- og blått er flott!

Blått er også en farge som kan dominere i hagen vår.
Kanskje fordi blått er en god farge mot rosa.
Og det er fargen jeg velger oftere enn alt annet.



Denne kjøpte jeg altfor tidlig i vår.
En stund så den nesten død ut,
men nå har den tatt det igjen og blir bare finere og finere.












Blå Akeleie er det mye av på denne tida.
De dukker opp over alt, og er trofaste fra år til år.
Sammen med de rosa.
De frør seg selv.
Tro om de hvite kommer igjen på samme måte.

Lobelia er også en plante jeg bare må ha i hagen.
Og den må være blå.
Pussig nok har jeg glemt å kjøpe Lubelia til kanter i år, så når jeg ser meg rundt, så er det visst bare denne jeg har i år.
Mon tro om jeg finner dem i planteutsalgene enda.






Honningurt har jeg overalt i år.
Det var denne jeg sådde av frø, og som jeg ikke visste hva var.
Hadde kjøpt den fordi det sto at den trakk til seg insekt.

Fra nå av skal jeg så den på grunn av fargen.
Den er nydelig.

Hvitt er lekkert

Vanligvis har jeg ikke så mye hvitt i hagen.
Men på samme måte som jeg i fjor oppdaget at det rosa dominerte,
så er det for tiden mye hvitt der nå.
Noe navn har jeg ikke på denne irisen.
Men den er sart og delikat, og det er første gang den blomstrer hos meg.

I fjors sådde jeg frø av revebjeller,
De spirte veldig godt og jeg fikk mange planter, men ingen blomster.
Det tar de igjen i år!
Lurer på om det er en staude eller om den bare er toårig.
I så fall må jeg passe godt på å få noen frø jeg kan så . 
Riktblomstrende, store og kraftige er de.

Cosmosen er begynt å blomstre. ''
Det er en av favorittene mine, og en absolutt gjenganger i hagen og i blomstervasene inne.
De er lette å få til, og jeg vet at de vil glede meg til sent på høsten.

Der er en del andre hvite blomster også,
Mispelen en en av dem.
Også de helt uunværlige margerittene.

Men denne akeleien er ny.
Jeg sådde den nok i fjor, men først i år kom den for fullt.
og det er flere av dem, og nydelige er de.
Håper de er kommet for å bli.

Prosjekt tar tid

Det går litt seint med prosjektet rundt hundehuset.
Vi vet jo ikke helt hvordan vi vil ha det.
Først skulle blomsterbedet vekk.
Det var jo så fullt av ugress.
Men så fikk vi skiftet all jord, og da ombestemte vi oss.
Rosetreet var klippet helt ned for at vi skulle komme til for å jobbe der.
Men nå kommer det med mange nye skudd,
og det kan jo ikke stå der helt alene!
Hasselbusken, som snart er et lite tre, blei frisert.
Nå står det igjen bare fire greiner, og da slipper det ned mye mer lys.
Vi skal også ha noen store steiner inn i mellom, men hvor er de?
Det står halvferdig og kommer nok til å bli et prosjekt framover hele sommeren.
Men det haster jo ikke.

Gave uten navn

Hva er dette? Kan noen hjelpe meg?
Min greske svigerinne vet at jeg er "halvgal" når det gjelder planter,
og hun sørger for at jeg har et eller annet med meg hjem hver gang jeg er i Hellas.
Det er som oftest noen halvtørre kvister som jeg må stikke i jorda i drivhuset.
Noen ganger blir det planter av det.
Sånn gikk det med det jeg fikk i kofferten høsten 2011.
Den fikk en grei plass i drivhuset, og nå når våren kom dukket det opp nye skudd på stammen/kvisten.
Og nå har den fått nydelig rosa blomster.
Knoppene har en sterkere rosa-farge enn selve blomsten.
Blomsten går nesten over i hvitt.

Men nå er altså spørsmålet;
hva heter planten?
Det hadde vært kjekt å vite.

Herlige dager

Glemt er kulde, regn og sludd. Nå bare gleder vi oss. Jeg prøver å få plantene i jorda før de tørker helt opp for meg, men det går seint. Rundt meg er det jo plutselig alt som skal gjøres på en gang. Men herlig er det. Og i kveld tok jeg kamera med ut, så tittet vi på noen av blomstene som plutselig viser seg i all sin prakt. Dette er ekte hagelykke!

