Pelargoner i overflod inne, men nå vil de snart ut.

Men kanskje ikke akkurat denne. En veldig søt stjernepelargon.
Jeg fikk en stikling i fjor høst, og den rotet seg og vokste så fort at jeg selv kunne ta stiklinger av den tidlig i vår. Den heter Charmay Curls.
Den gang visste jeg ikke hva den hette, men med hjelp av "Pelargonium oasen" klarte jeg å identifisere den. Den blir nok ikke den første som blir satt ut i vår.  Kanskje blir den satt i drivhuset en periode.

I fjor sommer "stjal" jeg stiklinger hos alle vi besøkte, til og med fra krukker og kar utenfor butikker og kafeer (jeg gjorde det med omtanke). Og alle overlevde de fjorten dagene vi var på reise (selv om det av og til bare var så vidt).
Nå er alle blitt til små planter, men bare noen få er kommet med blomster av dem.
Det blir derfor veldig spennende i tiden framover.

Fra helg til helg.

Det går bare så uendelig fort.
Uka har ikke før begynt før helga er over igjen.
Mye blir gjort, selv om også mye blir glemt i farten.
En ting er i alle fall sikkert; våren er her tross skiftende vær og mye kulde.
Grunnen til det nye drivhuset begynner å komme i orden, og rundt omkring meg på alle kanter dukker etterlengtede planter opp.
Og alt ugress også. Er det ikke rart hvor livskraftig alt ugress er?
Det blir også flere og flere deilige stunder der jeg sitter på murkanter og ser vårens gleder dukke fram.

På hagevandring hos de unge.

Den yngste av barna våre og samboer kjøpte et gammelt hus for noen år siden.
Så mye hage så jeg ikke med det samme. Bare et stort tuntre og en masse Eføy.
Men ungdommene trives i hagen sin, og etter hvert "dukker det fram" både busker og blomster.
Det vil si; noe er der fra før, bare veldig overgrodd, og andre ting planter de selv.
En vårlig hagevandring ga mange god synsinntrykk.
Her er noen av dem. Men hva heter denne busken med rosa blomster?
I kjelleretasjen har de nå laget leilighet til utleie, og villnisset av busker og trær utenfor er ryddet og stelt, så nå får også leieboerne egen hage.
Ferdig er den ikke, men godt i gang er halvt gjort.
Det blir spennende å se hvordan de får den til.

Om å vise selvbeherskelse og om små blå gleder.

Herlige dager med sol må tilbringes på jobb,
men når ettermiddagen kommer kan jeg fortsette ryddearbeidet i hagen.
Det er rikelig å ta av, og smått om senn blir hagen gjort klar til den virkelige våren.
Jeg mener vår med netter uten frost.
For enda er det kaldt når sola går ned.
Helt til i underkant av 0 grader,
og værmeldingen lover ikke så mye bedre på en stunde enda.

Da er det snakk om å vise selvbeherskelse når jeg gjennom vinduene på jobb ser rett bort på uteplassen til blomsterhandleren.
Der kommer det stadig nye fargeklatter som frister. Og i hagen er det jo nå god plass til litt "snop". Det hadde til og med gjort seg fantastisk bra med noen Stemorsblomster i hvert fall inn i mellom alle påskeliljene som nå kommer som små raketter opp fra vintersøvnen.
Men jeg vet at jeg like godt kan vente en uke eller så, for enda vet jeg ikke hvor det er trygt å spa.
De små spirene er jo ikke alltid like lett å se sånn med en gang.
Selvbeherskelse er ikke min sterke side når det gjelder blomster. Men jeg prøver, - hver dag.

Så har jeg meg en liten hagevandring før jeg tar kvelden inne, og ser alle de små gledene som dukker opp på de mest uventede steder. Og til slutt må jeg innom det lille drivhuset for å se om små og litt større planter har det godt.

Hvorfor Pelargonium?

