Snø, kulde og bladlus

Jeg lurer på hva jeg skal gjøre for å få bukt med disse tre?  Det vil si; hva gjør jeg får å få bukt med mine negative tanker i forhold til dem? Først var det snøen som hindret fri ferdsel til drivhuset, så var det kulden som ødela så mange av pellisene, og nå er det bladlus som gjør livet til en kamp der inne.

Nei, det skal vel ikke være lett!
Men bare så det er sagt: Nå er det slutt på å unngå giftfrie hjelpemiddel. Nå tyr jeg til harde skyts.
Våren lar jo vente på seg, og jeg måtte til med ekstra varme for å få frøene til å spire.
Men med de strømprisene vi har, så satte jeg nok ned temperaturen for fort.
Dermed gikk alt i stå.
På igjen med varmen! Men da dukket bladlusene opp. Hærskarer!
Men i dag skinner sola, og jeg tar sjansen på at jeg kan sette ut plantene når jeg gjør litt ekstra reint. Jeg vil nok føle meg bedre uansett hva jeg gjør, bare jeg gjør noe.

Ingen grunn til å gi opp enda! Er det vel?
Og dessuten; Oliventreet mitt har overlevd i år også. Til og med mange minusgrader. Det er sterkere enn man skulle tro, til tross for sin spede start i Hellas.

Skrekk og gru!

I de siste ukene har jeg brukt en del tid i drivhuset.
Jeg har sett over, og stelt med alle de overlevende pellisene, sådd frø av både tomat, agurk, paprika og sommerblomster.
Alt var under kontroll.
At strømregningen har blitt stor de siste månedene, må jeg bare innrømme, men hva gjør vi ikke for plantene.
Overleve skal de.
Nå har det seg slik at vi har strømuttaket for drivhuset på samme kurs som stekovnen. Og når alt står på fullt slår sikringene seg ut.
Det er ikke det helt store problemet. For når vi bruker stekovnen, så slår vi bryteren til drivhuset av, - og på igjen etter at operasjon matlaging er over.
Hvis ikke det er "gjester" som lager maten på kjøkkenet mitt da.
Sånn har det seg at jeg bråvåkner i femtiden en morgen, og tenker; BRYTEREN - DRIVHUSET!!!
Den var avslått! Og det hadde den vært i over 13 timer, og ute var det minus 8 grader.

Det var forferdelig å gå i drivhuset for å se på skadene.  Alt virket frosset.

Bra var det ikke.
Men på jobb måtte jeg, og prøve å glemme plantene måtte jeg også.
Jeg kunne likevel ikke gjøre noe der og da.
Nå ser det heldigvis ut som om mesteparten overlever. Også oliventreet mitt.
Men jeg må nok ta meg en runde med klipping igjen.

I helgen hadde jeg forresten en skikkelig jobb med å få en hel kasse med løk i jorda.
Det var det med frosten som kom så altfor fort på oss, og nyinnkjøpte løker som ikke kom i jorda.
Derimot blei de glemt der jeg hadde satt dem vekk i påvente av mildvær. Til jeg her en dag nærmest tilfeldig fant dem.  Og til tross for at jeg fylte potter med løker tett i tett, så blei det 50 potter små og store om hverandre.
Det blir nok blomster av det meste, og så mye svinn blir det kanskje ikke.

Fjorårets forelskelse: Cosmos

En pose frø valgt på impuls, var starten på fjorårets store forelskelse.
Etter en litt treg start på spiring dukket det opp noen hardføre små fjørlette planter.
Jeg hadde det for travelt til å prøve å finne ut mer om disse plantene, men hadde i bakhodet at det var noe som lignet "tynne" Prestekrager.

Så feil kan man ta.
Fra 1. mai og framover hadde jeg småplantene ute til herding, og det var ikke tvil om at dette var planter som ville opp og fram her i livet.

De blei plantet ut samtidig som Stemor.

Det virket ikke som om de, etter utplanting, hadde det travelt med å vokse.

Men sto der uten å kreve mye oppmerksomhet.

Det kom en og annen blomst i rosa og hvit. Noen enkle, andre doble.
Nydelige blomster på fortsatt spinkle, men sterke planter.

Så eksploderte det! Plantene vokste både i høyde og i omkrets.
Jeg måtte flytte unna andre planter for at de skulle få vise seg fram.

