GODT NYTT ÅR!

Til alle dere som har inspirert meg med sin
hageglede, kunnskap og gode kommentarer :
Takk for et flott bloggår i 2009.
Ønsker dere alle et kommende godt 2010 fullt av nye hagegleder.

I den store hagen

Julaften er alltid en dag med mye god mat, kaker og desserter. Og i tillegg en del snop. Hva kan vel da være bedre enn å bruke 1. juledag til en tur i skogen. Men med så mye snø som det var i år, så kom vi oss ikke så langt uten ski. Ikke hadde vi truger heller. Etter en halv time ga vi opp og fant oss en fin plass i begynnelsen av en slette, under noen litt forvokste grantre. Ved hadde vi med oss. Og ganske fort hadde vi et deilig bål hvor vi etter en stund fikk grillet pølser. Til dessert ble det noen julekjeks og hjemmelaget karameller. Herlig!  Etter et par timer var vi tilbake i en varm stue, og hadde ikke andre behov enn hverandres selskap.

Hvit Jul i hagen.

Så deilig å være i hagen igjen!  Og når bestemor har fri fra jobben, så har hun tid til å lage snømann sammen med Kristian og Anne Kristin. Det blei nok ikke noen mann denne gangen, men en koselig snøkone.

Og så kom den!

Hvor er hagen blitt av? Under et veldig tungt skydekke er verden blitt nesten hvit.
Dette synet møtte meg da jeg åpnet hoveddøra i dag.
"Oiiiiiii", sa jeg
"Åååååååå", sa jeg
"Så nydelig .....", sa jeg
Men han som hadde en traktor som hadde sagt stopp, sa heilt andre ting.
Heldigvis ordnet alt seg til det beste.
Og jeg er helt sikker på at hagen har godt av dennen deilige dyna.
Krysser armer, bein, fingre og tær for at det i alle fall varer til over Jul.
Og kanskje får vi litt sol også.
Det ser lovende ut.
Bare et par bekymringer har jeg;
Hvordan har dyrene i skogen det?
Og hvordan blir det å kjøre på dette føret.
De tre milene til jobb i morgen.
- og de tre tilbake, - og opp de bratte bakkene hjem?
"Kommer tid, kommer råd" heter det jo.
Og jeg får fylle bilen opp med bøker
og varer før jeg prøver meg.

GOD JUL!

Desemberhage ute.

Sånn ved første øyekast er vinterhagen grå og trist. Minnene fra sommeren og høsten sitter fast på netthinna, og det er vanskelig å gi slipp på dem. Men når vi er kommet til desember, og tar turen ut i hagen for å planlegge neste sesong litt, ja da er den ikke så grå og kjedelig likevel.
Vintersola, som bare er fremme noen timer, lager et varmt lys over nakne greiner og bladrester. Og så; - mot vedskjulveggen tre røde roser. Og Karriurten står der stolt og frisk. Og mispelen er dryssende full av røde bær! Litt bortenfor har de vintergrønne buskene fått isroser strødd over seg.
Det er jo så vakkert at jeg nesten mister pusten.

Desemberhage inne

Endelig, etter over en måned med nett-problem, kan jeg blogge igjen. Det har så absolutt vært noe som manglet i hverdagen, og jeg har ikke kunnet ta i mot hverken "awarder" eller besøkt andre sine blogger.
Det har tatt for lang tid, noe min tålmodighet ikke har taklet.
Heldigvis for rikelig med andre hobbyer.
Og ingen ting er så gale at det ikke er godt for noe!
Jeg har ikke kunnet beklage meg over alle Pelargonier (store og små), som skal ha stell hver eneste uke!
Det var nesten 50 på stua da vinteren kom. Nå er de minket med et par avleggere som ikke hadde rukket å omstille seg. Men likevel -. Det er et hersjens arbeid jeg har ordnet meg med. Men hvor skulle jeg ellers satt dem? Har absolutt ikke plass andre steder.

Et par lørdager har jeg vært nære på å gi opp hele prosjektet, men nå snur jo sola om noen dager, og da ..........

Hage inne

I kveld har jeg vatnet og stelt halvparten av alle mine Pelargonier. Jeg har omtrent 45 store og små på stua.
Det er litt av et arbeid å ta alle på en gang, og det blir som oftest gjort lørdagene.
Men ikke alltid går alt etter planen, så i dag måtte jeg i gang.
Og så måtte jeg ta bilde av mitt kjære Oliventre.
Jeg fikk det av min greske svigerinne i fjor sommer,
og det var ganske lite.
Veldig spent var jeg på om det ville overleve vinteren inne, men det gikk veldig fint.
Nå er det klart for en ny innevinter, og jeg håper det går bra.