Ja hvorfor akkurat Pelargonium? Jeg har fått det spørsmålet mange ganger. Gjerne etterfulgt av: Det finnes jo så mange andre planter som er fine. Dessuten, lukter de ikke litt ekkelt?
Men det er ikke vanskelig for meg å forklare hvorfor jeg liker Pelargonium så godt.
Den har jo vakre blomster i nydelige farger,
Bladene er spennende og varierte, og noen dufter fantastisk godt (og noen litt ekkelt om man kommer borti dem :-)).
Men det har vel også noe med hvor anvendlig den er;  inne og ute.
Og hva med nostalgien. Det er var jo den planten bestemor hadde i sine vinduskarmer. Planter som overvintret noe pjuskete i en nordvendt vinduskarm i et litt kaldt rom, eller bakom en gardin på stuen.
Planter som vår, sommer og høst stod der med den ene blomsterklasen større enn den andre i rosa, hvit og rødt. Nå er det jeg som er bestemor med vinduene fulle av Pelargonium. Så spørs det om barn og barnebarn blir smittet av pellis-feber, eller om de får mer enn nok av dem her hos oss.

Solskinn, Pelargonium og Award

Det er fantastisk deilig å se sola igjen.
Selv om det ikke er så varmt ute, så skinner den gjennom vinduene på alle mine små og store planter.
Særlig Pelargoniumen ser ut til å trives, for nå kommer de med blomster i tur og orden.
Da får jeg hjelp til å finne de riktige navnene også.
Jeg har måttet skifte potter på en del av pellisene, og da må jeg være ekstra forsiktig med vanning.
Som oftest er det der jeg synder mest.
Jeg gir de små plantene altfor mye vann, og så drukner de nesten.


Så har jeg fått en ny Award.  Denne fikk jeg fra Mette på bloggen Loftsalget.
Å motta denne innebærer
- at jeg må kopiere den over til min blog
- lenke til den som har gitt meg den
- fortelle 7 (interessante) ting om meg selv
- sende den videre til 7 andre bloggere.

Å fortelle 7 interessante ting om meg selv?  Jeg får gjøre så godt jeg kan:
- jeg vokste opp med nordavind om ørene og måseskit i håret (Ålesund)
- bor  i en skog med utsikt til Rosendal (over fjorden)
- har mann, 5 barn, 3 "svigerbarn", 2 barnebarn, 2 katter og en hund
- elsker jobben min som bibliotekar
- liker nesten all slags musikk
- har flere hobbier en jeg rekker over
- spiller Euphonium

Så må jeg sende Awarden videre til 7 andre blogger. Denne gangen blir det: Bjørg's Garden - Maritas hage - Hagen på Granheim - Blomsterguri - Furulunden - Solsiden og Anitas puslerier

Håper dere alle fortsetter å skrive på bloggene deres, så jeg kan kose meg med fine bilder og spennende lesing. 

Våren i blått og drivhus(drømmer)

Det var deilig  å komme hjem fra jobb mens det enda var dag, og så bare hive seg rundt for å gå ut i hagen til litt vårarbeid.
Middagen fikk bare vente.
En time i hagen måtte jeg vel kunne unne meg uten problem.
Det gjorde godt!
Jeg fikk begynt så vidt med et av bedene,  der jeg til min forundring fant ugress allerede.
Forsiktig tok jeg litt i det øverste laget. Tror nemlig ikke det er tint skikkelig.  Så jeg fjernet noen ødelagte greiner fra rosene, og dro litt ekstra jord rund  dem. Jeg skal ikke klippe dem ordentlig på en stund enda. Det er enda fare for frost.
Prosjekt "Nytt hageområde" og "Nytt drivhus" er på gang.
Vi må legge om tilkomsten litt, og det tar en av sønnene seg av med gravemaskin.
Det må nok litt gravemaskinarbeid til for å få tomta klar for drivhuset også. Og så står grunnarbeidet før tur. Mye å gjøre før "drømmen" er på plass.
Men jeg sår og planter inne og i det gamle minidrivhuset, og gleder meg over plantene som vokser og trives.
Partneren spør hvordan jeg i alle dager kan tenke planter før drivhuset i det hele tatt er påbegynt!
Det er vel ikke noe problem. Jeg har fyllt det opp mange ganger allerede. Kan se for meg både blomster, paprika, tomater og agurker og diverse annet.
Til stor forundring for han som bare tenker "såle", isolasjon, mur osv.
Som vanlig er det han som studerer og funderer og løser problemer.
Mens jeg, - jeg bare drømmer. Herlige drivhusdrømmer.

Nå har han sagt STOPP!

