Rabarbra er en av de mest veslette matplantene i hagen vår. Det var det første vi plantet da huset sto ferdig i 1981, og vi har med jevne mellomrom tatt avleggere og satt ned rundt omkring, og gitt bort. Vår første var en avlegger fra gårdstunet til svigermor og svigerfar. Der hadde de en stor plante på hver side av huset. En for ungfolket, og en for kårfolket. Jeg regner med at morplanten var veldig gammel, så dette er en av de plantene som har gått i arv.
I år kom den tidlig. Tidligere enn vi noen gang kan huske. Å lage rabarbrasuppe er liksom noe vi gjør i begynnelsen av mai, ikke 20. april. Det er allerede så mye av den at vi kan begynne å høste.
I tillegg til supper og desserter blir den brukt til syltetøy, saft, kaker og vin. Jeg vasker stilkene, kutter de i cm-store biter, og fryser de i porsjoner på 1 kg. Da er de lette å ta igjen når det er tid for tilbredelse.
Jeg hentet en avlegger fra svigerforeldrene mines hage i fjor, den kommer som bare det i år, og jeg syns også den virker veldig tidlig. Vet ikke om jeg våger å høste noe av den siden den nettopp er flyttet, men kanskje smake bare litt. Ha en fin dag, hilsen Ingeborg
SvarSlettMorsomt med planter som går i arv.
SvarSlettVåre planter er nok også fra før annen verdenskrig.
Enig i at rabarbraen har aldri vært så tidlig som i år.
Dere er flinke til et variert bruk av plantene, her blir det mest saft og kaker/pai.
Ha en fin ny uke i hagen, Margrethe!
Hilsen fra Turid