søndag 9. oktober 2011

En kraftig influensa og et utrolig dårlig hagevær har satt stopper for alle mine planer for hage- og drivhusarbeid.
I stedet rydder jeg i bilder etter ferien og pleier helsa så godt jeg kan.
Jeg får tid til å reflektere litt. Og jeg sammenligner. Hagen vår her på det norske vestland, og min familie sin hage i Hellas. Vi har regnet og de har solen! Enkelt sagt, men hva innebærer det?
Rusler jeg rundt i hagen vår er plantene grønne og kraftige. Det samme er ugresset. Grønt og i overflod. Husker jeg bare å gjødsle jevnt og trutt, så blomstrer det over alt fra mai til oktober/november. Vann koster ingenting, og det handler ofte om å få det drenert bort, mer enn det å ta vare på det.
Selv nå i begynnelsen av oktober, etter at det har regnet og blåst i det uendelige, trosser plantene været og reiser seg straks det blir litt opphold. Utrolig! Flott!
Min hagevandring i morgentimene i den greske hagen er litt annerledes. Med gode sko og sokker opp over leggene, for å unngå det tørre stikkende gresset som jeg ikke kan si med sikkerhet er hageplante, ugress eller urter. Alt er brunt eller gult. Nei ikke alt! For der inn i mellom noe pistrete noe, der ser jeg noe rødt. Et par røde tomater, og noen paprika. Og på bakken et par søtmeloner. Fiken- og Oliventrærne kaster såpass skygge, at noe har overlevd. Og her ligger faktisk vanningsrør. Alt vann vi bruker inne, blir ført ned i denne delen av hagen. Men det er ikke nok til mer enn noen nesten bladøse planter. Og ekstra vanning koster flesk.
Vann- og strømpriser er høge her sør. Og lønningen ikke mer enn under det halve av våre.
Det er trær som teller her. Store skyggefulle trær har verdi. Og de bør bære frukt vi har nytte av, som fiken, pistasjnøtter, mandler, sitroner, appelsiner, granatepler og oliven. Og så druerankene med de store beskyttende bladene. Her i Hellas løfter jeg blikket opp på min hagevandring. Under beina knaser det.
Jeg har ikke tatt nærgående bilder av alt det tørre i hagen. Det frister liksom ikke. Men på tur i fjellet tok jeg noen bilder. Det er jo mye det samme der. Småplantene er gule og inntørket, med unntak av noen få.
Jeg tror jeg skal holde ut regnet, så lenge jeg har det varmt og koselig inne.
Så skal jeg heller se om jeg kan få til en god planlegging for en ny sesong i vestlandshagen; ly for vinden og god drenering.

5 kommentarer:

Anne (Moseplassen) sa...

Høst kan virkelig være ulikt ja. Har selv bodd en tørr plass en periode, og når regnet endelig kom var jeg helt i ekstase. Det vintergrønne fikk vaska seg, det bruke ble overatt av det grønne. Jeg liker meg best med det frodige våte fremfor det tørre varme, men litt tørrere og varmere kunne vi haturligvis hatt det..

Hilde sa...

Litt av en forskjell fra Norge til Hellas... Jeg synes begge er vakre på hver sin måte, men som hageeier og grønnsaksdyrker er jeg nok mest fornøyd med et litt våtere klima.

Virkelig fint og frodig det store bedet ved inngangen deres :)

Ha en fortsatt fin søndag, Margrethe :)

Mariann sa...

Det som har slått meg når jeg har kommet hjem etter en tur i sydligere strøk, er hvor grønt og frodig det er her hjemme, fra tidlig vår til sein høst. Dessuten liker jeg årstidsvariasjonene vi har her i Norge. Selvfølgelig kunne jeg ønske litt mindre regn i perioder og litt mer sol og varme om sommeren. Jeg tror mye det handler om å sette pris på det man har og innrette seg etter det.

Håper du er bedre av influensaen!

Tigertina sa...

Hmm, merkelig hvordan en forandring i perspektiv kan forandre tankegangen! Takk for denne innsikten :)

Anne Kari sa...

Hold ut regnet, gleder meg til å lese om planene dine for ny sesong!