Og da mener han at nok er nok av "plantestyr" inne.
105 planter på stua, rekke på rekke med spirer
og forvokste agurk- og tomatplanter på kjøkkenet,
og i alle vinduskarmer ellers i huset.
Så nå har vi likevel tatt i bruk det gamle drivhuset.
Og selv om vi "fyrer for kråkene" når vi har på varme,
så får det gå som det går.
Jeg får bruke noe av denne herlige dagen til å bære ut det
som jeg tror kan klare seg der ute. Resten må jeg i hvert fall få vekk fra kjøkkenet.

Og så er det resten av Georginene som må i jord. Forkultur i litt dype potter er helt nødvendig for å få flotte planter i sommer.

Til slutt denne deilige soldagen; en liten hilsen fra vårhagen. Snøklokker.

Påske i hagen

Å gå en runde i hagen på jakt etter "solstråler" er fint nå når det har sluttet å regne. Og når sola til og med tar seg en titt innom, da er det herlig. Ønsker mange deilige glimt av vår for alle hagebloggere denne Påska.

Vinteren slipper ikke taket......

og nå snør det igjen.
Men det legger seg ikke, og jeg vet at om et par dager er det bedre igjen.
Siden det snart er April så vet vi jo at været er skiftende.
Sol og regn og gjerne snø på en og samme dag,
men i lavlandet er det uansett vår.
Inne blomstrer det  i gull og gult, litt rosa og blått.
Og snart står pellisene i blomst også.
Til nå er det bare en plante som har åpnet blomsterklasene sine,
men mange står med knopper.
Vi har mye å glede oss til både ute og inne.

Endelig tid til litt hagearbeid

I dag har jeg kost meg med litt pynting både ute og inne. Endelig har jeg tillatt meg selv å bruke gult.
Prøver å spare fargen så lenge som mulig fram mot Påske, men nå er det jo det straks.
Litt pynt inne er det også blitt.
Særlig med planter og avskårne blomster.
Fristelsen blei for stor hos blomsterhandleren.
Jeg tok helt av! Klarte rett og slett ikke stoppe.
Det er akkurat som når man går inn i en garnbutikk.
Like håpløst, og like dyrt. Men herlig!

Hagen ser akkurat så rotete ut som den skal etter at snøen har smeltet.  Men jeg måtte jo begynne en plass, og tok hagesaksa for å klippe vekk det meste av den ødelagte Kryp-beinveden. Den var blitt uhyggelig stor og ruvende, så jeg lurer på om ikke hjorten har gjort oss en tjeneste.
Litt annet blei klippet vekk også, og rusk fjernet. Og da så jeg alt som har tenkt seg opp av jorden i dagene framover.
Jeg har selvfølgelig glemt hva jeg satte ned av nye løker. Så dette blir spennende.

Utrolig hvor fort dagene flyr

Den ene dagen ligger snøen som et lokk over hagen,.
Vi stønner og bærer oss, og lurer på hvor våren blir av.
Og så plutselig er det bare noen snøflekker igjen her og der, og en etterlengtet hage dukker opp.
Men hvor er alle snøklokker, krokuser og påskeliljer jeg ventet å se?
Jeg ser ikke mye til dem!
Derimot ser jeg brukne greiner på rosetre, einer og rododendron og mye annet.
En knust krukke jeg glemte å ta inn før vinteren,
lyktene som skulle lyse opp rundt juletider,
men som snødde ned før vi våknet 19..desember.
Lurer på om noen av dem virker enda?

Men når jeg ser etter, så er jo Timian like grønn som i sommer,
og plantene på berget har ikke tatt skade av snøen!
Inne er det kommet nye skudd på oliventreet mitt.
Jeg jubler.

Og i morgen er det torsdag, og jeg kan gå i blomsterbutikken etter snopet mitt.
Forrige torsdag ble det liljer. Men nå er det tid for gult. Tror jeg.

Ingen tvil! Vår i sikte!