Slipp plantene ut i det fri!

Endelig kan jeg åpne dørene til drivhuset.

Endelig kan jeg bære plantene ut.

Mange av dem for godt.

Det er fint å kunne bevege seg der inne igjen,

uten å rive ned all verden rundt meg.

Og det er godt å få spylt litt gulvet og vasket bord og benker.

Tomatplantene har fått større potter å vokse i,
og agurkplantene er bundet opp.
Nå kommer det en mengde blomster på dem også.
Og jeg har satt ut et par frilands agurkplanter for å se om de tåler å stå ute.
Jeg har aldri prøvd dette før.
Frilandsagurker altså.
Er spent på om jeg får dem til.

Endelig kan jeg  se at det spirer i gulrotkassen også. 
Og endelig kan jeg sette ut kinakål-planter uten at de blir ødelagt av kulde i løpet av natten.
Prosjekt kjøkkenhage er ikke blitt til mer enn 3 kasser enda,
men det blir nok flere med tid og stunder.
Det titter visst opp noen frøblad til salat også,

og noen av løkene viser seg.

Og været? Det lover godt for dagene framover.
Herlig!

Stubber og kurver

Her hos oss er det rikelig av kubber å ta av.
Aktivitet i skogen gir et rikt utvalg av sorten.
Poenget er bare å vite hvor jeg vil ha dem.
For når de er "ferske", er de tunge og vankskelige å håndtere.
Og de som skal ta tungarbeidet må ha klar beskjed om hvor de skal plasseres.
Etter hvert tørker de litt ut.
Da blir de lettere, og jeg kan flytte rundt på dem som jeg vil.
En vipp til siden, - og så triller vi av gårde.
Høyden på kubben kan variere,
men diameteren vil jeg ha så stor som råd er.
De fungere som "pidestaller" for plantene. - Som ekstra sitteplasser. - Som bord for kaffikoppen, og mere til.
De fleste av oss har vel en del kurver stuet vekk her og der.
Kan liksom ikke kaste dem sånn uten videre. 
Noen fra Jul i fargene rødt og grønt, med sølv, gull og glitter.
De gjør seg veldig bra i hagen, om de får seg noen strøk maling.
Disse er jo "naturlige" grå, men presenterer blomstene veldig fint.
Jeg har malt noen hvite også, og etter hvert skal de få plass rundt om i hagen.
Det er avleggere, Pelargonier og litt annet som får plass i disse kurvene.
Planter jeg flytter litt rundt på, og redder inn under tak når været blir for gale.
Og trenger jeg litt ekstra pynt på et bord,
ja så finner jeg en kurv som passer.

Hundehagen over og ut! Eller....

Så er gjerdet rundt hundhuset revet.
Blomsterbedet er fjernet.
Og spørsmålet er; Hva nå?

En gang var dette hjemmet til de to hundene våre.
Bonnie og Chitor kunne springe fritt innfor gjerdet, hoppe opp på taket, og ligge der å kose seg.
Derfra hadde de full oversikt.
En stund hadde de epletre i hagen sin, og foran blomsterbed med roser, hosta og liljer. 

Men så blei hundene gamle, og de døde.
Huset står tomt, og hagen gror igjen.
Og det er tid for forandring.

Men hva skal vi ha her nå?
Vi har startet planleggingen.

Plassen er solrik, men ligger mot nord uten noe særlig skjerming for kald vind.
Her er noen trær av forskjellig sort,
og litt berg i dagen rett bak hundehuset
og ved siden av kompostbingene.

Jeg har lyst på "morsomme" trær i kombinasjon med stein og stauder.
Steinene må være store så vi kan sitte på dem.
Det er vi enige om. Men lenger er vi ikke kommet.
Og vi har egentlig god tid.
Så får vi se hva det blir til.

