Mindre enn to uker til .......

Det er mindre enn to uker igjen til 1. mars, og i går varmet sola nok til at jeg tok turen i drivhuset.
Nei, jeg gjorde absolutt ikke noe annet enn å vatne noen tørre pelliser.
Men jeg skal love at fristelsen var der!
Jeg trakk pusten djupt, og kjente på hele atmosfæren at tiden nå var der - snaaart.
I løpet av uka skal jeg ha klar såjord. Og jeg må bestemme meg for plassering av diverse.
Hvor skal gyngestolen og bordet stå i år?
Frø er bestilt, men trenger jeg mer?  Kanskje jeg skal ta en tur innom et hagesenter med det første.
Litt rydding må til.  Men heldigvis ikke mye.  Det blei gjort godt arbeid i høst.
Jeg tror at jeg skal bruke siste uke av februar til detaljplanlegging.
Da skal jeg legge duk på bordet i drivhuset, kjøpe en litt spennende plante som jeg kan glede meg over der ute, ta med kaffikannen og drivhuskoppen, og bare drømmmmmme meg fram til 1. mars.

Vinterkledd hage

Det er fortsatt vinter i hagen, og lite tegn til vår.
Alt er dekt av snø og/eller rimfrost.
Og det er bitende kaldt når sola ikke er fremme.
Men i solveggen på den sørvendte terrassen var det i går varme.
Jeg falt for fristelsen til å bli sittende både vel og lenge for å se fuglene boltre seg i pæretreet.
Der henger det deilig mat til dem. De skal ha det godt selv om det er kaldt fuglene også.
Noen tur i skogen blei det ikke. Til det er der altfor mye is. Og jeg trives ikke med hele tiden å være redd for å ramle.
Derimot fikk jeg brukt kamera flittig på tunet.
Noen av bilda blei veldig bra, men under redigering forsvinner alt sammen. Og hvor er de? Til nå har jeg ikke klart å finne dem igjen.  I søppelbøtta er de heller ikke.
Så da blir det arkivbilder av krydderurter. Karriurt, Rosmarin og Salvie. 
Det er like før jeg flytter dem inn i drivhuset, for når snø og is forsvinner er disse veldig utsatt.
Erfaring sier meg at vil jeg beholde dem, så får jeg gi dem ly et par måneder.
Og om noen dager nå skal jeg forberede drivhuset på et nytt og varmere liv.
Forberede 1. mars.  Og det betyr jo også at jeg nå kan bestille frø. For hittil har jeg klart å holde igjen. Så vidt :-).

Det gikk både vinter og vår ....

Ja sånn kan det gå. Man får for mange jern i ilden, og så blir det litt kaotisk.
Bloggingen kommer litt i bakkant når fruen begynner å trene, og det kommer nytt barnebarn.
Hagen ligger dessuten i dvale.
Og drivhuset glemmer jeg.
Så kaldt som det har vært i vinter, har det ikke fristet til noe. Ikke engang å sette seg i drivhuset med kaffikoppen for å drømme.
Nå lysner det for hver dag, og i går kom litt mildere vær.
Da skjer det noe i meg.
Jeg begynner å leite etter notater fra i fjor.
Hva var det jeg skrev jeg måtte huske for 2013?
Når jeg satt her å leste hageblogger fikk jeg jo så mange ideer og gode tips.
Men hvor er notatene mine nå?
I år som i fjor lovet jeg meg selv at ingenting skulle bli sådd før 1. mars.  Det skal jeg holde på i år også.
Og da har jeg god tid til å titte rundt om i Blogglandia, og se hva dere gir dere ut på. Jeg vet at ideene myldrer der ute. Det blir en god opptrapping til våren.
Godt nytt år forresten :-).

Regnet tar visst aldri slutt!

For det ser ut til at det er uendelige mengder av vann "der oppe".
Og det skal ned her på Vestlandet.
Hagen er enda full av blomster,
men de ligger langs bakken tunge av regn.
For å bevare blomstringen må jeg jo klippe vekk det som visner!
Men det frister jo ikke med slikt arbeid i alt det våte.
Nei da lukker jeg øynene for hagen,
finner fram strikketøy og en god bok.
Jeg har akkurat nå vanskelig for å se at det skal bli flere hagedager i høst .
Med nysnø i fjella og vann over alt i hagen!
Men vi er jo bare kommet til starten av September, og av erfaring så vet jeg jo at vi kan få mange herlige dager før vinteren kommer for alvor.
Så kanskje skal jeg gi en god dag i regnet, og heller gå ut å plukke meg en stor bukett av de "klissvåte".
Bildet er fra da sola skinte, og min svigerdatter laget seg en bukett av erteblomster og prestekrager.