Jeg plukket store buketter som jeg satte både inne og ute og på jobb.
De var flotte, og egnet seg veldig godt avskårne. Både aleine og sammen med andre blomster.

Og toppen på det hele var jo at de var de siste blomstene som ga tapt for vinteren.
Omtrent som rosene.

Nå er vel ingen i tvil om at jeg allerede har sådd nye Cosmos-frø!
Og gjett om jeg skal stelle godt med de plantene når de kommer!
Jeg har allerede begynt å planlegge hvor de skal få plass i hagen.

Mest sansynlig får de slippe til mange plasser.
Gjerne på enden av blomsterbed, hvor de kan legge seg ut over å vokse fritt.

Bare Cosmos i seg selv er nok til at jeg gleder meg til sommeren!

Klippe, klippe, så og så, og drømme om vår.

I dag har jeg fått nyte noen timer i drivhuset.
Det var nok en gang pellisene som fikk mest oppmerksomhet.
Jeg klippet og stusset, og prøvde meg også med  sette noen stiklinger.
Det er kanskje i tidligste laget, men det er lov å prøve seg.
Endelig hadde jeg fått såjord på plass, og da fikk jeg også en del frø i jorda.
Cherrytomater, agurk og paprika, samt noen sommerblomster.
Noen av fjoråretst stiklinger fikk nye potter.
Det er et helt lite under at de har overlevd vinteren,
for jeg skulle se godt etter for å finne jord rundt røttene på en del av dem.
Nå i ettermiddag, etter at "gjengen" dro hjem hver til sitt, har jeg sortert bilder fra i fjor sommer og høst.
Da kommer både vår- og sommerfølelsen strømmende mot meg.
Da ser jeg hvorfor jeg passer så godt på pellisene mine.
Nå kan det bare regne, blåse og snø så mye det vil.
Jeg vet at det blir vår igjen om ikke så altfor lenge!

Så kom "våren" i drivhuset!

I dag var dagen da jeg skulle starte våren i drivhuset.
Tanken var å rydde litt i pellisene, og så så de første frøene.
Men det går sjeldent som man tenker.
Etter å ha sortert, og plukket vekk alt vissent på omtrent 60 planter, måtte jeg til med kost og brett.
Jeg hadde ganske mange turer ut i komposten.
Noe latskap i høst gjorde at det fortsatt sto igjen noen tomat- og chiliplanter.
De bar frukt så lenge at det blei Jul før jeg kom på at de helst skulle vært kastet. Så ble de bare stående der
Nå er de i komposten, men først plukket jeg av resten av "frukten". Tomatene var noe smakløse, men chilien var godt brukbar.

Oliventreet mitt har blomstret i vinter, men jeg tviler på om det blir frukt på det.
Jeg får fylle på litt jord i potta, gi det litt gjødsel, så får tida vise. Det hadde jo vært moro, men treet er i seg selv så fint at jeg er glad bare det har overlevd nok en vinter.


Jeg kom så langt at jeg skulle begynne å så, men oppdaget at det slett ikke var såjord jeg hadde anskaffet meg.
Så får jeg potte om litt først, og deretter begynne å så.
En liten stund i drivhuset hver ettermiddag kommer til å gjøre godt.
Jeg gleder meg!

For mye vinter!

Enda dagene er blitt lenger, og jeg stadig leser hageblad og hageblogger, så kommer ikke vårfornemmelsen.
Jeg har vært i drivhuset og klippet litt i pellisene, men neimen om det hjelper.
Det er nok kulden som holder meg i sjakk.
For hvordan kan jeg finne vårfølelse med all denne isen!  Snøen kan jeg leve med, men denne isen får meg bunnfrossen.

Et par dager med pluss-grader og regn har smeltet en god del, men ikke nok til at jeg kjenner behov for å plante.
Derimot er det herlig å gå innom blomsterhandleren og nyte synet av alle primulaene.
Så mange farger, og så vakre!
Selvfølgelig havnet noen hjemme hos oss.
Litt her og litt der!
Så nyter jeg dem mens jeg etter arbeidstid holder meg inne og venter på vårfølelsen.
Å prøve seg på noen tur i skogen akkurat nå er bare dumt. Det er å be om brukne bein og armer.

