Dagene går...

og vi har holdt på å regne bort. Nå tåler jeg ganske mye regn egentlig, og det skal mye til før mismotet tar meg. Men nå sliter jeg. Og pussig nok kom dette mismotet først i dag. Med morgensolen!
Ja, for det var virkelig sol! Nesten en hel halvtime!
Hva gjør en lettere deprimert hageelsker da?
Jeg stormet i hvert fall ut. - I nattøyet (vi har ikke "synlige" naboer), uten sko, med kamera, og i full ekstase.

Et kvarter etter er jeg inne igjen. For ute i fjorden kommer neste regnbyge. Bildene jeg har rukket å ta, legger jeg inn på pcen. Men skrekk og gru! Her er ikke mye som kan brukes. Alt bærer merke av den tidligere ekstasen. Tydligvis en skjelvende ekstase.
Dessuten har jeg, i gleden over solstrålene, glemt at jeg ikke er noe særlig flink til å ta bilder i full sol.
Og nå sitter jeg her da! Prøver å finne noen andre "solstråler" som kan jage mismotet vekk. Jeg har da mer enn nok å gjøre; - ute med opprydding etter regn, vind og tordenvær i gårkveld, - og inne med oppussing av stue.
Jeg har dessuten en skolejobb å gjøre: På hjemmesiden til skolen har bilder "forsvunnet", skoleruta har forskjøvet seg i forhold til datoer og annet, ansatte er ikke kommet med osv. Elendigheten vil ingen ende ta. Jeg tror ikke det er min dag i dag!!!

Jeg beundrer dem!

Det har ikke vært så mye fint vær de siste ukene, men det ser ikke ut som om rosene bryr seg så mye om det.
De er selvfølgelig ikke like perfekte i bladverket som i solskinn, men kraftige og trofaste er de. Hver dag åpner noen av knoppene seg, og gir meg noen fantastiske sanseinntrykk.
Litt ekstra har jeg kalket i dette været, og det setter visst rosene pris på.

Lykkelig er den ............

... som har 22 "irisbarn" som skal plantes i en overfylt hage.
Allerede i går kom den. - Kassen med iriser jeg hadde bestil fra Nautesund Plantesalg.
Der var de altså. Alle de 20 + 2 ekstra.
Og i september kommer liljene og løkene!

Tenk hvilken utfordring! Min kreativitet blir satt på en hard prøve.
Da jeg gikk til sengs, hadde jeg problem med å få sove. Jeg tenkte og tenkte på mulige plasseringer. Tellet i halvsøvne, men våknet midt på natten og begynte forfra igjen.

Det første jeg gjorde da jeg sto opp for å gå på jobb, var ut i hagen for å se om der var en mulighet jeg hadde oversett. Jeg glemte en halvfull kaffikopp og en hel frokost, og var bare opptatt av de 22 "irisbarna" på spiseborde. Snudde meg, og så 25 Pelliser på salongbordet.

Oiiiii ! En i denne familien har litt av en utfordring når det gjelder å få på plass en del ting (les planter) når det nå går mot mørketid.

Men jeg er lykkelig med mine deilige "problem". At jeg glemte fotballkampen Norge - Skottland (som jeg ikke trodde Norge kunne vinne om ikke jeg så på) og vår 37. bryllupsdag var vel helt naturlig i en slik tilstand.

Kjempekrage - Leucanthemum

Elsker - elsker ikke - elsker - elsker ikke-. Den er vel flott, - og anvendlig.
Spåplante!
Fin avskåret. Flott i en stor bukett.
Fin sammen med alle andre planter. Og så blomstrer den fra slutten av juli og langt utpå høsten.
Det er bare å passe på å klippe av de som visner.

Jeg har mange tuer av denne rundt om i hagen, og de er like fine samme hvor de blir satt.
Den første fikk jeg som avlegger av venner en eller gang i åttiåra, og siden har jeg passet på å ha et par avleggere klar hvert år når venner vil ha en av meg.

Iris for 2010 og litt annet.