RINGBLOMSTER

En av de sikreste blomstene i hagen hvert eneste år er Ringblomst.
Jeg elsker den skarpe gule og oransje fargen nå om høsten.
Den kommer omtrent på samme tid som de store Prestekragene..
Jeg sår alltid noen frø (samlet inn året før),
men noen sår seg selv og dukker opp på steder som passer dem!
I år kom jeg over en frøkatalog der de fristet med rosa Ringblomst.
Selvfølgelig måtte jeg prøve det.
Rosa Ringblomster måtte jo bli helt feil, men nysgjerrigheten min større enn skepsisen.
Nå blomstrer de rikt her i hagen.
Står tett i beda, og åpner seg mot sola (når den er framme).
Men rosa?
Jeg synest ikke dette er rosa.
Men hva er det da? Og kan vi kalle dem "ekte" Ringblomster?
Mange har kommentert dem, og spurt hva det er.
Jeg kommer helt sikkert til å samle frø, og så neste år også.
Men det er nok de gamle som står mitt hjerte nærmest.

Og neste år skal jeg ha mange, mange av dem.

Jeg glemte jo at jeg hadde snudd opp ned på mange bed, så frøene fra i fjor var borte vekk.
Og ikke hadde jeg sådd de gule heller.
Det kaller jeg å svikte meg selv.

Men til neste år ...... Da .....

Åpen hage! - Dette var moro!

Så var den der dagen med alle de åpne hagene.
Blei det 1000 mon tro?
Vi var veldig spente på om det kom noen, for vi bor ikke akkurat sentralt til.
For sikkerhets skyld stresset vi litt på forhånd.
Gjorde mye av det vi ellers ikke rekker på.
Ting vi går og ser på gjennom sommeren, og som vi skal gjøre straks eller i morgen, men som aldri blir gjort.
Nå tok vi tak i det!
Og gledet oss over det.
Men mye ble ikke gjort, så hagen var absolutt ikke "perfekt".
Det var det visst ingen som brydde seg med.
De 25 som møtte koste seg tydligvis.
Vi viste dem rundt og fortalte litt om hva vi la vekt på, og hvilke utfordringer vi hadde da vi begynte på hagen en gang i tiden, og som er de samme i dag; lite jord og nordavind om våren
Etter omvisning var det kaffi og vafler, og så kunne de velge om de ville sitte å kose seg i Steinhagen eller gå rund å "snuse" selv. De fleste gjorde begge deler.
Dette kan jeg absolutt anbefale andre å gjøre. Ikke tenkt på at hagen skal være et parkanlegg, og at møbler og annet skal være nytt og flott.
Det er så absolutt ikke det de besøkende er ute etter.

 

Og så takk til dere som sendte meg oppmuntrende meldinger på forhånd.

Jeg var nervøs, og det gjorde godt med noen ord på vegen.

Og dere fikk rett! Alt gikk som det skulle.

Åpen hage 12.08.

Hva har vi gitt oss ut på nå?
Det lurer jeg på etter at jeg i vår en gang meldte hagen vår på Hageselskapets "1000 åpne hager".
En impuls midt i vårarbeidet.
Da var alt i sin spede begynnelse, og det spirte over evne i drivhuset.
At sommeren kunne bli både kald og våt var vel ikke i mine tanker.
Og at tida ikke riktig strekker til for å gjøre hagen om til en sjelden oase vi kan presentere for eventuelle besøkende, det regnet jeg heller ikke på.
Så hva tenkte jeg egentlig på?
Jo jeg tror jeg tenkte som så:
- Det er vel ikke så mange som finner denne hagen vår!
- Det kommer vel ikke så mange hit!
- Det er jo ikke bare flotte hager folk vil se.
- Vi har jo en frodig hage :-), til tross for steingrunnen.
- Kanskje noen vil ha glede av å se alt man ikke rekker.
- Og blir det fint vær så vil vel mange ha lyst på kaffi og vafler i godt selskap med andre hageglade mennesker.
Uansett; -vi meldte oss på og skal ønske de som vil ta en tur hjertlig velkommen!


Sol og regn gir frodig hage.