En innsats i drivhushagen

Det er fortsatt kaldt!
Derfor blir det til at jeg tilbringer mye tid i drivhuset.
Men når jeg har stått der noen timer,
og det ikke er flere planter å skifte jord på, så må jeg ut.
Kulde eller ikke. Ut!
Drivhushagen trenger også en innsats.
I det sørøstvendte blomsterbedet tar Skvalderkålen fort over,
om den får gjøre som den vil.
Så her er det bare å ta spaden fatt å få løftet på jorda.
Dermed kan jeg dra lange røtter ut av bedet.

Desverre har noen av staudene, som har stått her, takket for seg.
Tilbake står en klatrerose,  noen Iris,  Storhjelm, Stjerneskjerm og Marikåpe
og en Skogskjegg helt ute på hjørnet. 
Jeg prøvde å lage en liten hekk av Buskbom i forkant av bedet, men de trivsdes ikke i det hele tatt.
Det kunne nesten se ut som om hjorten var bortom å spiste på dem også.

Jeg fant to planter jeg ikke klarer å identifisere.
Sikkert noe jeg kjøpte i fjor, men som ikke har klart seg særlig bra.
Jeg tar dem ut av bedet, og planter dem i potter.
Kanskje kan det bli fine planter av dem likevel.

Mellom de to drivhusene er det ofte veldig lunt.
Her er det veldig greitt å sette staudeavleggere i påvente av tildeling av hageplass.
I dag tok jeg ganske mange avleggere av Marikåpe og rød Stjerneskjerm.
Fra før står her noen pilekvister.
Hadde det bare blitt noen få varmegrader mer,
så skulle jeg satt ut en del planter fra drivhuset også.
Er det et lite håp?
Jeg får sjekke værmeldingen!   Igjen!

Vi venter på varme!

For vel en uke siden trodde jeg at våren kom for alvor, og ut flyttet jeg en del Pelargonier, noen Cosmos og litt annet.
Men så blei det bare enda kaldere, og sola klarer ikke å trenge gjennom.

I drivhuset er det så fullt at det ikke er snakk om å flytte noe inn igjen heller. Så nå har disse stakkarene holdt ut kalde dager med snø, haggel og regn i kronblada.
Det ser ikke ut til at de har det bra.
Jeg kjøpte også litt til pynt på trappa, men alt står på stedet hvil, og trives like lite som vi mennesker.
Inne fyrer vi i ovnen.
Jeg får jo så absolutt vårfølelse i drivhuset. Der vokser og trives både sommerblomster og tomat- og agurkplanter og alt det andre. - Og jeg.  Det er godt og varmt der, og det lukter herlig av planter og jord.
Men enkelte planter vil jo nå ha større plass, og det kan de ikke få før andre har flyttet ut.

Ut til tulipaner og stauder som kommer uansett.
For de bryr seg visst ikke om været.
De er mest opptatt av lyset tror jeg.
Men noen av frukttrærne blomstrer, og de venter på insektene, og de kommer ikke før temeraturen blir høyere.
Så er det noen der ute som kan skru på rette bryteren?
Vi venter på varmen!

Lenge etterlengtet plantetrapp

Lenge har jeg mast om at noen (les: husbond) måtte lage en plantetrapp til meg.
Og det har vel vært sånn halveis lovet.
Bare jeg tegnet den. 
Men det er ikke lett når jeg egentlig ikke visste helt hvor stor/liten den skulle være.
Og hva skulle jeg bruke den til?
Jeg prøvde å forklare prinsippet med å få plantene (særlig pellisene) opp i høyden, i flere etasjer, uten at de skygget for hverandre.
Nei det var nok ikke noen god forklaring jeg kom med, for trapp fikk jeg ikke.

Gleden var derfor stor da jeg oppdaget at Plantasjen hadde hele to utgaver jeg kunne tenke meg.
Og dermed kjøpte jeg en av hver.
Solide saker er det nok ikke, men de fungerer helt supert.

Den laveste er 90 cm bred, og jeg får plass til hele 15 store Pelargonier på den.
Den står inntil husveggen på sørvestsiden av huset.
Forresten er den lett å flytte, og enkel å slå sammen.

Den andre er ganske smal, men med fem trinn. 
Denne står i drivhuset, og rommer ganske mange striklinger og småplanter.
Jeg er veldig fornøyd så langt, og nå vet jeg hvordan jeg vil ha det om noen skulle komme på at de vil lage plantetrapp til meg likevel.
Kan så absolutt gjøre nytte av flere trapper rundt om.