For noen dager siden var det liljer som fikk min oppmerksomhet (og lommebok), i går var det iriser.
Før full jobb-tiden, og før studier og politikk, hadde jeg mange stauder og iriser i hagen. Så kom en tid da jeg ga opp ugressluking og "småplukk". Og det gikk som det måtte gå; - mye forsvant.
Nå er alle sånne uvesentlige ting lagt til side (ikke jobben), og jeg kan konsentrere meg om hagekos igjen. Inkludert blogging. Ikke minst det å lese andre sine blogger, og se på alle de flotte bildene.
Jeg hadde laget meg en ønskeliste ut i fra andre sine bilder i sommer, og i går sendte jeg bestilling til Nautesund Plantesalg (har aldri bestilt noe derfra før). De har forresten en innholdsrik hjemmeside.
Så når jeg først er innom der, så blir det "hagevandring".
Men, men, men! Hvordan skal dette ende? Før alle katalogene er havnet i "hageskuffen", og før vintermørket senker seg over hagen, så må jeg få den utvidet med det doble (hagen altså).
Og hva med lommeboken? Flere med samme dilemma?

Med tanke for neste år

Da denne liljen begynte å blomstre, og Zimtrade-katalogen dukket opp samtidig, varte det ikke lenger før jeg hadde lagt inn min bestilling for høsten. Med så mange fine bilder, er det vanskelig å beherske seg. Og så må jeg bare ha flere liljer. De er bare nydelige!
Jeg fant ut at det var best å gjøre unna hele bestillingen så snart som mulig, for så å gjemme og glemme hele katalogen.

Har også gjort et gledelig funn i hagen i dag. Det handler om stikkelsbær.
Borte på gården hadde de en lang rekke med stikkelsbærbusker langs vegen fra løa og opp mot huset. Dette var noen ekle, stikkebusker, men med verdens beste stikkelsbær. Røde.
Min svigermor tok alltid tatt godt vare på disse gamle plantene på gården. Men nye folk overtok, og de så ikke samme nytten i disse buskene, - og fjernet dem. Heldigvis hadde jeg fått en avlegger allerede. Jeg passet godt på den, men den stod utsatt til. Så i vår grov vi den opp. Den ble plantet i potte, og har så langt klart seg brukbart (redd for vinteren).
Men i dag fant jeg enda en busk. Og ikke nok med det; den hadde en grein som hadde lagt seg i noe mose, og fått masse røtter. Stor glede! Og nå har jeg 6 små potter med stiklinger. Disse skal stelles fint med, og en eller annen plass på tomta skal de få sin plass. Dette er jo veldig gode spisebær. Og kanskje kan de brukes til vin også? Den som bare venter, får se - før eller siden.

Gjester

Litt sol -, og hagen var full av gjester. Vakre er de der de vimser fra den ene til den andre uten tanke på at noen (les jeg) vil forevige dem. Selv prøver de vel å finne et egnet sted for forevigelse av en annen grunn enn min.
Akkurat det kan de få gjøre andre steder, så slipper jeg åmer som spiser opp plantene mine senere på høsten. Forresten så er da de fleste åmene også flotte motiv for et kamera, - når man ser nøye etter. Og mat må de jo ha.

Det nye hageprosjektet-

Den lille dammen som ble til .............. Ja enda er det jo ikke blitt til noe. Faktisk tror jeg ikke noen lenger vet hva det vil bli heller.
For det som var ønske om en liten dam med noen ender, tok liksom helt av. Det var bare Terje som tente på ideen. Og han satte i gang med å grave.
Men da han hadde strevd og svettet et par dager, og hullet begynte å ta form, og til og med fylles med vann -. Da var det flere som våknet.

Dammen skulle ligge i det som kalles bjørkeskogen mellom bakhagen og revebrakkene (sistnevnte brukes som garasje for traktor vedkløyver oa, og til oppbevaring av ved). Vidar hadde tynnet ut skogen, så nå var her åpent og lyst.
Dessuten ganske vått.

Men nå er ikke prosjektet lenger det det var. Gunnar har fått i oppdrag å rydde området. PLanere heter det visst. Men for å få det til så må det lages kjøreveg for gravemaskina ned dit. Gravemaskin ja! Skjønner dere nå hvor det bærer hen?
Flere trær er felt. Røtter graves opp. Og jeg venter spent på fortsettelsen.