Det gikk som det måtte med kostholdet i jule- og nyttårshelga. Måltida blei ferre og større, og alt kom i ubalanse. Nå har jeg brukt 14 dager på å komme ajour igjen, og jeg føler at alt er sånn passe på plass.
Da er målet nye 10 kg ned. Til 17. mai sånn omtrent. Det vil si 2,5 kg i måneden. Jeg må klare det!

Det nye hageåret.

Her sitter jeg, andre dagen i det nye året, og leser hageblogger. Koser meg med å se innom mange av de faste bloggene jeg besøker. Ikke alle rekker jeg å skrive kommentarer til. For tiden det tar stjeler fra lesingen. Og det er så mye koselig å lese. Men litt etter litt skal jeg få inn noen kommentarer også.
Mange av dere har kommet langt i planleggingen for årets hage. Selv har jeg ikke ryddet plass i hodet for den enda. Jul- og nyttårshelgen og dagene i mellom har vært preget av familiesamvær, litt jobb og nødvendig opprydding i alt jeg ikke rakk før Jul.
Selvsagt titter jeg innom drivhuset av og til. Ser etter om pellisene mine har det brukbart, -og Oliventreet mitt. Jeg har et stort arbeid foran meg med klipping og ompotting, plante stiklinger og så litt frø. Men det får komme om en uke eller to.
Jeg har det ikke travelt, og det skal ikke være noe jeg MÅ, men noe jeg har lyst til og gleder meg med.
Og dagen i dag ser ut til å bli en deilig dag å være ute i.

God Jul med snø

Så fikk vi hvit Jul i år også. Og hagen ligger i dvale. Hver dag har jeg våknet og sett mørke vike for en klar himmel og hvite bakker rundt om på alle kanter. Og trærne er pyntet til trengsel med den hvite "bomullen".
Heldige oss som bor her ute i skogen.
Drivhuset snakker jeg ikke om for tiden. Ovnen står på for fullt (glem strømpriser) for å holde liv i det som er der. Av og til stikker jeg innom og vatner forsiktig.
Og slik skal det få være en stund til. Jeg kjenner ikke noe lengsel etter vår enda.
Kanskje den kommer med lengre dager når vi begynner et nytt år?

Tida flyr fortere enn jeg henger med.

Og denne høsten er ikke blitt slik jeg hadde tenkt. Det er så mange ting jeg ikke rekker på, - blant annet foto og blogging.
Begge deler er jo ting jeg ønsker å gjøre, men når det som står først på prioriteringslisten er fullført, så havner jeg i sofakroken med strikketøyet. Og så lar jeg meg underholde av TV.
Det var ikke slik jeg planla det, men slik ble det! Og sånn er det vel ofte. Det dukker opp "vegskille", og vi kan ikke gå begge/alle veger. Da trenger vi pusterom for å se vegen videre, og hva vi skal prioritere å ta med når vi endrer kurs.
Høres dette alvorlig ut? Det er det så absolutt ikke. Mitt vegskille handler om å ta tak min overvekt. I en alder av 62 begynner kroppen å gi beskjed, og mistrivsel med altfor mange kilo, blir mer enn bare snakk om utseende. Det handler også om at veldig mye av det jeg liker best, blir et ork. For eksempel turgåing og dansing. Det å være aktiv i sosiale sammenhenger utenom jobb og familie blir også et problem.
Skille kom da to av barna skulle gifte seg, og jeg skulle finne festkjoler. Utallige runder i butikker med store klær gjorde meg til slutt så deprimert at jeg vurderte å sy sammen noen laken.
Vel! Jeg fikk tak i kjole. Men grensa var nådd.
To dager etter bryllupet stoppet jeg opp. Tok kontakt med en venninne som også sliter (men som jeg har forsømt), og begynte å spise. Det tar tid og krefter, og jeg skal skrive mer om dette i Hulter til Bulter - bloggen min.
For nå er jeg kommet et stykke på den nye "vegen", og jeg har lyst til å fortsette med bloggingen.
Hagen skal få hvile litt, men bloggen skal få et innlegg inn i mellom. Så skal jeg skrive om håndarbeid, foto, slanking og annet på "HULTER TIL BULTER".
Igjen skal jeg innom alle dere kreative bloggere som jeg har lært å sette sånn pris på. Det skal blir godt å "se" dere igjen.
Med det siste bildet av Cosmos i høst, ønsker jeg dere en herlig vinteruke!