Det har sikker alle dere andre også merket på en eller annen måte.
Selv om det snør, og det går seint hvis vi skal måle det i minkende snømengde.
Men i vinduskarmene mine kommer Pelargonium med knopper.
Knopper som jeg må fjerne om  plantene virkelig skal bli fine.
Men pellis-blomster er jo kjempefine avskåret sammen med for eksempel nelliker.
Så jeg lar dem få åpne seg før jeg kniper.
Og de havner ikke i komposten!
Jeg vet ikke hvor flinke dere andre er til å passe på at stiklingene får navn,
men jeg er i hvert fall helt håpløs.
Enda har ikke jeg funnet den ideelle måten å holde orden på.
Mine hjemmelagde skilt forsvinner nemlig.
Ikke bokstavlig, men plutselig ligger de på bordet der jeg skiftet jord,
eller det er kommet to i en,
eller jeg trekker meg selv i tvil og finner ut at "noe" er feil,
og da blir det i alle fall feil.

Her er tre som må få nye skilt. To er duftpelargonia og den i midten heter noe med Apricot - tror jeg.
Kanskje heter den ene Lady Grey og den andre Rober's Lemon Rose. Kanskje.

Torsdager er snopedager

Torsdager er langdag på biblioteket,
og på torsdager er alltid blomsterbutikken "rett over" full av friske, nye planter og avskårne blomster.
Jeg innså fort, da jeg begynte i denne jobben,
at fristelsene kom til å ødelegge min økonomi om jeg ikke tok kontroll.
Og kontroll tok jeg ved å velge torsdager som snopedag i blomsterbutikken.
Noen ganger blir det avskårne blomster, og av og til planter.
Jeg overlater det til øyeblikket.
I lunsjpausen går jeg inn og lar inntrykkene synke inn.
Og så blir det handel etter innfallsmetoden.
Ikke tenker jeg interiør, ikke hva "snopet" skal oppbevares i,
ikke farger, ikke noe annet enn øyeblikkets innfall.
Begynnelsen av Februar var det tulipanene som dominerte.
Så fikk jeg et innfall med nelliker,
og forrige uke var det en rosa Ildtopp som tok pusten fra meg.
Denne uken blei det Afrikalilje (Ornithogalum Dubium)
Det kjekke med denne innfallsmetoden, er at jeg trenger litt tid til å finne den rette plassen for innkjøpet.
Jeg kan skifte vaser og potter og plassering opptil flere ganger,
bare for å la herligheten komme helt til sin rett.
I går kom jeg for sent hjem til å begynne på denne operasjonen.
Og i dag må jeg komme i gang med kontorarbeidet mitt,
og noen timer utendørs i et litt (mindre vinterlig) vårlig vær.
Men så har jeg jo ettermiddag og kveld,
og i tillegg en lang lørdag foran meg.
I morgen skal jeg forresten stelle fint med alle pellisene mine,
og skifte jord på morplantene.
Så mye å glede seg til!! !  Det lover godt for helgen.

Dyre- og fugleliv på terrassen

En liten Mars-hilsen fra terrassen.

Det er da noen som nyter stunder med sol.

Det vil nok ta tid

For et nydelig vær vi har i dag.
Fortsatt kaldt, men med strålende sol.
Jeg har funnet ut at jeg skal måke litt i steinhagen,
og ordne meg en liten plass hvor jeg kan sitte å vente på våren.
Det er lettere sagt en gjort, men jeg kommer meg et lite stykke inn i hagen.
Jeg finner meg også en stol å sitte på mens jeg lytter til fuglene.
Det er mest meiser jeg hører, og noen svarttroster.
Når jeg sitter der, innser jeg at det kan ta litt tid før jeg vil se planter og jord i alt det hvite.
Vanligvis er det jo mars som er den verste snømåneden her.

Men i vinduskarmen har Pelargonia begynt å sette blomster.
Og jeg bør nok knipe dem av så plantene kan bruke energien sin på å bli tett og kraftig før de setter blomster.
Det er bare så fristende og se blomstene; farge og fasong.
Det er de rosa som kommer først.
Det slår aldri feil.
Min gamle påskekaktus har også kommet med blomster.
Men den blomstrer minst tre ganger i året, så det er ikke overraskend.

