Undervegs

Rosetid - snart

Sommeren lar vente på seg i år. Selv om vi har lettskyet, fint vær, så er det bare så altfor kaldt. Nettene er enda nede i 6 - 7 grader, og det er kald trekk fra nord. Rosetreet ved vedkjulet har hatt en enslig rose siden 1 juni. Den ser egentlig ut som om den har misforstått noe. Det er et Heidelberg som vi kjøpte i fjor. Det har da heldigvis kraftige knopper, så det kommer vel når det får tid på seg. "Dronning Margrethe" blir rose nr. 2 som kommer i blomst. Men også denne holder igjen. Denne rosen vil ikke åpne seg ordentlig, på tross av godsnakking i flere dager nå.
Det som har vært rart hittil i år, er at jeg ikke har sett en eneste lus på rosene. Akkurat det skjønner jeg ikke noe av. Så tidlig på året bruker det jo å være fullt av dem. Kanskje de fryser de også?

18.juni
To dager med regn og fem grader høgere temperatur, -og det blir fart i rosene.

Når innfallet kommer..........

Det som kan være både godt og gale, er når jeg plutselig får en ide, og jeg slipper alt jeg har i hendene (eller hode) for å sette den ut i livet. Flere enn meg lider nok av samme innfallsmetode, og vet hva jeg snakker om. De vet også at det kan utløse mye ekstra arbeid. For det er vel sånn, at det ene drar det andre med seg, - og hva var det jeg egentlig holdt på med? Nei dette er ikke noe gryende senilitet. Tvert om! Dette er når hjernen min får et anfall av kreativitet, som bare må ut! Der og da, med en gang. Ideen kan være stor eller liten i utgangspunktet, men når det kommer til stykket så utvikler det seg helt ute av kontroll.

Et slikt anfall fikk jeg en halv time før vi skulle på konsert i går kveld. Og resultatet; - et salig rot å ta fatt på i dag.

Om det hele ble så mye bedre enn før, er en helt annen sak. Jeg har i alle fall fått utløp for en kreativ eksplosjon, og har fått min morgenmosjon. Og i alle fall er Tigerpus fornøyd.

Pelargonia på plass igjen.

At planter kan skape så mye frustrasjon som min (forhenværende) hvite Pelargonia, skulle man ikke tro. Jeg hadde hatt den noen år, og den var så feiende flott. Større og finere for hvert år. Så i høst valgte jeg å ta en del avleggere. Både med tanke på å gi bort, men også ha flere selv. Og hva skjer? Borte vekke er alle sammen. Aner ikke hvor de har tatt vegen en gang. Er det rart at jeg er frustrert. Borte vekk var også en rød. Tilbake er bare de varm-rosa og frustrerte meg.

Og så begynte jakten på en ny hvit. Det tok meg tre hagesenter og to gartneri før jeg fant den jeg ville ha. Den skulle nemlig ligne min gamle helt og holdent. Hva den heter vet jeg ikke. Jeg kan for lite om disse plantene, selv om jeg elsker dem. Kan det være Hvit Märbacka?

Jeg fant en ny knallrød også. Men vet heller ikke hva denne heter. Innbiller meg at det er "Frideborg", men er ikke sikker.

Krukker i flor i fjor - Hva med 2009?

Joda, i fjor blomstret det så det nesten "rant" over. Men i år får jeg det ikke til. Eller kanskje jeg bare er utålmodig. Krukkene er jo fylt opp, men de vil ikke komme i gang med veksten. Jeg får skylde på været, og så smøre meg med litt tålmodighet. Kanskje blir det bra i år også.

Frøken Flørt - Mitt bidrag til Frøken Stemor 2009

Dette er mitt bidrag til Frøken Stemor 2009.

Hverken vind eller kattepoter klarer å skille disse to. Er man forelsket, så er man det til gangs.

Etter at jeg i fjor hadde hagen full av Stemorsblomster, slapp jeg i år å kjøpe en eneste en. Over alt; mellom hagestein og i blomsterbed dukker de opp. Til stor glede for meg og familien som også er forelsket i dem.

Georginer i mange farger og fasonger

Her er noen av Georginene vi hadde i hagen i fjor. Det er ikke sikkert de blir like fine i år. I fjor var mai og juni mye varmere, og de fikk en fantastisk start. I år ser de pjuskete ut. Heldigvis har vi bildene fra i fjor å trøste oss med .

Rosenrot

En bergsprekk og bitte-litt jord eller sand, og Rosenrot slår rot. Det virker som om den tåler alt. I alle fall er den hardfør. Mine er knall-gule og lyser dermed godt opp mot det grå berget. Desverre kom jeg ikke på å ta bilde av dem før de var nesten avblomstret. Jeg får passe på til nest år. Rosenrot er en mye brukt medisinsk urt, men hos meg er den til pryd.

Skyggesildre - Saxifraga urbium

Denne planten er jeg veldig glad i. Den er noe av det mest nøysomme som finnest, og så trofast. Blada er i seg selv vakre og dekorative. Og blomstene som sitter strødd på en høg stengel er små kunstverk. Den liker seg veldig godt i foten av dette berget som vender mot nordvest.
Når blomstene er visne, venter jeg minst en uke før jeg klipper vekk stenglene. Resten av sommeren er det de fine runde blada som gleder oss.
Blomstring i begynnelsen av juni.

Blomster i bed på berg.

Det er et forsøk, og jeg er slett ikke sikker på om det går bra. I alle fall må jeg være forberedt på å vatne hele sommeren hvis vi får oppleve mye sol. Men når jeg ikke har plass til alt jeg ønsker meg i eksisterende bed, så må jeg lage plass. Noen røtter og greiner av en krypmispel hjelper meg med å lage en kant sammen med Bergknapp. Uten en liten fordjupning i berget der jord og rusk lett samler seg hadde jeg ikke våget å prøve dette. Regnet ville vasket vekk jorda med en gang. Jeg setter en krukke i enden av bedet, legger noen fine steiner der. Det skal nok mer til før dette blir fint. Må bare gå noen runder med meg selv.

Blomster som har fått plass i bedet til nå er: Aurikkel, en rosa Margeritt og en gul Sommergeorgine. Utfor kanten henger Bergknapp (rosa) og Krypmispel (som akkurat nå blomstrer på sitt beste).

Druer i drivhus

Det er blitt juni, og jeg holder nesten pusten i stum beundring. For her inne i det lille drivhuset strekker drueplanten seg opp mot taket, tar tak i stangen jeg har lagt på tvers, og lager seg til med drueklaser. Det er den grønne druen som jeg tror er en av avleggerne fra Hellas. Den står her på andre året, og i fjor fantes det ikke tegn til druer. Bare fine grønne blader. Jeg er så fasinert at jeg stadig må inn og titte på den.

Den nye røde som jeg kjøpte fra Zimtrade, ser også ut til å ha det bra. Denne planten har enda ikke begynt å strekke så mye på seg. Men den vokser. Såpass ser jeg. Og så har den bitte små drueklaser. Men det er vel for mye forlangt at den skal bære frukt allerede i år.
Selv om den ser ut til å trives, så er den kanskje plassert i feil hjørne av drivhuset? Er det noen regler for slikt?

Forglem-meg-ei!

Si det med en stor buktet når når den blomstrer på sitt vakreste. I hagen vår er den overalt, og særlig mellom brosteinene. Det er ikke like populært. Derfor går jeg rundt og river dem opp, men setter dem i en vase på et av hageborda. Så er den til glede likevel.

Og fine er de blå skjønnhetene.