søndag 28. februar 2010

Det vil nok ta tid

For et nydelig vær vi har i dag.
Fortsatt kaldt, men med strålende sol.
Jeg har funnet ut at jeg skal måke litt i steinhagen,
og ordne meg en liten plass hvor jeg kan sitte å vente på våren.
Det er lettere sagt en gjort, men jeg kommer meg et lite stykke inn i hagen.
Jeg finner meg også en stol å sitte på mens jeg lytter til fuglene.
Det er mest meiser jeg hører, og noen svarttroster.
Når jeg sitter der, innser jeg at det kan ta litt tid før jeg vil se planter og jord i alt det hvite.
Vanligvis er det jo mars som er den verste snømåneden her.

Men i vinduskarmen har Pelargonia begynt å sette blomster.
Og jeg bør nok knipe dem av så plantene kan bruke energien sin på å bli tett og kraftig før de setter blomster.
Det er bare så fristende og se blomstene; farge og fasong.
Det er de rosa som kommer først.
Det slår aldri feil.
Min gamle påskekaktus har også kommet med blomster.
Men den blomstrer minst tre ganger i året, så det er ikke overraskend.

søndag 21. februar 2010

Tulipaner med løfte om vår

En bloggvandring hos de "hagegale" en søndags morgen viser at vi er mange som ikke bare tenker på den kommende våren ute. Men også nyter den vi kjøper hos blomsterhandleren.
Eller får av våre kjære.
Det blei en del tulipan- og rosebilder forrige uke etter "kindereggsøndagen".
Og de er flotte! Særlig tulipanen som kommer i alle farger!
Etter en tur ute i hagen i håp om å se tegn til at snøen ville smelte i sola, gikk jeg inn og tok bilder av tulipanene i stedet.
Med og uten blits, og med for forskjellige innstillinger.
Ingen av bilda gjengir helt nøyaktig det øyet ser, men det er jo ikke nødvendig heller.
På torsdag er det ny snope-dag i blomsterbutikken. Kanskje er det kommet nye farger da..
Og så blir det foto-helg igjen. Jeg er nemlig dørgende lei av å fotografere snø!

torsdag 18. februar 2010

Hvor skal du gjøre av alt?

Det spørsmålet er det flere i familien som stiller meg.
For nå er det tid ikke bare for å så, men også ta stiklinger. 
Og det skal skiftes jord på plantene innomhus.
Kjøkkenbenker, vinduer og diverse bord er fulle av "plantestyr".

I morges kl. 06 stod jeg ved kjøkkenbenken å plantet om stiklinger av St. Pauli før jeg gikk på jobb..
I fjor sommer fikk jeg tigget meg til noen blad under et besøk hos tremenning Marit i Ørsta.
Tre blad er blitt til 13 små planter.
De tre bladene er nå satt ensomme tilbake i en potte sammen med noen nye i andre farger.
Jeg kan jo ikke kaste friske fine blad!

I ettermiddag priklet jeg tomat- og paprikaplanter, og sådde blomsterfrø.
Kan jo ikke glemme at det snart er vår selv om det er OL!
Det er forresten veldig kjekt å ta stiklinger av Pelargonia også.
Nå strekke de seg mot lyset.
Jeg klipper og klipper, og stikker greinene i en vase.
Denne står på kjøkkenbordets mørkeste plass, og hver gang jeg skifter vann
titter jeg på stilkene for å se om det er synlige rottråder.
Og det er alltid noen.  Da er det til med potter og jord igjen.
Herlig!

tirsdag 9. februar 2010

Lurer på om det ikke snart er vår, -


-og hvor ble det av katten?
Jeg kom meg fram til drivhushet, og jeg kom meg inn.
Men så var det slutt.
I min iver etter å komme meg fram til drivhusdøra, lot jeg Chitor springe løs rundt meg.
Det vil si; han sprang ikke. Han ålte seg oppå snøen.
Og jeg følte meg trygg for at han ikke kom seg noen veg.
Fuglene satt i trærne og på foringsplassene rundt meg.
Og noen kvitret så lystig at man skulle tro det var vår.
Jeg var strålende glad for å oppdage at under snøen der er vinteren i ferd med å slippe grepet.
I alle fall der det er heller og stein under.
Men så skjer det som ikke skal skje.
Chitor får øye på en fremmed katt,
og klarer å skremme den 15 - 20 m opp en furulegg nesten uten kvister.

Til slutt sitter den oppe mellom greinene i furukrona.
Der sitter den enda når mørket kommer
Jeg fortviler, og synest veldig syndt på den stakkars pusen.
Det hjelper ikke at alle mannfolkene forteller meg
at den kommer seg ned så snart det blir mørkt. Stakkars pus!
Og fy meg som har latt Chitor få leike seg i snøen.

søndag 7. februar 2010

Drivhuset skal fram i dagen.

Nå har det vært minusgrader og hardpakka snø rundt og på drivhuset i to måneder.
Men med et par plussgrader og noe oppbløtt snø, skal det gå an å få spadd seg veg inn i dag, -tror jeg.
Nå har det seg slik at inngangen til drivhuset ligger slik til at det ikke har vært mulig å få til måking med traktor.
Og dermed er dette ikke blitt prioritert.
Hvem snakker om drivhus når det er mer enn 200 meter privat veg
og et stort tun som skal måkes?
Men i dag, søndag, da skal jeg ta spaden fatt.
Etter at plussgradene dukket opp denne uka, har jeg ikke hatt en ledig stund.
Dermed har det ikke blitt tid til hverken det ene eller det andre.
Og i går var det lørdagsåpent bibliotek, så da gikk den dagen også.
Men i dag!

Bildene er ikke fra sånn som det er i dag,
Her er nok mer snø enn dette.
Men jeg skal ikke ut å ta nye bilder før jeg begynner.
Da glemmer jeg bare måkingen, og ender som fotograf i stedet.

Bloggarkiv