- og snart er det Mai!

Nå er April snart over, og måneden har gått utrolig fort.
Den har vært innholdsrik, men det har ikke blitt så mye hagearbeid som jeg hadde planlagt.
Det var jo så mye annet som skulle gjøres også. - Som vanlig!
Sannheten er jo at det er milevis mellom det jeg planlegger, og det som jeg i realiteten kan rekke.
Det verste er at jeg må innrømme at etter en lang dag på jobb, handling og matlaging, så ramler jeg ned i en stol. I alle fall hvis ikke været er ekstra fristende.

Men selvfølgelig har jeg gjort en del. Ikke minst i drivhuset.
Og i år har jeg ikke hatt lus, eller uhell med varmen.
Alt har fungert godt så langt.
Det er herlig å stå der med potter, jord og planter.
Se hvor plantene vokser seg friske og sterke.
Nesten så jeg får lyst til å skulke jobb for å bli der fra tidelig morgen. Men sånn gjør man bare ikke. Dessuten er det mye annet som også skal gjøres i et stor hus.

Jeg sådde frøene til sommerblomstene litt seint i år. Også tomat og agurkfrø. 1. mars hadde jeg satt som første sådag.  Og det ser ikke så gale ut.
Særlig pelargoniene er seine i forhold til i fjor.
Men kanskje henger det mer sammen med at jeg klippet dem ned ganske mye.
Nå kommer de i hvert fall med kraftige blad, og mange knopper.
Den røde på bildet satte jeg ut for en uke siden, og den tar visst ikke skade av det.
Våget meg til å sette ut noen flere i helgen. Nå må jeg jo lage plass til tomater og agurk i drivhuset.

I hagen har også mange av tulipanene hilst på vårsola. Og nå dukker staudene opp også.
Kjøkkenhagen min er på gang. Husbond har laget noen kasser til meg. Gulrøtter, løk og salat er sådd. Det er jo en begynnelse. Og når sola etter hvert begynner å varme mer, så skal jeg plante mer.
Tenk så mange gode stunder vi har foran oss i hagen! Kom Mai du skjønne - selv om du ofte er kald.

En hobbygartners dilemma

Mars var uvanlig mild her hvor vi bor . Dermed tittet både stauder og urter opp sammen med de tidlige løkplantene.
Gressløk og Bergmynte klarer seg uansett, men hva med Salvie og Sitronmelisse? Det bekymrer meg nå når vinteren kom tilbake .
Stauder som Storhjelm, Revebjeller og en del andre tåler vel også en del kulde og frost, men hvor mye?
Jeg er der jo ikke for å passe på!

Etter som jeg sådde seint i drivhuset i år, så er ikke plantene der blitt store og sterke enda.
De er egentlig altfor  små til å bli reist i fra. Noen er så vidt i gang med  å vokse i egne potter.
Pellisene er jeg ikke redd for. Morplantene er klippet ned og er kommet i god vekst, og mange av stiklingene har rotet seg. De blir nok ordentlig flotte planter etter hvert.
- Og for noen dager tåler de både tørke og for mye vann.
Jeg tror "Drivhuspasseren"tar godt vare på dem for meg, men bekymret er jeg.

Inne på stua står Amaryllisen i full blomst. Den røde fikk jeg nyte før jeg dro på tur, den hvite stod klar til å sprette ut. Kanskje er den fortsatt i blomst når jeg kommer hjem.

Det er jammen meg litt av et dilemma dette med å reise fra hage og drivhus i Påska. Men jeg kan jo ikke få både i "pose og sekk".  Sååååå..........

Herlige vår!

Siden det har vært en flott helg værmessig, så har jeg fått gjort mye i hage og drivhus.

Fredag satt jeg på benken å planla alt jeg skulle gjøre, i dag ser jeg at "vegen blir til når du går".
Når man holder på med en ting, så ser en gjerne andre ting som må tas også, og det er slikt som ikke stod på planen.


Noen eksempel:
- Etter å ha gått og kikket på Georgine-røttene en stund i håp om at det skulle dukke opp noen spirer, så var de der plutselig i søkk og i kav.

