søndag 9. oktober 2011

En kraftig influensa og et utrolig dårlig hagevær har satt stopper for alle mine planer for hage- og drivhusarbeid.
I stedet rydder jeg i bilder etter ferien og pleier helsa så godt jeg kan.
Jeg får tid til å reflektere litt. Og jeg sammenligner. Hagen vår her på det norske vestland, og min familie sin hage i Hellas. Vi har regnet og de har solen! Enkelt sagt, men hva innebærer det?
Rusler jeg rundt i hagen vår er plantene grønne og kraftige. Det samme er ugresset. Grønt og i overflod. Husker jeg bare å gjødsle jevnt og trutt, så blomstrer det over alt fra mai til oktober/november. Vann koster ingenting, og det handler ofte om å få det drenert bort, mer enn det å ta vare på det.
Selv nå i begynnelsen av oktober, etter at det har regnet og blåst i det uendelige, trosser plantene været og reiser seg straks det blir litt opphold. Utrolig! Flott!
Min hagevandring i morgentimene i den greske hagen er litt annerledes. Med gode sko og sokker opp over leggene, for å unngå det tørre stikkende gresset som jeg ikke kan si med sikkerhet er hageplante, ugress eller urter. Alt er brunt eller gult. Nei ikke alt! For der inn i mellom noe pistrete noe, der ser jeg noe rødt. Et par røde tomater, og noen paprika. Og på bakken et par søtmeloner. Fiken- og Oliventrærne kaster såpass skygge, at noe har overlevd. Og her ligger faktisk vanningsrør. Alt vann vi bruker inne, blir ført ned i denne delen av hagen. Men det er ikke nok til mer enn noen nesten bladøse planter. Og ekstra vanning koster flesk.
Vann- og strømpriser er høge her sør. Og lønningen ikke mer enn under det halve av våre.
Det er trær som teller her. Store skyggefulle trær har verdi. Og de bør bære frukt vi har nytte av, som fiken, pistasjnøtter, mandler, sitroner, appelsiner, granatepler og oliven. Og så druerankene med de store beskyttende bladene. Her i Hellas løfter jeg blikket opp på min hagevandring. Under beina knaser det.
Jeg har ikke tatt nærgående bilder av alt det tørre i hagen. Det frister liksom ikke. Men på tur i fjellet tok jeg noen bilder. Det er jo mye det samme der. Småplantene er gule og inntørket, med unntak av noen få.
Jeg tror jeg skal holde ut regnet, så lenge jeg har det varmt og koselig inne.
Så skal jeg heller se om jeg kan få til en god planlegging for en ny sesong i vestlandshagen; ly for vinden og god drenering.

mandag 3. oktober 2011

Høst på Keratea også

Ti dager i Hellas har gjort godt.
Sol, vind og varme gjør utrolig godt når sommeren uteblir her nord.
Men det merkes at høsten er kommet der også.
Når det av og til skyer over, kjenner vi at det er kjøligere.
Likevel var det oppe i over 30 grader, og vi nøt hvert sekund.
Landstedet ligger øst for Athen i det gamle olivenområdet Attica.
Og Oliven er det i hagen også.
Forholdsvis mye på trærne i år,
og jeg plukker med meg litt hjem for hermetisering.

Dette er nytt for meg, og ettersom Oliven enda ikke er helt modne, må jeg legge ned grønne.
Det er en helt spesiell prosess, og jeg er i gang.
Druene er på hell, men det er rikelig å spise av. Så blir det frokostdruer, dessertdruer og kveldsdruer.
Solvarme og nyplukket rett fra rankene.
Fikensesongen er egentlig over, men det kommer noen etternølere hver dag.
Granateplene begynner å bli modne, og vi spiser dem etterhvert som de rødmer.
Litt paprika, tomater og melon er det også i hagen, men det er smått med mandler og pistasjnøtter,
Det har ikke slått til noen steder i år.
Her hjemme har det stort sett regnet. Men til min overraskelse står Georginer fremdeles i full blomst.
Men nå passer jeg langtidsvarslet nøye. Snart må de inn, om jeg skal ha noen til neste år også.