Desember - Nytt år - Januar og langt ut i Februar.

Så lang tid kan det gå når man skal tenke nytt. Egentlig ville det gått enda lenger om ikke Carpe Diem 
(Ella) hadde vekket meg med en hilsen. Takk snille du!
Tida går fort selv i de mørkeste vintermånedene synest jeg. Og hodet blir fullt av så mange tanker. Av og til for fullt til at noe får plass i en blogg. Men kanskje jeg skal prøve litt likevel.
I Jula døde min mor. Hun blei 91 år gammel, og var så heldig at hun fikk dø hjemme hos seg selv. For oss barn og barnebarn var det jo trist, men samtidig var vi oppmerksom på at det var som hun selv ønsket. Og selv har jeg jo vært heldig som har fått beholde min mor helt til jeg var 63 år. Min far døde da jeg var 29 år. Men sorgen går jo sine egne veger uansett. Og mange tanker og gamle sorger vekkes til live.
Januar gikk med en virus-sykdom med mye hoste og lite søvn.  Men stort sett holdt jeg meg på beina. Og etter en måned med ukontrollerbar hoste følte jeg meg frisk - i tre dager. Så kom influensaen. Det går over, og jeg kjenner at det går rett veg.

Det som ikke går rett veg er tankene mine på familien til en av vinterens trafikkoffer. En god familiefar, en elskelig sønn og bror blir offer for andres uforsiktige kjøring. Det føles så urettferdig! Og akkurat nå er det ingenting man kan gjøre for å hjelpe. Denne familien har hatt rikelig med død og sykdom de siste tre årene, så hvorfor får noen så mye på en gang? Jeg vet at samme hvor mye jeg tenker, så får jeg ikke svar. Må vel bare ta tida til hjelp, og være der når noen trenger meg.

Den store gleden i vinter er Lilja. Bestemors store kjærlighet.
I en familie med så mange gutter blir jentene veldig høyt skattet. Vi har jo fire gutter og en jente, og mine barnebarn er 2 friske, kjekke gutter - og Lilja. Nå er hun blitt et halvt år, og verdens blideste jente. Det er herlig.
I dag har jeg så smått begynt å gjøre klar for å flytte planter ut i drivhuset.  Blir jeg bare frisk av influensaen kommer jeg i gang med klargjøring i helga. Da kommer våren også!!!