- Pil måtte klippes og greiner i jorda hvis jeg skal få de til å rote seg.
  Prøver med litt forskjellige tykkelser i år.

- Iris må deles.  Ikke alle setter blomster der de står nå, og jeg må prøve ut nye plasser for dem.

-  Humle må klippes ned/tilbake. Ja hva var det nå med den?
   Jeg klipper i alle fall smågreinene, og oppdager mange nye skudd  langs hele hovedgreina.
Det ligner da veldig på drueplanter! Er de i slekt?


- En gammel Storhjelm har minket veldig de to siste årene,
  Den må deles opp og settes i potter. Og jeg må finne nye plasser for den.  Dette er jo avlegger etter den gamle planten på gården.
 Slike tar vi godt vare på.

I drivhuset har mange av stiklingene rotet seg, og en og annen morplante har begynt å blomstre. 
Det spirer og gror av selvsådde frø, og potter er vasket og klare for  ompotting, Det er enda god plass til mer. Og ettersom jeg sår litt og litt i år, så føler jeg at jeg har kontroll. Enda er det frø som ikke har spirt, og enda er der frø som ikke er sådd.  Men jeg har god tid enda. Har jeg ikke?

Klar for en fin hagehelg.

Det er deilig å komme hjem fra jobb en fredags ettermiddag når sola skinner og min verden er blå.

Da er det tid for en runde i drivhus og hage for å planlegge helgens kosearbeid.
Det  blir en hagevandring med innlagte pauser for å nyte - og tenke.
Jeg finner mine beste sitteplasser i hagen, og lar helgefreden senke seg. For planlegging av arbeid i hagen er avslappende.

Det er forresten utrolig mye som skal ryddes etter en lang vinter med mye regn og vind.

Alt som såg så ryddig og fint ut i høst, er nå rusk.

Og det er utrolig hvor mye av ugresset som overlever og vokser tross uvær og mørke.

Min hagevandring i går ettermiddag endte som den bruker på berget over steinhagen, med garasjeveggen bak meg.
Her er det lunt trass i at det er det høyeste punkte i hagen.
Med kaffikopp og kamera har jeg det godt.


Og planen for en deilig, solrik  lørdag er lagt.

Hvor langt jeg kommer i planen er ikke så farlig. Det viktigste er at jeg nyter stundene,

Håper mange har like fint vær som vi denne lørdagen.
Ha en god helg alle sammen.

Prosjekt vår 2012 - Kjøkkenhage

Det er lenge siden vi har hatt en ordentlig kjøkken hage. Men vi savner det.
Nå er det en mulighet for at vi kan kombinere arbeidet med dette med fortsettelsen av Drivhushagen.
Jeg var veldig fornøyd med det som blei gjort i fjor.

Murkanten utenfor det nye drivhuset er perfekt både til arbeid og til å sitte på.
Men bakken til venstre på  bilda er ubenytta. Her er bare et tynt lag jord over stein.
På blogger rund om har jeg sett så mange flotte "kjøkkenhager"av rammer/kasser som man fyller med jord.
Får vi det til i et såpass skrånende terreng?

Foran det gamle drivhuset har vi hatt en fin sitte- og arbeidsplass innrammet av en lav murkant med sittetopp og et provisorisk blomsterbed til venstre. 
Selv om det egentlig bare er tilfeldige steiner lagt for å holde jord noenlunde på plass, så har bedet vært helt flott til tider.

Men nå er det tid for å gjøre det mer permanent og større.
Altså må her en større renovering til.
Både med det hellelagte underlaget og blomsterbedet.
Med andre ord:  Prosjekt sommer 2012 er under planlegging.

En fantastisk formiddag!

I dag tok jeg fri fra jobben for å levere bilen på service. Stakkar, den trenger stell og ettersyn den også om den skal fortsette å frakte meg til og fra jobb hver dag.

Og hva skjer i det jeg er tilbake på tunet etter å ha levert den? Sol! Det er helt sant, og helt utrolig.
Tempetaturen er fin, og fristelsen stor. Nå blir det hagearbeid.

