Moskusand i hagen

Det er ikke å komme i fra. Jeg er veldig glad i fugler av alle slag, og i mange år ønsket jeg meg ender. Av flere årsaker ble dette bare et ønske, og i stedet så blei det høner og alle fuglene som besøker fuglebrettet. Så i fjor på sensommeren fikk jeg omsider innfridd drømmen om ender.  Fire moskusender i en innhegning rundt en naturlig dam. Stort sett gikk de rundt i hagen og i en myr like ved på dagtid, men blei lukket inn i sine egen hage på kvelden. Alt fungerte fint helt til et par av dem begynte å fly over gjerdet, og en morgen var to av dem borte vekk.  Vi lette over alt. Langs en bekk/kanal som går videre til et vann nær gården, i den nærmeste delen av skogen der det også er vann tilgjengelig, men vi fant ikke engang ei fjær. Borte vekke er de. De to andre har det helt topp i innhegningen sin. Trives tydeligvis med stadige bad og rikelig tilgang både med kjøpefòr og naturlig føde. Men jeg tror de savner en andrikk. Og da bør de kanskje være litt flere i flokken. Så i dag skal vi hente noen.
Moskusendene er veldig trivelige fugler.  De følger med i det som skjer i hagen uten å bli altfor nærgående. Spiser snegler og annet de finner, men lar plantene mine være i fred. De kommer når jeg roper på dem, og trekker inn i hagen sin når det mørkner om kvelden. Veldig koselig lyd lager de også. Det blir spennende å se hvordan de nye går sammen med disse to damene her.