Hva skjedde?

Ja, hva skjedde egentlig med Salgsbu i Ødemarka. Det som, på en måte, var et morsomt stunt utviklet seg i en helt annen retning. De som kjøper noe bruker Vipps, og da det i mai begynt å dukke opp små beløp på kontoen min, måtte jeg stadig bort til bua for å sjekke om det virkelig var slik at folk handlet. - Og det gjorde de. Ikke bare i mai, men i månedene som fulgte. Jeg forstod jo, etter hvert, at det var turfolket og de som bodde i hyttefelta rundt om som handlet. For noen var det blitt et turmål i seg selv det å se hva som til enhver tidvar i bua .

Så kom høsten og jeg tenkte at nå dabber det av. Men nei, litt nye varer og hjemmelaget kjeks og eplemost fristet kjøperne. Nå er det snart slutt på året, og jeg har hatt travle måneder både med strikking og baking. 
I det siste har jeg også hatt lefser og rørt tyttebær i boden. Begge deler "forsvinner". Jeg er like overrasket! 

 

Siste tilskudd i varesortimentet er skjærebrett i tre. Det er det min mann som produserer. Vekk med plasten og inn med treverk igjen! Han har nå fått seg enda en hobby, for så langt har bretta gått unna. De er jo ikke bare til å skjære på, men flotte å servere spekemat og ost m m på, gode å sette fra seg varme gryter på og dessuten gode å ta i og fine å se på.
Så lenge jeg har overskudd til å produsere noe, vil Salgsbua i Ødemarka leve godt i sin ensomhet.