Vi kan vel alltids klage over regnet,
men sannheten er vel at jo mer regn,
jo frodigere hage.
Så fin blir den vel ikke alltid når alt tynges ned av tunge regndråper,
men absolutt frodig.
Etter noen dager med kraftig regn,
og så herlig varmende sol er min hage blitt noe som ligner en regnskog av blomster.
Liljer, roser, lavendel, georginer, stemor, ringblomster
og litt av hvert annet drukner i hverandre.
Jeg lærer aldri!
Nå har jeg plantet for tett igjen!
Og det er bare en ting å gjøre for å redde noen av staudene.
De må flyttes!
Men hvor?
Liljene mine er kraftige i år,
men når fem av dem står så tett at de "drukner" hverandre,
da må jeg huske det en måned framover.
Det må tynnes ut eller flyttes.
Sola skinner, og jeg må ut å rydde i hagen. 
Herlig!

Prosjekt drivhushage

Det ene drar som oftest det andre med seg, og området rundt drivhusa er stadig en utfordring.
En gang var det en fin plass med murkant og heller utenfor det gamle drivhuset, men etter mer enn ti år har ugress overtatt.
Foran det nye drivhuset hadde vi alt fått til en fin hellegang og murkant som fungerer både som arbeids- og sitteplass.
Så nå handlet det om å pusse opp det gamle, - og å få dette til å henge sammen på en måte.

For å få til blomsterbed, har vi støpt et på den ene langsiden.

Det vil holde jorda på plass, og gi litt dybde også.
Det kommer seg!
Den gamle murkanten holder fortsatt.
Nå må den bare gjøres ren for mose og kalk, og så males.
Eller er det en annen måte å gjøre det på?
Vi vil også gjerne ha et lite bord inne i firkanten.
Ei steinhelle? Vi får prøve oss fram.
Til så lenge får vi bruke den som før.

Pelargonium til glede.

 Jeg oppdaget plutselig at jeg ikke har skrevet et eneste ord om Pelargonium i år.
Og det som er den planten jeg bruker mest tid på!
Men når sant skal sies, så skriver jeg ikke mye i det hele tatt.
Det henger nok sammen med at været er ganske bra, og jeg tilbringer mye tid i hagen.
PCen og bloggingen blir forsømt.
Pelargoniumene mine har det godt.
De vokser og trives, og jeg må potte om stadig vekk.

Plantetrappene jeg kjøpte i vår, gjør at mange får stå ute under tak.  Og der trives plantene godt.

Noen planter er plasert rundt om i blomsterbed og på strategiske plasser. Og når de har blomstret iherdig en periode, flytter jeg dem over på en trapp.  Så får de litt mer gjødsel og en pause fra "jobben".



Dette er bilde av en duftpelargon med uvanlig flotte blomster.
Vanligvis har duftpelargonene mine små, unselige blomster. Men denne er flott.
Navn har den sikkert, men hos meg er de fleste Pelargonene navnløse.  De trives likevel!

- og blått er flott!

Blått er også en farge som kan dominere i hagen vår.
Kanskje fordi blått er en god farge mot rosa.
Og det er fargen jeg velger oftere enn alt annet.



Denne kjøpte jeg altfor tidlig i vår.
En stund så den nesten død ut,
men nå har den tatt det igjen og blir bare finere og finere.












Blå Akeleie er det mye av på denne tida.
De dukker opp over alt, og er trofaste fra år til år.
Sammen med de rosa.
De frør seg selv.
Tro om de hvite kommer igjen på samme måte.

Lobelia er også en plante jeg bare må ha i hagen.
Og den må være blå.
Pussig nok har jeg glemt å kjøpe Lubelia til kanter i år, så når jeg ser meg rundt, så er det visst bare denne jeg har i år.
Mon tro om jeg finner dem i planteutsalgene enda.






Honningurt har jeg overalt i år.
Det var denne jeg sådde av frø, og som jeg ikke visste hva var.
Hadde kjøpt den fordi det sto at den trakk til seg insekt.

Fra nå av skal jeg så den på grunn av fargen.
Den er nydelig.

Hvitt er lekkert

Vanligvis har jeg ikke så mye hvitt i hagen.
Men på samme måte som jeg i fjor oppdaget at det rosa dominerte,
så er det for tiden mye hvitt der nå.
Noe navn har jeg ikke på denne irisen.
Men den er sart og delikat, og det er første gang den blomstrer hos meg.

I fjors sådde jeg frø av revebjeller,
De spirte veldig godt og jeg fikk mange planter, men ingen blomster.
Det tar de igjen i år!
Lurer på om det er en staude eller om den bare er toårig.
I så fall må jeg passe godt på å få noen frø jeg kan så . 
Riktblomstrende, store og kraftige er de.

Cosmosen er begynt å blomstre. ''
Det er en av favorittene mine, og en absolutt gjenganger i hagen og i blomstervasene inne.
De er lette å få til, og jeg vet at de vil glede meg til sent på høsten.

