hva som skal stå hvor er det verre med.

Enda er det for tidlig å bearbeide jorda her hos oss. Den er for våt og for kald. Men jeg venter på en tørkeperiode slik at jeg får rydde og klargjøre. Da er det lettere å vurdere hva som egner seg for gulrøtter, rødbeter, kålrot, diverse hodekål, rosenkål, sukkererter, gresskar og squash med mer.

Her er det mye å se fram til, og mye å skrive om etter hvert.