Ikke så mye hage de siste dagene.

Ikke fordi det er lite å gjøre der, eller at det regner en del. Men rett og slett fordi jeg har prioritert skogen rundt meg.
Ikke hvert år er det like mye blåbær å finne, så nå jeg bruker tida mi så godt jeg kan der. Og jeg elsker å plukke bær.
Jeg er tydligvis ikke så utholdende som før, og må gi opp etter noen timer. I år er det mye blokkebær og tyttebær også.
Men bær blir det av det når turene er mange.
Bildene: Blåbær - Tyttebær - Blokkebær og blomstrende Bjørnebær









I hagen får blomstene det ene regskyllet etter det andre.
Da er de selvfølgelig ikke like fine som i solskinn, men vi er vel heller ikke like fine når håret ligger klistret og vannet renner nedover nakken.
Og det ser da ut til at plantene liker regnet når det er så fin temperatur.I alle fall vokser de som bare det.
Ugresset også! Men det overser jeg til fineværet kommer.

Innearbeid i regnværet

Fordi om det regner, så vokser i alle fall urtene godt, og da må de også brukes. Jeg innbiller meg at det er ekstra viktig nå når vi kan vente angrep av svineinfluensa. For det er vel ikke tvil om at alle urtene, bær i hage og skog, ispedd kjøpegrønnsaker, hjelper på immunforsvaret?
Derfor lager vi ekstra store porsjoner salat hver dag. I dag er det middelhavssalat med basilikum. Mye basilikum, litt oregano, rødløk, hvitløk, agurk fra eget drivhus, kjøpetomater (våre er ikke modne nok enda), litt salt, pepper og bittelitt sukker. -Og selvfølgelig olivenolje.
Som så mange andre elsker jeg sensommeren og høsten. Det er så mye jeg kunne tenke meg å lage. Så mange råvarer å velge mellom. Og for meg er også bærplukking en deilig avkobling
I år ser det ut til å være bra med både blåbær og tyttebær i skogen, og så snart det blir opplett skal jeg ha meg en tur i skogen.
De litrene jeg til nå har plukket, er forsvunnet i grådige munner.
Vaffelkaker og pannekaker med rørt blåbær er alles favoritt her i huset.

Hagen etter regnet

Tre uker med nesten bare regn, er ikke det hagen liker. Alt vokser jo, men blomstene henger med hodet og er brune og stygge. I alle fall mange av dem. I dag gikk jeg hardt ut med saksa. Klippet og klippet. Oppdaget også en asters kjøpt i år, full av meldugg eller noe tilsvarende. Vekk med det! Og kryss fingrene for at det ikke har smittet andre planter rundt. Sola har tittet fram igjen, og godt er det, selv om vi vet at det ikke varer så lenge. Ute i fjorden henger skyene tunge mellom fjella.
Det får så være. Akkurat nå nyter vi å være ute. Og noen av blomstrene er jo fine tross alt, og sommerfuglene nytter hver solstråle til å besøke dem.

Pelargonium - Hvordan finne navn?

Jeg har alltid vært glad i disse vakre og villige plantene. Men etter at jeg i fjor mistet mange av mine "gamle", er det blitt en lidenskap å samle nye. I hagen står de, som etter hvert er blitt ordentlige planter (også noen nyinnkjøpte), og inne er det avleggere over alt.
Så er det altså blitt et problem for meg; - det å ikke finne navn.

Selv ikke de man kjøper er ordentlig merket. I "timer" sitter jeg og leiter etter navn hos andre bloggere.
Sjelden er jeg heldig. Stemmer blad og farge, så stemmer ikke fasong på blomst.
Hva gjør dere Pelargon-samlere for å kunne navne plantene deres? Det er jo bare imponerende hva jeg leser og ser hos dere. Hadde jeg bare fått bitte-litt veiledning i hvordan jeg skal finne ut av det, så var jeg et lite stykke på veg.

