Når plantegleden tar overhånd

Jeg er heldig som kan våkne hver morgen med en glede over enda en ny dag i drivhuset.
Og i går våknet jeg til blå himmel også. Da blei det hagearbeid både inne og ute.  For første gang i år fikk jeg oversikt over det som må gjøres i hagen.  Hva som må spas om og hva som må klippes bort. Hvor skal krukkene stå, og hva må fornyes. Jeg fikk tid til litt rydding, og en kopp kaffi i solveggen. Og døra til drivhuset måtte stå åpen for at temperaturen ikke skulle bli for høy. Det var fuglekvitter over alt, og jeg er ikke i tvil om at våren er her for fullt. Snakk om lykke!
Men i drivhuset har nok lykkefølelsen tatt overhånd. For der begynner det alt å bli overfylt. Og det før plantene er flyttet over i litt større potter. De fleste er ikke engang pottet om for første gang. I går fikk jeg en venninne til å overta en boks full av Løvemunn-spirer. Selv har jeg nå nærmere hundre småplanter av sorten. Mer enn nok til både meg selv, datter, svigerdøtre, venner og til plantebyttedagen i hagelaget. Og det er bare den ene sorten. Slik er det med Lobelia, Tagetes, Cosmos og Petunia også. Om ikke hundre, så over femti av hver. I tillegg kommer en hel drøss sommerblomster jeg har femten til tyve av hver sort.
Chili, tomater og agurk i flere utgaver vokser og trives sammen med purre, sukkererter og salater.  Alt sammen i mitt lille drivhus på ca. 12 kvadratmeter. Ikke rart at jeg er begynt å snakke frampå om et drvhus til.
Det hele er til å le av, om det da ikke var for at jeg mangler potter. Samme hvor mange jeg kjøper, og samme hvor mange jeg får fra venner og familie, det blir for lite.
Men lykke er det uansett, - og vår!