Der stoppet regnet!

Men for hvor lenge? Det lar jeg være å tenke på. I stedet skal jeg nyte helgen med mye uteliv.
Selvfølgelig skal det bli hagearbeid. Klippe og rydde litt her og der.
Det nærmer seg jo tiden for at Georginer skal opp og løker skal ned, men jeg lar det bero litt til.
Derimot skal resten av pellisene mine i hus. Mesteparten er det allerede, og jeg har hatt storopprydding i drivhuset.
Noen av tomatplantene er det enda liv i. Og fremdeles høster jeg.
Chilipepper og paprika gir også fra seg så det holder enda.
Men ellers er det pelliser i alle farger og fasonger som dominerer.
I løpet av helgen skal jeg rydde enda litt der inne.
Jeg skal gjøre plass til gyngestolen som ungene har kjøpt til meg.
De regner med at jeg skal sitte her å snakke med plantene utover høsten og vinteren.
Syntes en av dem sa noe om strikketøy og kaffikanne også.
Jeg får se hva det blir til.
Først litt mer rydding, så opp med lysrør, og så .........

BOKTAGGING I HØSTMØRKET

Boktagging på hagebloggen? Ja hvorfor ikke?  Det er kanskje på tide å løfte blikket fra en noe rasert hage (etter siste regnskyll) og til bøkene på salongbord, nattbord og bilsete. 
Når leseglade, positive, sprudlende Bente utfordrer meg, så har jeg i grunn ikke noe valg. Her er det bare å sette i gang; vise at jeg leser annet enn hagebøker og hageblogger.

Kva for bok les du akkurat no?
På nattbordet har jeg  "Cellisten i Sarajevo" av Steven Galloway. 
Handlingen tar utgangspunkt i beleiringen av Sarajevo fra 1992 til 1996.
Hva gjør vanlige mennesker under beleiringen av en by, der granater og skudd fra de omliggende åsene kan ramme enhver som beveger seg i byens gater.
Vi følger noen få personer i deres daglige kamp for å overleve.
Dette er ikke en bok jeg "sluker".
Selv om den er lett å lese er den ikke lett å fordøye.

På salongbordet ligger "Morgen i Jenin" av Susan Abulhawa.
Denne boka må bare leses. Men vær forberedt på tårer og rennende nese.
Jeg er vel av dem som lite skjønner av hva som skjer mellom isralitter og palestinere. Bare at noe er riv ruskende galt.
Historien fortalt i romanform som her, blir utrolig sterkt. Jeg forstår litt mer, - og enda mindre. At et folks tragedie under andre verdenskrig skal overføres til et annet folk på denne måte, er helt uforstålig.
Det blir sterkt når vi følger en familie gjennom den ene prøvelsen etter den andre.
Så la bare tårene renne. Jeg kan ikke stoppe mine.


I bilen har jeg "Englefall" av Tracy Chevalier som lydbok. Og dette er boka som bringer meg 100 år tilbake. Til London og historien om to venninner, om to familier, og om brytningen mellom viktorianske verdier og nye, mer liberale tanker. Det spørs om ikke jeg må ta lydboken med meg inn fra bilen. Jeg orker ikke vente helt til mandag med å høre resten.