Der er en del andre hvite blomster også,
Mispelen en en av dem.
Også de helt uunværlige margerittene.

Men denne akeleien er ny.
Jeg sådde den nok i fjor, men først i år kom den for fullt.
og det er flere av dem, og nydelige er de.
Håper de er kommet for å bli.

Prosjekt tar tid

Det går litt seint med prosjektet rundt hundehuset.
Vi vet jo ikke helt hvordan vi vil ha det.
Først skulle blomsterbedet vekk.
Det var jo så fullt av ugress.
Men så fikk vi skiftet all jord, og da ombestemte vi oss.
Rosetreet var klippet helt ned for at vi skulle komme til for å jobbe der.
Men nå kommer det med mange nye skudd,
og det kan jo ikke stå der helt alene!
Hasselbusken, som snart er et lite tre, blei frisert.
Nå står det igjen bare fire greiner, og da slipper det ned mye mer lys.
Vi skal også ha noen store steiner inn i mellom, men hvor er de?
Det står halvferdig og kommer nok til å bli et prosjekt framover hele sommeren.
Men det haster jo ikke.

Gave uten navn

Hva er dette? Kan noen hjelpe meg?
Min greske svigerinne vet at jeg er "halvgal" når det gjelder planter,
og hun sørger for at jeg har et eller annet med meg hjem hver gang jeg er i Hellas.
Det er som oftest noen halvtørre kvister som jeg må stikke i jorda i drivhuset.
Noen ganger blir det planter av det.
Sånn gikk det med det jeg fikk i kofferten høsten 2011.
Den fikk en grei plass i drivhuset, og nå når våren kom dukket det opp nye skudd på stammen/kvisten.
Og nå har den fått nydelig rosa blomster.
Knoppene har en sterkere rosa-farge enn selve blomsten.
Blomsten går nesten over i hvitt.

Men nå er altså spørsmålet;
hva heter planten?
Det hadde vært kjekt å vite.

Herlige dager

Glemt er kulde, regn og sludd. Nå bare gleder vi oss. Jeg prøver å få plantene i jorda før de tørker helt opp for meg, men det går seint. Rundt meg er det jo plutselig alt som skal gjøres på en gang. Men herlig er det. Og i kveld tok jeg kamera med ut, så tittet vi på noen av blomstene som plutselig viser seg i all sin prakt. Dette er ekte hagelykke!

Slipp plantene ut i det fri!

Endelig kan jeg åpne dørene til drivhuset.

Endelig kan jeg bære plantene ut.

Mange av dem for godt.

Det er fint å kunne bevege seg der inne igjen,

uten å rive ned all verden rundt meg.

Og det er godt å få spylt litt gulvet og vasket bord og benker.

Tomatplantene har fått større potter å vokse i,
og agurkplantene er bundet opp.
Nå kommer det en mengde blomster på dem også.
Og jeg har satt ut et par frilands agurkplanter for å se om de tåler å stå ute.
Jeg har aldri prøvd dette før.
Frilandsagurker altså.
Er spent på om jeg får dem til.

Endelig kan jeg  se at det spirer i gulrotkassen også. 
Og endelig kan jeg sette ut kinakål-planter uten at de blir ødelagt av kulde i løpet av natten.
Prosjekt kjøkkenhage er ikke blitt til mer enn 3 kasser enda,
men det blir nok flere med tid og stunder.
Det titter visst opp noen frøblad til salat også,

og noen av løkene viser seg.

Og været? Det lover godt for dagene framover.
Herlig!

Stubber og kurver

Her hos oss er det rikelig av kubber å ta av.
Aktivitet i skogen gir et rikt utvalg av sorten.
Poenget er bare å vite hvor jeg vil ha dem.
For når de er "ferske", er de tunge og vankskelige å håndtere.
Og de som skal ta tungarbeidet må ha klar beskjed om hvor de skal plasseres.
Etter hvert tørker de litt ut.
Da blir de lettere, og jeg kan flytte rundt på dem som jeg vil.
En vipp til siden, - og så triller vi av gårde.
Høyden på kubben kan variere,
men diameteren vil jeg ha så stor som råd er.
De fungere som "pidestaller" for plantene. - Som ekstra sitteplasser. - Som bord for kaffikoppen, og mere til.
De fleste av oss har vel en del kurver stuet vekk her og der.
Kan liksom ikke kaste dem sånn uten videre. 
Noen fra Jul i fargene rødt og grønt, med sølv, gull og glitter.
De gjør seg veldig bra i hagen, om de får seg noen strøk maling.
Disse er jo "naturlige" grå, men presenterer blomstene veldig fint.
Jeg har malt noen hvite også, og etter hvert skal de få plass rundt om i hagen.
Det er avleggere, Pelargonier og litt annet som får plass i disse kurvene.
Planter jeg flytter litt rundt på, og redder inn under tak når været blir for gale.
Og trenger jeg litt ekstra pynt på et bord,
ja så finner jeg en kurv som passer.

