En pose frø valgt på impuls, var starten på fjorårets store forelskelse. Etter en litt treg start på spiring dukket det opp noen hardføre små fjørlette planter.
Jeg hadde det for travelt til å prøve å finne ut mer om disse plantene, men hadde i bakhodet at det var noe som lignet "tynne" Prestekrager.
Så feil kan man ta.
Fra 1. mai og framover hadde jeg småplantene ute til herding, og det var ikke tvil om at dette var planter som ville opp og fram her i livet.
Fra 1. mai og framover hadde jeg småplantene ute til herding, og det var ikke tvil om at dette var planter som ville opp og fram her i livet.
De blei plantet ut samtidig som Stemor.
Det virket ikke som om de, etter utplanting, hadde det travelt med å vokse.
Men sto der uten å kreve mye oppmerksomhet.
Det kom en og annen blomst i rosa og hvit. Noen enkle, andre doble. Nydelige blomster på fortsatt spinkle, men sterke planter.
Så eksploderte det! Plantene vokste både i høyde og i omkrets. Jeg måtte flytte unna andre planter for at de skulle få vise seg fram.
Jeg plukket store buketter som jeg satte både inne og ute og på jobb.
De var flotte, og egnet seg veldig godt avskårne. Både aleine og sammen med andre blomster.
De var flotte, og egnet seg veldig godt avskårne. Både aleine og sammen med andre blomster.
Og toppen på det hele var jo at de var de siste blomstene som ga tapt for vinteren.
Omtrent som rosene.
Omtrent som rosene.
Nå er vel ingen i tvil om at jeg allerede har sådd nye Cosmos-frø!
Og gjett om jeg skal stelle godt med de plantene når de kommer!
Jeg har allerede begynt å planlegge hvor de skal få plass i hagen.
Og gjett om jeg skal stelle godt med de plantene når de kommer!
Jeg har allerede begynt å planlegge hvor de skal få plass i hagen.
Mest sansynlig får de slippe til mange plasser.
Gjerne på enden av blomsterbed, hvor de kan legge seg ut over å vokse fritt.
Gjerne på enden av blomsterbed, hvor de kan legge seg ut over å vokse fritt.
Bare Cosmos i seg selv er nok til at jeg gleder meg til sommeren!