Kor likar du best å lese?Det er det verre å svare på. Jeg leser som oftest over alt. Det er lettere å svare på hvordan. For jeg liker aller best å være i en horisontal stilling når jeg leser. På magen, på ryggen eller på siden, - det spiller ingen rolle om det er i sengen, på en sofa eller på gulvet. Og sånn har det alltid vært. Nå er det fremdeles mulig for meg å ligge på gulvet, men jeg kjenner at det etter hvert vil bli problemer å komme seg opp derifra. Så kanskje vil svaret etter hvert bli; I SENGA.
Kva for bok skulle du ønske kunne blitt filmatisert?
Her har jeg ikke noe svar. Til dags dato har jeg ikke sett en eneste film bli bedre filmatisert. Men så ser jeg så lite filmer at jeg nesten er flau. Når det å høre en bok (lydbok), som jeg har lest før,  gir meg  noe ekstra, så ødelegger filmene min opplevelse av bøker. Desverre. 
Det går faktisk bedre omvendt. Se filmen først, og så lese boken.
Kva er favoritt boka di?
At det går an å spørre så vanskelig! La meg nevne tre av mine favorittbøker. Det er så langt jeg strekker meg. Tenk på alle de fantastiske bøkene som finnes. De vi kan lese om igjen og om igjen, og stadig finne nye sider ved. Og denne gangen nevner jeg: De elendige av Viktor Hugo, Kaptein Corellis mandolin av Louis DeBernières og til slutt Anna Karenina av Lev Tolstoi. 
Er det nokre bøker du ser fram til å lese dei neste månadene? Ja…. Kva for bøker?
Nå er nok det en god del bøker jeg enda ikke har lest, men som står høgt på ønskelista mi. For lenge siden bestemte jeg meg for aldri å stå på venteliste før de andre storleserne på biblioteket hadde fått boka. Det medfører at min egen venteliste stadig vokser. Men den jeg aller først skal huke tak i når den kommer inn igjen er Havets katedral av Ildefonso Falcones de Sierra. Så må jeg vel omsider ta fatt på Knausgård-bøkene. Eller må jeg det?
Kva syns du er den finaste forsida på ei bok?
Sånn kan man ikke spørre! Forsida? Like håpløst spørsmål som favoritt-boka. Det eneste som er sikkert er at jeg finner den i billedbokkassene i barneavdelinga. Skulle bare hørt meg når jeg sukker og stønner av begeistring hver gang jeg pakker opp bokpakker.  Alltid (i alle fall nesten) er der noe som gjør meg lykkelig over å være akkurat der jeg er; på et bibliotek hvor jeg kan fråtse i fantastiske bilder og tekster. Å sitte med en ny billedbok der forsiden roper: "Åpne meg - åpne meg!" er herlig!

Har jeg nå svart på alle spørsmåla? Ser sånn ut Bente. Så godt jeg bare fikk til.
Så skal jeg utfordre noen andre.
Ikke bare skal de være lesehester, men de må jo være bloggere også.
Og nå har jeg tenkt i tre dager uten å finne noen. Men jeg vet at noen av de ivrige hagebloggerne også er lesehester, så kanskje dere kan hjelpe meg. 
Noen som føler seg kallet?

Tidlig morgen i September

>Og jeg tror ikke jeg vil se hagen før jeg drar på jobb.
I hele går og i natt har det regnet og blåst noe helt forferdelig.
Av det slaget som legger alt flatt.
Uff og uff. Hva med alle blomstene som stod så flott?
Hva med pelargonium som enda ikke er tatt inn?
Og hva med plommene som var igjen på trærne?
Jeg vet jo at dette er en del av høsten,
men jeg liker best de dagene da den skarpe høstlufta møter meg på trappa når jeg begynner dagen.
Når lufta er så kald at vi ser disen over myrer og bakker.
Og det eneste som bryter stillheten er hjorten som brøler.
Men sånn er det ikke i dag!
Og jeg vil ikke se hagen før jeg har fått unna litt av dagen.

Septemberhagen

Aldri har jeg hatt så mye å gjøre i hagen som denne sommeren.
Våren var veldig treg her på Vestlandet, og sommeren blei vel egentlig ganske regnfull.
Men så gale har det nok ikke vært når plantene trives som de gjør.
Og så kom høsten med noen fine varmeperioder.
Det bugner av blomster.
Flottest står Cosmos og Georginer.
Jeg klipper og klipper både det som visner og det som skal i vasene.
Det er så deilig.
Snart vil det være slutt for i år, så la oss nyte det så lenge vi kan.
Desverre har jeg forsømt bloggene mine en stund.
Men blogging skal jo være kos, og ikke stress.
Så jeg tar det med ro.
Vi har det vel alle sånn inn i mellom.
Det er andre ting som er viktigere.
Men i helgen skal jeg ta igjen litt av det forsømte,
og kose meg litt med andre sine blogger.
Jeg savner dere virkelig.