Hundehagen over og ut! Eller....

Så er gjerdet rundt hundhuset revet.
Blomsterbedet er fjernet.
Og spørsmålet er; Hva nå?

En gang var dette hjemmet til de to hundene våre.
Bonnie og Chitor kunne springe fritt innfor gjerdet, hoppe opp på taket, og ligge der å kose seg.
Derfra hadde de full oversikt.
En stund hadde de epletre i hagen sin, og foran blomsterbed med roser, hosta og liljer. 

Men så blei hundene gamle, og de døde.
Huset står tomt, og hagen gror igjen.
Og det er tid for forandring.

Men hva skal vi ha her nå?
Vi har startet planleggingen.

Plassen er solrik, men ligger mot nord uten noe særlig skjerming for kald vind.
Her er noen trær av forskjellig sort,
og litt berg i dagen rett bak hundehuset
og ved siden av kompostbingene.

Jeg har lyst på "morsomme" trær i kombinasjon med stein og stauder.
Steinene må være store så vi kan sitte på dem.
Det er vi enige om. Men lenger er vi ikke kommet.
Og vi har egentlig god tid.
Så får vi se hva det blir til.

En innsats i drivhushagen

Det er fortsatt kaldt!
Derfor blir det til at jeg tilbringer mye tid i drivhuset.
Men når jeg har stått der noen timer,
og det ikke er flere planter å skifte jord på, så må jeg ut.
Kulde eller ikke. Ut!
Drivhushagen trenger også en innsats.
I det sørøstvendte blomsterbedet tar Skvalderkålen fort over,
om den får gjøre som den vil.
Så her er det bare å ta spaden fatt å få løftet på jorda.
Dermed kan jeg dra lange røtter ut av bedet.

Desverre har noen av staudene, som har stått her, takket for seg.
Tilbake står en klatrerose,  noen Iris,  Storhjelm, Stjerneskjerm og Marikåpe
og en Skogskjegg helt ute på hjørnet. 
Jeg prøvde å lage en liten hekk av Buskbom i forkant av bedet, men de trivsdes ikke i det hele tatt.
Det kunne nesten se ut som om hjorten var bortom å spiste på dem også.

Jeg fant to planter jeg ikke klarer å identifisere.
Sikkert noe jeg kjøpte i fjor, men som ikke har klart seg særlig bra.
Jeg tar dem ut av bedet, og planter dem i potter.
Kanskje kan det bli fine planter av dem likevel.

Mellom de to drivhusene er det ofte veldig lunt.
Her er det veldig greitt å sette staudeavleggere i påvente av tildeling av hageplass.
I dag tok jeg ganske mange avleggere av Marikåpe og rød Stjerneskjerm.
Fra før står her noen pilekvister.
Hadde det bare blitt noen få varmegrader mer,
så skulle jeg satt ut en del planter fra drivhuset også.
Er det et lite håp?
Jeg får sjekke værmeldingen!   Igjen!

Vi venter på varme!

For vel en uke siden trodde jeg at våren kom for alvor, og ut flyttet jeg en del Pelargonier, noen Cosmos og litt annet.
Men så blei det bare enda kaldere, og sola klarer ikke å trenge gjennom.

I drivhuset er det så fullt at det ikke er snakk om å flytte noe inn igjen heller. Så nå har disse stakkarene holdt ut kalde dager med snø, haggel og regn i kronblada.
Det ser ikke ut til at de har det bra.
Jeg kjøpte også litt til pynt på trappa, men alt står på stedet hvil, og trives like lite som vi mennesker.
Inne fyrer vi i ovnen.
Jeg får jo så absolutt vårfølelse i drivhuset. Der vokser og trives både sommerblomster og tomat- og agurkplanter og alt det andre. - Og jeg.  Det er godt og varmt der, og det lukter herlig av planter og jord.
Men enkelte planter vil jo nå ha større plass, og det kan de ikke få før andre har flyttet ut.

Ut til tulipaner og stauder som kommer uansett.
For de bryr seg visst ikke om været.
De er mest opptatt av lyset tror jeg.
Men noen av frukttrærne blomstrer, og de venter på insektene, og de kommer ikke før temeraturen blir høyere.
Så er det noen der ute som kan skru på rette bryteren?
Vi venter på varmen!