Pellis-ferie

I gårkveld kom vi hjem fra ferie. - Til en overgrodd hage. - Og med bilen full av Pelargonia-stiklinger.
Her hadde det regnet, men temperaturen hadde vært fin.
Det betyr jo bare en ting; - det gror som bare det. Og ingenting har tørket opp.
For hagen, og min sjelefred, var jo det bra. Jeg har jo hatt store kvaler med å reise i fra.
Til og med alle stiklingene inne hadde overlevd.
Det skyldes vel både været (ikke for varmt inne) og nøkterne plantepassere.
Vanligvis kommer jeg hjem til inneplanter som drukner i vann. Men ikke denne gangen.

Undervegs på vår rundtur i Norge og Sverige plukket jeg med meg avleggere av Pelargonia samme hvor jeg kom.
Mest ble det i Sverige hos mine Pellis-elskende slektninger Gerd og Kerstin.
Så langt har alt gått bra med dem (avleggerne altså).
De er kommet i terrakotta-potter, og har fått sin plass på spisebordet i stua.
Der får de akkurat passe med lys for en god start. Så er kunsten å glemme dem noen dager.
Det blir verre!

Forresten satte det en ekstra spiss på bilferien, det å være på jakt etter planteavleggere. Og etter som min kjære Vidar jaktet på en spesiell type traktor, så hadde vi begge noe som pirret rundt neste sving. Heldigvis er traktorer for store til å putte i bagasjerommet.

Frosken og fluesoppen

Jeg er veldig glad i statuer og annen utsmykning. Når jeg er ute og reiser vil jeg helst stoppe å se alt som kommer i min veg. Men når det kommer til hage-"kunst", klarer jeg meg stort sett med røtter og naturstein. Det vil si at sånn har det vært fram til denne sommeren her.
Så laget jeg blomsterbedet på berget, og samme hvor jeg plantet og plantet om, så fikk jeg det liksom ikke til. Kommer tid kommer råd, -tenkte jeg. Og like etter kjøpte jeg en av disse fluesoppene som står i "alle" hagesenter og interiørbutikker. Til og med hos handelsmannen her hjemme. Og jeg likte den!

Så var jeg hos tremenning Marit i Ørsta en tur. Og kommer derfra med en stor grønn frosk som hun har laget selv. I samme øyeblikk jeg får den, har jeg en plan for den. Den skal få en fin plass nær dammen som er under planlegging og arbeid. I mellomtiden blir den plassert trygt mellom noen urter. Det er bare det, at når Vidar får øye på den en dag, så hopper han til (V altså). Frosk!!!! Det der er da mer likt en padde! Skremmer vettet av folk!
Jaja Marit. Jeg liker froske-padden jeg. Og navnet er: Ørstingen OGC :-)

Nina Weibull - buskrose.

I fjor kjøpte jeg denne til det nye rosebedet, men den trivdes nok ikke så godt som de andre.
Den vokste liksom ikke. Hadde kanskje noen få roser å vise meg,
men den sto på stedet hvil.
Jeg innrømmer at jeg var spent i år. Ville den overleve vinteren og ta seg?
Det hadde ikke vært nødvendig med bekymringer. Nå står den der kraftig og frisk som de andre.

Adolf Horstman - stilkrose.

Denne er virkelig flott og står godt inne i vase også. Dufter. Veldig spesielt er det å få med seg akkurat når rosen åpner seg. Da danner den "skovler"midt i. Fasinerende.

Det blå, som kan skimtes i bakgrunnen på det store bildet, er Salvie i blomst.

Rosenavn? Kan noen hjelpe?

Jeg har vært i den tro at dette er en Queen Elisabeth. Men når jeg sammenligner dem med andre bilder på nettet, så tviler jeg.

Disse er mer fylte, store og med en middels sterk duft. Knoppene er nærmere gul/gylden, men blir absolutt rosa når den åpner seg.
Riktblomstrende og tåler godt regn.

Og så kom de alle sammen

Etter å ha reist i fra en hage med roser i knopp, var det helt fantastisk å komme hjem etter en uke til en overflod av store roser. Det dufte sommer i rosebedet, og de små kunstverka ga meg en velkomst jeg nyter.