-og hvor ble det av katten?
Jeg kom meg fram til drivhushet, og jeg kom meg inn.
Men så var det slutt.
I min iver etter å komme meg fram til drivhusdøra, lot jeg Chitor springe løs rundt meg.
Det vil si; han sprang ikke. Han ålte seg oppå snøen.
Og jeg følte meg trygg for at han ikke kom seg noen veg.
Fuglene satt i trærne og på foringsplassene rundt meg.
Og noen kvitret så lystig at man skulle tro det var vår.
Jeg var strålende glad for å oppdage at under snøen der er vinteren i ferd med å slippe grepet.
I alle fall der det er heller og stein under.
Men så skjer det som ikke skal skje.
Chitor får øye på en fremmed katt,
og klarer å skremme den 15 - 20 m opp en furulegg nesten uten kvister.
Til slutt sitter den oppe mellom greinene i furukrona.
Der sitter den enda når mørket kommer
Jeg fortviler, og synest veldig syndt på den stakkars pusen.
Det hjelper ikke at alle mannfolkene forteller meg
at den kommer seg ned så snart det blir mørkt. Stakkars pus!
Og fy meg som har latt Chitor få leike seg i snøen.
Jeg visste ikke at du har hund, så skjønn han var da :) Katten skal du ikke være bekymret for, den skvatt nok litt, men følte seg sikkert trygg i treet. Her jager vår hund katter hele tiden, og de rømmer unna, men er like nysgjerrige rett etterpå.
SvarSlettFuglebildene dine var nydelige, og så mange ulike du har hatt besøk av :)
Leker som katt och hund, heter det ju. Den kom sig nog ner igen, katten.
SvarSlett