Når det blir vår..........

Det er en stund siden jeg var inne på hagebloggen min. Men det ikke slutt på hagelivet for det. Hagen får sitt, men ABC i ord og bilder, handarbeid og huslige sysler får så mye mer.
Det er kommet endel "svarte flekker" i blomsterbedene. Alt er ikke lenger dekket av overgrodde planter eller høstløv.
Dette er "vårflekker". Her er de gjemt de løkene og knollene som skal (forhåpentligvis) komme opp og "overraske" meg om noen måneder.
Og nå er tida kommet for å se seg om i hagen for å tenke småprosjekter for neste år. Noe av det første jeg skal gjøre, er å få lagt mer jord under buskene langs garasje-veggen. Og i stede for mose på berget ved siden av den gamle ovnen, skal jeg plante litt. Her er det jo bare ettermiddags-sol og en typisk moseplass, så jeg må tenke. I år har plassen vært delvis skjult bak krukker med avleggere.
Jeg kjenner at jeg gleder meg til våren allerede nå.

Inspeksjon i hagen

En runde i hagen med kamera forteller sin egen historie om årstiden vi er inne i.

Enda er det det noen av plantene som prøver seg med blomster, og enda er ikke alle løker og knoller kommet i jorda.
Noen har tatt farvel med et skikkelig kræsj, godt hjulpet av noen kraftige vindkast som varsler at høststormene ikke er langt unna.

Agurker, paprika, tomater og druer er høstet

Nå er det blitt så kaldt om nettene, at det meste av det som har vokst i drivhuset er blitt høstet.
Og i morgen tar vi opp Georginene. Pelargonier er forlengst kommet i hus, og lever et lunt liv på stuen. Der blomstrer de enda, og gir meg litt sommerfornemmelse.
Kanskje rekker jeg å få satt ned noen løker også i morgen.
Jeg tror ellers at jeg skal ha en rolig og avslappet dag. For en gangs skyld er alle "ungene" i nærheten med unntak av Solgunn i Malawi. Og da hjelper alle til, så vi får en fin dag sammen.
Det gleder jeg meg til.

Nå kan vi ikke overse det lenger

Høsten er over oss for fullt.
Bare 3 dager har vært uten regn i September.
Og når sant skal sies, så har det vært regn i slike mengder som vi knapt kan minnes.
Det er godt vi kan trekke inn i hus, fyre i ovenen og ta fram håndarbeidet.
Så håper jeg på noen fine dager i oktober for det hagearbeidet
som står igjen før vinteren.

Mer om Bjørnebær

Her i området hvor vi bor vokser Bjørnebær vilt. I utkanten av beiter og langs skogsveger dukker det stadig opp nye busker. Vi klager på "klungeren" når den griper seg fast til klær ellers i året, men fryder oss når høsten kommer med svarte bær. Sjelden har vi sett så mye av dem som i år. Og det tross uendelige mengder med regn.
Som skrevet før så er mye bær fortært sammen med is eller vaniljesaus. Men det er nå nok av dem i fryseren.
Hvis nå regnet skulle stoppe og vi fikk plukket mer, så kanskje vi kan legge vin også.
Da trenger jeg oppskrifter.
Noen bær (1 l) er lagt på sprit for å teste ut likør. Her skal de ligge i 4 uker før bærene siles fra og sukker og mer sprit tilsettes. Så skal det gå 6 måneder før likøren smakes.
Jeg lurer på om jeg skal prøve å hermetisere noen bær. Har noen andre prøvd det? Det må da kunne bli et spennende eksperiment.

Deilige høstdager

Høstdagen er snart over, og når høstmørket tar over ute, så tenner vi lys inne og reflekterer over en nydelig dag. Temperaturen har vært fin og sola har vært sammen med oss store deler av dagen.
Jentene mine valgte å gå etter mer bjørnebær. Jeg sier mer, for i går plukket de 10 liter, og i dag ble det 14 liter.
Og vi har jo plukket en del før også. Men så mye bjørnebær som i år, har vi aldri sett. Vi spiser masse friske bær etter hvert som vi plukker, og har til dessert hver dag. Bjørnebærpai har det også blitt. men resten fryses ned.
Jeg kunne tenke meg tips om andre måter å bruke bæra på også.
Selv valgte jeg å jobbe litt med blomsterbed som trenger luking. Det blei litt planting også. Noen liljer og iriser fikk nøye uttenkte plasser. Jeg kjenner allerede forventningen mot våren, selv om det enda er mye å glede seg over i høst. Som for eksempel ringblomstene. De er blant mine favoritter, og et fast innslag i hagen hver eneste sommer og høst. Og tross mye dårlig vær er de riktblomstrende og fine.