Tulipaner med løfte om vår

En bloggvandring hos de "hagegale" en søndags morgen viser at vi er mange som ikke bare tenker på den kommende våren ute. Men også nyter den vi kjøper hos blomsterhandleren.
Eller får av våre kjære.
Det blei en del tulipan- og rosebilder forrige uke etter "kindereggsøndagen".
Og de er flotte! Særlig tulipanen som kommer i alle farger!
Etter en tur ute i hagen i håp om å se tegn til at snøen ville smelte i sola, gikk jeg inn og tok bilder av tulipanene i stedet.
Med og uten blits, og med for forskjellige innstillinger.
Ingen av bilda gjengir helt nøyaktig det øyet ser, men det er jo ikke nødvendig heller.
På torsdag er det ny snope-dag i blomsterbutikken. Kanskje er det kommet nye farger da..
Og så blir det foto-helg igjen. Jeg er nemlig dørgende lei av å fotografere snø!

Hvor skal du gjøre av alt?

Det spørsmålet er det flere i familien som stiller meg.
For nå er det tid ikke bare for å så, men også ta stiklinger. 
Og det skal skiftes jord på plantene innomhus.
Kjøkkenbenker, vinduer og diverse bord er fulle av "plantestyr".

I morges kl. 06 stod jeg ved kjøkkenbenken å plantet om stiklinger av St. Pauli før jeg gikk på jobb..
I fjor sommer fikk jeg tigget meg til noen blad under et besøk hos tremenning Marit i Ørsta.
Tre blad er blitt til 13 små planter.
De tre bladene er nå satt ensomme tilbake i en potte sammen med noen nye i andre farger.
Jeg kan jo ikke kaste friske fine blad!

I ettermiddag priklet jeg tomat- og paprikaplanter, og sådde blomsterfrø.
Kan jo ikke glemme at det snart er vår selv om det er OL!
Det er forresten veldig kjekt å ta stiklinger av Pelargonia også.
Nå strekke de seg mot lyset.
Jeg klipper og klipper, og stikker greinene i en vase.
Denne står på kjøkkenbordets mørkeste plass, og hver gang jeg skifter vann
titter jeg på stilkene for å se om det er synlige rottråder.
Og det er alltid noen.  Da er det til med potter og jord igjen.
Herlig!

Lurer på om det ikke snart er vår, -

-og hvor ble det av katten?
Jeg kom meg fram til drivhushet, og jeg kom meg inn.
Men så var det slutt.
I min iver etter å komme meg fram til drivhusdøra, lot jeg Chitor springe løs rundt meg.
Det vil si; han sprang ikke. Han ålte seg oppå snøen.
Og jeg følte meg trygg for at han ikke kom seg noen veg.
Fuglene satt i trærne og på foringsplassene rundt meg.
Og noen kvitret så lystig at man skulle tro det var vår.
Jeg var strålende glad for å oppdage at under snøen der er vinteren i ferd med å slippe grepet.
I alle fall der det er heller og stein under.
Men så skjer det som ikke skal skje.
Chitor får øye på en fremmed katt,
og klarer å skremme den 15 - 20 m opp en furulegg nesten uten kvister.

Til slutt sitter den oppe mellom greinene i furukrona.
Der sitter den enda når mørket kommer
Jeg fortviler, og synest veldig syndt på den stakkars pusen.
Det hjelper ikke at alle mannfolkene forteller meg
at den kommer seg ned så snart det blir mørkt. Stakkars pus!
Og fy meg som har latt Chitor få leike seg i snøen.

Drivhuset skal fram i dagen.

Nå har det vært minusgrader og hardpakka snø rundt og på drivhuset i to måneder.
Men med et par plussgrader og noe oppbløtt snø, skal det gå an å få spadd seg veg inn i dag, -tror jeg.
Nå har det seg slik at inngangen til drivhuset ligger slik til at det ikke har vært mulig å få til måking med traktor.
Og dermed er dette ikke blitt prioritert.
Hvem snakker om drivhus når det er mer enn 200 meter privat veg
og et stort tun som skal måkes?
Men i dag, søndag, da skal jeg ta spaden fatt.
Etter at plussgradene dukket opp denne uka, har jeg ikke hatt en ledig stund.
Dermed har det ikke blitt tid til hverken det ene eller det andre.
Og i går var det lørdagsåpent bibliotek, så da gikk den dagen også.
Men i dag!

Bildene er ikke fra sånn som det er i dag,
Her er nok mer snø enn dette.
Men jeg skal ikke ut å ta nye bilder før jeg begynner.
Da glemmer jeg bare måkingen, og ender som fotograf i stedet.