Men hvor skal jeg begynne? 
Det er jo rot over alt!
Knuste krukker, planterester, mange grastuster midt i blomsterbedene, og rosetre og bærbusker som trenger beskjæring.

En tur i drivhuset utløser gledeshyl over spirende frø, og Cosmos som må prikles.
Lykke!
Jeg har altså "tusen" ting å gripe fatt i.

Fire timer senere har jeg klippet ut gamle greiner av noen bærbusker. Jeg har ryddet dette blomsterbedet for rusk og ugress, ogi drivhuset har jeg priklet litt, gjødslet, sådd nye frø, og vasket potter som har dukket opp etter vinteren. Altså har jeg gjort litt av hvert. Og kjent på den herlige lufta. Værmeldingen forteller at det kommer regn igjen i ettermiddag, men kanskje rekker jeg enda en tur i hagen før det kommer. Det gjelder å gjøre seg nytte av de stundene man får.

Tross vind og regn ......

Eller er det kanskje derfor at det gror såpass i blomsterbed som det gjør? I alle fall er våren kommet lenger her oss meg sammenlignet med i fjor på samme tid.
Som dere ser, så har jeg ikke startet ryddingen enda. Men det kommer opp over alt, så nå vil jeg ha litt finevær til finpussen.
Jeg er forresten veldig spent på hva som kommer opp av løkplanter i år.  Det blei plantet masse løker jeg ikke aner hva blir til i fjor høst. Nettopp med tanken på ikke å vite.
Stil og fargevalg er ikke det jeg prioriterer i hagen, men derimot en behersket form for kaos.
Og nå er spenningens tid startet.
Tenk så mange gleder det blir av alle disse løkene!

Ranunklene jeg plantet ut for 14 dager siden, klarer seg godt.
De har måttet tåle noen netter med minusgrader, og dessuten utrolige mengder regn.
Jeg tror de gjerne ville ha litt sol, og kommer den skal jeg sette meg ut med strikketøyet uansett temperatur.
Det er jo bare å kle på seg.


Det er så vidt begynt å spire i drivhuset. Og det er chilipepper og Cosmos som kommer først.
Men jeg ser jo liv i andre frø også, så de er ikke langt unna.
I går sådde jeg tomat og agurkfrøene.
Kanskje litt seint, men føler vel egentlig at alt jeg sår før 1. april vil fungere bra.
Selvfølgelig har jeg forkjøpt meg på frø i år også, men målet er at jeg skal få sådd litt av alt.
Og mål skal man ha for det man gjør!
Pellisene trives og kommer med nye skudd. Normalt kniper jeg vekk knopper den første tiden. Men på en av de store morplantene har jeg latt den komme. Snart blir det fargerikt i drivhuset.
Av stueplanter har jeg tatt avleggere, og de trives.  Det er jo kjekt å ha noe å gi bort etter hver

SÅ SLAPP JEG VÅREN LØS

Det er sikkert en lettere form for galskap, men det er ikke råd å stoppe den:  I går plantet jeg i krukker på trappen.
Også i år blei det favoritten Ranunkel som fikk den tvilsomme æren.
Jeg har erfart at denne planten tåler det utroligste bare den slipper tørke.
Noen minusgrader gjør ingenting, men vann må den ha.

Så tidlig som i år har jeg nok aldri vært med å plante ute, men det var mildværet som fristet meg over evne.
Sant skal sies, jeg satte dem ikke ordentlig i jorden. I tillfelle de måtte "reddes".
Men de minusgradene vi hadde i natt prellet lett av, og i dag skal jeg gjøre det ordentlig.
Etterpå skal jeg selvfølgelig ta bilder av dem.

De jeg viser her, er fra i fjor.
Bare for at dere skal se hva Ranunkel er.
Til min overraskelse får jeg stadig spørsmål om hva dett er for en plante.
Og når jeg spør etter den hos blomsterhandleren, ja så svarer de at de tar bare inn noen få om gangen for ikke å brenne inne med dem.
Inne trives denne planten ikke så godt.
Da visner den fort.

Er det derfor den ikke er alles favoritt om våren?
Tror de det er en stueplante?

Vel! I år har jeg kanskje plantet den altfor tidelig, men jeg tar sjansen.
Den gjør meg vårglad!