Og jeg som trodde det ikke skulle bli flere roser denne høsten! Men det var før regnet stoppet, eller tok pause. Selvfølgelig kommer de, og like vakre som i sommer.

La oss bruke tid på å nyte dem litt ekstra nå når det går mot hviletid for plantene våre.

Årets Georginer

Og jeg som trodde det ikke skulle bli noe av Georginene mine i år! Nå står de der tross regn og kulde, vind og lite stell. De er fine. Ikke flotte som i fjor. Og rett skal være rett; de er litt brune i kantene noen av dem. Småsneglene har forsynt seg litt også. Men likevel; de er virkelig fine.
Nå har vi jo glede av dem, både sneglene og jeg. Og hvis solen vil skinne litt mer i september, så vil jeg sitte ute i hagen og nyte synet av dem der. Georginene altså.

Skogen er et spiskammer

De to siste dagene har vært fantastisk flotte, og søndag fikk vi en fin tur i skogen. Vi hadde med oss både kurver og plastposer - bare sånn i tilfelle vi fant noe godt til maten.

Vi skulle ha biff av hjort til middag, så vi håpet på noe sopp.
Men å gå i skogen i disse dager er jo som å gå inn i et spiskammer.
Vi kom hjem med mer enn nok kantareller og bleik piggsopp.
En stor pose med notter, og en hel kurv full av bjørnebær.

Rognebæra måtte vi bare la henge, og nypene var ikke helt modne.

Og så stoppet regnet!

Og alle hjerter gleder seg. Det var en god følelse å gå ut i hagen uten å bli våt.
Og fantastisk å finne blomster som enda ikke hadde gitt opp. Asters og Georginer strekker seg mot lyset , og rister regndråpene av seg.
Jeg er vel ikke den eneste som kjenner hagegleden komme tilbake.
Og nå går oppussingen av stua mot en slutt også, og jeg får mer tid til hagen.
Det blir nok tid til en tur i skogen etter sopp og bjørnebær også.
Det er lov å håpe, og å fryde seg.

Mye å glede seg over i august

Heldigvis har det vært litt opphold mellom bygene de siste dagene. Sola har også tittet innom. Men med oppussing av stua på gang, og travle dager på jobb, så blir det ikke så mye hagearbeid som jeg kunne ønske meg.
I drivhuset gir de få agurk-, tomat- og paprikaplantene riklig fra seg. Og druene blir forhåpentligvis modne etter hvert.


Ikke alle Irisene er kommet i jorda, og mange stauder skal deles/flyttes. Og jeg ser fram til helgen i den tro at da skal jeg få gjort masse. Inne trives pellisene, selv om de blir flyttet rundt i malingslukta.

Dagene går...

og vi har holdt på å regne bort. Nå tåler jeg ganske mye regn egentlig, og det skal mye til før mismotet tar meg. Men nå sliter jeg. Og pussig nok kom dette mismotet først i dag. Med morgensolen!
Ja, for det var virkelig sol! Nesten en hel halvtime!
Hva gjør en lettere deprimert hageelsker da?
Jeg stormet i hvert fall ut. - I nattøyet (vi har ikke "synlige" naboer), uten sko, med kamera, og i full ekstase.

Et kvarter etter er jeg inne igjen. For ute i fjorden kommer neste regnbyge. Bildene jeg har rukket å ta, legger jeg inn på pcen. Men skrekk og gru! Her er ikke mye som kan brukes. Alt bærer merke av den tidligere ekstasen. Tydligvis en skjelvende ekstase.
Dessuten har jeg, i gleden over solstrålene, glemt at jeg ikke er noe særlig flink til å ta bilder i full sol.
Og nå sitter jeg her da! Prøver å finne noen andre "solstråler" som kan jage mismotet vekk. Jeg har da mer enn nok å gjøre; - ute med opprydding etter regn, vind og tordenvær i gårkveld, - og inne med oppussing av stue.
Jeg har dessuten en skolejobb å gjøre: På hjemmesiden til skolen har bilder "forsvunnet", skoleruta har forskjøvet seg i forhold til datoer og annet, ansatte er ikke kommet med osv. Elendigheten vil ingen ende ta. Jeg tror ikke det er min dag i dag!!!