Moskusand i hagen - Flokken vokser

Jeg har nå hatt moskusender snart et år. Og det har stort sett vært til glede. De blei kjøpte fem ca. 2 måneder gamle,  men da var det jo umulig for oss nybegynnere å se forskjell på ho og han. Alt gikk veldig fint med endene, og selv om vi hadde innhegning til dem, så fikk de gå som de ville rundt på tomta. Mat fikk de inne hos seg selv, så når det nærmet seg kveld gikk de inn. Men en dag var to forsvunnet. Vi lette over alt, men borte var de. Ikke var det spor etter  rev, hauk eller ørn heller, så jeg håper de lever lykkelige en eller annen plass nær de to vannene vi har i området.
Så var det å se seg om etter nye. Nå trodde jeg at det var tre ender igjen, og fant ut at nå måtte det bli en andrikk og to hoer.
Så tenkt, så gjort.
Vel på plass med de nye oppdaget jeg (litt seint) at to av de gamle ikke var hoer, men ordentlige tøffe andrikker.  Løsningen på det problemet blei slakting. Så mange hanner sammen går ikke, og nå var gode råd dyre.  Det endte med at jeg kjøpte fem nesten voksne hoer. Og i går var endelig flokken slik jeg vil ha den. - Tror jeg!
To hanner fra to forskjellige selgere (langt fra hverandre) og til sammen syv ender fra to forskjellige flokker. Andrikkene går bra sammen, og med så mange damer skulle det vel være nok til begge.

Nå skal de få gå seg til i innhegningen sin en uke eller to før de får komme ut på friland. Jeg skal bruke litt tid på å mate og prate med dem, så alle forstår hvem som er matmor.
De har en fin dam og bade i, men for at den skal beholde vannet i tørkeperioder, må jeg få lagt ned en duk, slik at den ikke tørker ut.  Jeg skal også plante litt mer i innhegningen slik at de får fine plasser å kose seg på. Huset deres får stort sett stå ubrukt, de liker seg best i de tørre skråningen når de hviler, eller i bekken og rundt dammen ellers.

Den ene anda er begynt å legge egg, og det er spennende å se hvordan fortsettelsen blir. Så langt har både jeg, husbond, barn og barnebarn stor glede av de koselige, sosiale endene. Og i dag skinner sola for første gang på lenge. Bare lykke!

Kjekke bord for drivhuset

I fjor var jeg på jakt etter mer å sette planter på i drivhuset.  Trengte noe som skulle stå langs veggene, men som også kunne flyttes lett. Jeg er jo ingen ungdom lenger, og når drivhuset er fullt har jeg heller ikke all verdens plass til å snu om på ting.
Etter hvert hadde jeg vært innom alle tenkelige og utenkelige nettsider med bilder av ting/utstyr til drivhus. En ting var at det var veldig dyrt uansett hvor lite det var, men det var heller ikke akkurat hva jeg så for meg.

Så dukket plutselig Hyllis opp! Ikea sitt enkle bord med tre hyller. Lite og enkelt, lett å montere og rimelig. Fire bord til under fire hundre kroner.
Etter en sesong kan jeg si såpass at bedre har jeg ikke hatt. Og de er lette å holde reine, enkle å få plassert langs etter veggene, og inn i mellom mye annet, to og to sammen som arbeidsbord osv.
Jeg spyler de med vannslangen, og vips er de rene og fine igjen. I sommer ble noen av dem brukt til avlastningsbord ute også.

Ikke annet å vente enn at jeg kjøpte enda fire bord nå nylig. Monterte aller fire på en halv time. Hurra for Hyllis fra Ikea!

Drivhuset klart for en ny sesong

Selv om drivhuset blei ryddet i høst, så er det ganske mye å ta tak i etter en vinter. Og når mars nærmer seg, da kommer også behovet for vindusvask og potterydding. Kanskje går det noen dager der jeg går rundt meg selv og lurer på hvor jeg skal begynne, men et lite solstreif setter meg i gang.
Etter et par dager med vask og rydding er huset klart. Pottene er sortert, det som er sådd inne i kjellerstua er på veg ut i drivhuset.
Jeg har lagt duk på bordet, og det er klart for timer og dager med drivhusvår. Om noen uker er her så fullt at jeg knapt får plass, Det er jo så vanskelig å beherske seg, Det blir så mange sorter, og ofte alt for mye av hver.  I år fører jeg nøye dagbok med hva jeg sår og når. Etter hvert som jeg prikler og potter om, må jeg nok også passe på antallet. For mye blir det nok helt sikkert. Men det er jo råd for det etter hvert. Venner, bekjente og hagelagmedlemmer tar i mot overskuddet, til stor glede både for meg og for mottakeren.