Sol og varme + mye regn = frodig hage

Og det betyr også at det har vært travelt for den som vil holde hagen i orden.
Det har blomstret over all forventning og til stor gled.
Regnet har tatt seg av vanning, men også med å slå de store blomsterklasene i bakken.
Derfor klipper og klipper jeg, -til komposten og til blomstervasene. Ugress trives  også!
Hagen er full av vakre farger, men som de fleste andre hagegale så blir det lite til at jeg sitter å nyter det.
Straks jeg har slått meg ned ser jeg noe som må knipes eller lukes eller begge deler.
Så "spretter" jeg opp og setter i gang igjen.
Denne helgen har det også vært storrengjøring i drivhuset.
Desverre har noen uvedkommende (innsekter) sneket seg inn og laget litt trøbbel for meg.
Det vil si at noen små kryp spiser av bladene på noen planter, og en eller annen midd har angrepet agurkplantene.
Jeg har jo allerede fått ganske mange agurker fra dem, så nå havnet de i komposten! 
Noen tomatplanter var også ferdige med jobben sin. De blir erstattet av noen nye.
Om jeg opplever å få tomater på disse er jeg nok i tvil om,
men prøver jeg ikke, så får jeg aldri vite.
Physalisene har vokst seg fra sans og samling. Noen grener brakk, og under et reperasjonsforsøk klarte jeg å ødelegge den helt.
Jeg tar det som et tegn på at jeg må finne nye løsninger.
Det er nok ikke tvil om at det er rikelig å gjøre i min (og sikkert andres) hageverden i august også.
Så også dagen i dag blir ryddedag.
Forresten blåste det noe helt villt i natt! Og jeg har ikke våget å se etter skader enda!
Kanskje det er derfor jeg valgte blogging først denne søndags formiddagen!?

Heldig er jeg som har drivhus!

Særlig når det regner. Og det gjør det igjen!  Etter en helt fantastisk solskinnsdag i går,  tok optiminsten i meg det som en selvfølge at sånn ville det være i dag også. Derfor trodde jeg ikke mine egne ører da jeg hørte regnet i det jeg våknet. Her ute i skogen er det ikke vanskelig å høre det! Så mange andre lyder er det ikke enn naturens egne, og ettersom fuglene tier stille i slikt vær, så er også det en indikator på regn.
Men i dag hørte jeg at det "plasket" ned.
Da er jeg ekstra heldig som har drivhus. Jeg tar kaffikoppen med meg, setter meg i en stol der inne, og nyter et behagelig klima; tørt og lett skyet.
Jeg hadde en storopprydding der inne forrige helg.  Da hadde alt der blitt forsømt i alt styret med bryllup og mange besøkende, og deretter noen dager på reise. Mange av avleggerene måtte få nye potter, og noen planter hadde fått for mye vann og andre for lite.
Det var ikke bare avleggerene som måtte pottes om heller. De litt større plantene hadde også sprengt seg ut av pottene sine, og forlangte ompotting. Nå er det meste i orden, og jeg tar litt hver dag. Kose-arbeid.
Jeg er forresten veldig fornøyd med innkjøpet av jordskuff. Så enkelt og greit å bytte jord, potte om og rote med et slikt hjelpemiddel. Blir ikke rot i drivhuset i det hele tatt med en slik.
Heldige meg som har et drivhus å leike meg i. Og i ettermiddag er det meldt sol igjen!

Liljer og Riddersporer

I fjor blei jeg fristet til å sette ned noen liljeløker.
Det var jo så mange fine bilder av liljer rundt om på bloggene.
Et par lilje hadde jeg fra før, og de hadde trofast kommet igjen og igjen i så mange år at jeg neste overså dem i hagen.
Nå dukker det opp noen nye.
Og jeg fryder meg. For selvfølgelig hadde jeg glemt hvor de stod, og ikke hadde jeg tenkt så mye over hvilke farger de hadde.
Nei navneskiltene er nok forsvunnet inn i mellom alle de andre plantene,
og finner jeg dem skaper de bare forvirring.
Jeg får nyte de navnløse liljene så lenge de står i blomst.
Navnene dukker nok opp igjen.

