Pellis-ferie

I gårkveld kom vi hjem fra ferie. - Til en overgrodd hage. - Og med bilen full av Pelargonia-stiklinger.
Her hadde det regnet, men temperaturen hadde vært fin.
Det betyr jo bare en ting; - det gror som bare det. Og ingenting har tørket opp.
For hagen, og min sjelefred, var jo det bra. Jeg har jo hatt store kvaler med å reise i fra.
Til og med alle stiklingene inne hadde overlevd.
Det skyldes vel både været (ikke for varmt inne) og nøkterne plantepassere.
Vanligvis kommer jeg hjem til inneplanter som drukner i vann. Men ikke denne gangen.

Undervegs på vår rundtur i Norge og Sverige plukket jeg med meg avleggere av Pelargonia samme hvor jeg kom.
Mest ble det i Sverige hos mine Pellis-elskende slektninger Gerd og Kerstin.
Så langt har alt gått bra med dem (avleggerne altså).
De er kommet i terrakotta-potter, og har fått sin plass på spisebordet i stua.
Der får de akkurat passe med lys for en god start. Så er kunsten å glemme dem noen dager.
Det blir verre!

Forresten satte det en ekstra spiss på bilferien, det å være på jakt etter planteavleggere. Og etter som min kjære Vidar jaktet på en spesiell type traktor, så hadde vi begge noe som pirret rundt neste sving. Heldigvis er traktorer for store til å putte i bagasjerommet.