Solsikker

Det som er bra med juli og august, er blant annet at alt vokser nesten uansett vær. Og i bakhagen har Kristian (barnebarn på 9 år) sine solsikker tatt helt av.  Da jeg endelig fikk tid til å gå over hagen etter bryllup, gjester og noen dager på reise, ja så oppdaget jeg at solsikkene både hadde strukket seg kraftig, og begynt å blomstre.
Kristian selv fikk nesten sjokk da han så hvor store plantene hans var blitt. Og spørsmålet var selvfølgelig: Hvor store kan de egentlig bli?  Bestemor har nok ikke erfaring med slike planter, så jeg fikk beskjed om å sjekke på Internett.  Det skal jeg gjøre når jeg bare får litt tid på meg.

Fortsatt våt sommer

Men hva gjr vel det når vi bare får noen pusterom inn i mellom. Hagen er overfylt av blomster i alle farger og fasonger. De blir bare lett stygge i regnet, så jeg må være flittig med saksa.
Det har jeg jo ikke vært. Tre dagers bryllup med gjester fra alle kanter betyr overnatting og sene kvelder. Mye prat og kos, og veldig lite (ingenting) blogging og pc. Men nå er det hele til ende, eller i rettere sagt i en ny fase. Og nå skal jeg ta turen innom alle de koselige bloggene jeg har forsømt.
I morgen tidlig skal jeg begynne. Gleder meg.

Vi regner vekk :-) ......

..men sommer er det like fullt. I alle fall om vi skal se på alle plantene som vokser og trives, og blomstrer tross været.
Verre er det når vinden når liten kuling, og kaster blomsterkrukker over ende.
Da sukker jeg tungt.
Men været kan vi ikke gjøre så mye med. Og mellom regnbygene er jeg ute å plukker litt vissent og stygt.
Akkurat nå i disse dager er det Hyll som blomstrer på det sterkeste. Så mye duft kjenner jeg ikke nå når det regner, men blomstene er vakre å se på.
Til helgen skal jeg plukke inn en del å lage saft. Forfriskende og deilig til en sommerdag med sol og varme.
Noen av takløkene mine blomstrer, og jeg faller i staver over hvor flotte de er.
Desverre har jeg lite tid til bloggen om dagen. Ikke rekker jeg på å lese andre sine blogger heller. Men etter neste helg, når bryllupet til min sønn og svigerdatter er over, daaaaaaaa..........

Drivende i drivhuset.

Dagene fyker av sted, og nå midt i Juli har jeg begynt å høste av det som vokser i drivhuset.
Agurker kunne vi høste allerede i slutten av juni. Bare en måned etter at drivhuset var kommet på plass. Paprika har det også vært bra med, men tomatene lar vente på seg. Jeg har hentet inn noen få forvokste, og de har modnet seg ferdig på kjøkkenbenken. Herlig smaker de.
Desverre fikk jeg ødelagt svært mange av tomatplantene mine ved et uhell da de sto i full blomst. De som klarte seg er av frø jeg fikk i Hellas for noen år siden. De plantene gir store flotte tomater som smaker veldig godt, men de bruker en evighet på å rødme. Sikkert beregnet på et varmere klima.
Men jeg fikk sådd nye tomatplanter også, og de kommer både med blomster og frukt. Og etter hvert kan vi vel høste av dem.
Paprikaen jeg sådde er ikke av den "gode gamle" sorten. Og jeg vet ikke helt om jeg er fornøyd med dem. Plantene er store og flotte, men fruktene er mange og forholdsvis små. Smaken er jeg ikke helt fortrolig med enda.
Kanskje de blir bedre etter hvert :-).
Det er forresten altfor fullt i drivhuset av pelliser. Mesteparten er ute i hagen, men jeg tar jo hele tiden avleggere, og det er snart på tide med en opprydding.
Var innom en bruktbutikk og fant et par små pidestaller. Kan se en av dem på bildet. Øverst står en Physalis. Det har jeg ikke prøvd før, og det er spennende å følge med på den. På en annen pidestall til venstre står en av paprikaplantene. Tydelig at de trives i drivhuset.
Vi har ikke hatt vifte i huset enda. Så det er litt vanskelig å holde brukbar temperatur kalde netter. Og det blir også lett for mye fuktighet inne hvis vi ikke passer på å lufte mye. Det er ikke noe problem når det er varmt i været, men kalde dager er det verre med.
Men "Rom ble ikke bygget på en dag", så litt etter hvert ordner vel slikt seg også. Så langt er jeg veldig fornøyd med drivhuset.