Hage inne

I kveld har jeg vatnet og stelt halvparten av alle mine Pelargonier. Jeg har omtrent 45 store og små på stua.
Det er litt av et arbeid å ta alle på en gang, og det blir som oftest gjort lørdagene.
Men ikke alltid går alt etter planen, så i dag måtte jeg i gang.
Og så måtte jeg ta bilde av mitt kjære Oliventre.
Jeg fikk det av min greske svigerinne i fjor sommer,
og det var ganske lite.
Veldig spent var jeg på om det ville overleve vinteren inne, men det gikk veldig fint.
Nå er det klart for en ny innevinter, og jeg håper det går bra.

Når det blir vår..........

Det er en stund siden jeg var inne på hagebloggen min. Men det ikke slutt på hagelivet for det. Hagen får sitt, men ABC i ord og bilder, handarbeid og huslige sysler får så mye mer.
Det er kommet endel "svarte flekker" i blomsterbedene. Alt er ikke lenger dekket av overgrodde planter eller høstløv.
Dette er "vårflekker". Her er de gjemt de løkene og knollene som skal (forhåpentligvis) komme opp og "overraske" meg om noen måneder.
Og nå er tida kommet for å se seg om i hagen for å tenke småprosjekter for neste år. Noe av det første jeg skal gjøre, er å få lagt mer jord under buskene langs garasje-veggen. Og i stede for mose på berget ved siden av den gamle ovnen, skal jeg plante litt. Her er det jo bare ettermiddags-sol og en typisk moseplass, så jeg må tenke. I år har plassen vært delvis skjult bak krukker med avleggere.
Jeg kjenner at jeg gleder meg til våren allerede nå.

Inspeksjon i hagen

En runde i hagen med kamera forteller sin egen historie om årstiden vi er inne i.

Enda er det det noen av plantene som prøver seg med blomster, og enda er ikke alle løker og knoller kommet i jorda.
Noen har tatt farvel med et skikkelig kræsj, godt hjulpet av noen kraftige vindkast som varsler at høststormene ikke er langt unna.

Agurker, paprika, tomater og druer er høstet

Nå er det blitt så kaldt om nettene, at det meste av det som har vokst i drivhuset er blitt høstet.
Og i morgen tar vi opp Georginene. Pelargonier er forlengst kommet i hus, og lever et lunt liv på stuen. Der blomstrer de enda, og gir meg litt sommerfornemmelse.
Kanskje rekker jeg å få satt ned noen løker også i morgen.
Jeg tror ellers at jeg skal ha en rolig og avslappet dag. For en gangs skyld er alle "ungene" i nærheten med unntak av Solgunn i Malawi. Og da hjelper alle til, så vi får en fin dag sammen.
Det gleder jeg meg til.

Nå kan vi ikke overse det lenger

Høsten er over oss for fullt.
Bare 3 dager har vært uten regn i September.
Og når sant skal sies, så har det vært regn i slike mengder som vi knapt kan minnes.
Det er godt vi kan trekke inn i hus, fyre i ovenen og ta fram håndarbeidet.
Så håper jeg på noen fine dager i oktober for det hagearbeidet
som står igjen før vinteren.

Mer om Bjørnebær

Her i området hvor vi bor vokser Bjørnebær vilt. I utkanten av beiter og langs skogsveger dukker det stadig opp nye busker. Vi klager på "klungeren" når den griper seg fast til klær ellers i året, men fryder oss når høsten kommer med svarte bær. Sjelden har vi sett så mye av dem som i år. Og det tross uendelige mengder med regn.
Som skrevet før så er mye bær fortært sammen med is eller vaniljesaus. Men det er nå nok av dem i fryseren.
Hvis nå regnet skulle stoppe og vi fikk plukket mer, så kanskje vi kan legge vin også.
Da trenger jeg oppskrifter.
Noen bær (1 l) er lagt på sprit for å teste ut likør. Her skal de ligge i 4 uker før bærene siles fra og sukker og mer sprit tilsettes. Så skal det gå 6 måneder før likøren smakes.
Jeg lurer på om jeg skal prøve å hermetisere noen bær. Har noen andre prøvd det? Det må da kunne bli et spennende eksperiment.

Deilige høstdager

Høstdagen er snart over, og når høstmørket tar over ute, så tenner vi lys inne og reflekterer over en nydelig dag. Temperaturen har vært fin og sola har vært sammen med oss store deler av dagen.
Jentene mine valgte å gå etter mer bjørnebær. Jeg sier mer, for i går plukket de 10 liter, og i dag ble det 14 liter.
Og vi har jo plukket en del før også. Men så mye bjørnebær som i år, har vi aldri sett. Vi spiser masse friske bær etter hvert som vi plukker, og har til dessert hver dag. Bjørnebærpai har det også blitt. men resten fryses ned.
Jeg kunne tenke meg tips om andre måter å bruke bæra på også.
Selv valgte jeg å jobbe litt med blomsterbed som trenger luking. Det blei litt planting også. Noen liljer og iriser fikk nøye uttenkte plasser. Jeg kjenner allerede forventningen mot våren, selv om det enda er mye å glede seg over i høst. Som for eksempel ringblomstene. De er blant mine favoritter, og et fast innslag i hagen hver eneste sommer og høst. Og tross mye dårlig vær er de riktblomstrende og fine.

Og jeg som trodde det ikke skulle bli flere roser denne høsten! Men det var før regnet stoppet, eller tok pause. Selvfølgelig kommer de, og like vakre som i sommer.

La oss bruke tid på å nyte dem litt ekstra nå når det går mot hviletid for plantene våre.

Årets Georginer

Og jeg som trodde det ikke skulle bli noe av Georginene mine i år! Nå står de der tross regn og kulde, vind og lite stell. De er fine. Ikke flotte som i fjor. Og rett skal være rett; de er litt brune i kantene noen av dem. Småsneglene har forsynt seg litt også. Men likevel; de er virkelig fine.
Nå har vi jo glede av dem, både sneglene og jeg. Og hvis solen vil skinne litt mer i september, så vil jeg sitte ute i hagen og nyte synet av dem der. Georginene altså.

Skogen er et spiskammer

De to siste dagene har vært fantastisk flotte, og søndag fikk vi en fin tur i skogen. Vi hadde med oss både kurver og plastposer - bare sånn i tilfelle vi fant noe godt til maten.

Vi skulle ha biff av hjort til middag, så vi håpet på noe sopp.
Men å gå i skogen i disse dager er jo som å gå inn i et spiskammer.
Vi kom hjem med mer enn nok kantareller og bleik piggsopp.
En stor pose med notter, og en hel kurv full av bjørnebær.

Rognebæra måtte vi bare la henge, og nypene var ikke helt modne.

Og så stoppet regnet!

Og alle hjerter gleder seg. Det var en god følelse å gå ut i hagen uten å bli våt.
Og fantastisk å finne blomster som enda ikke hadde gitt opp. Asters og Georginer strekker seg mot lyset , og rister regndråpene av seg.
Jeg er vel ikke den eneste som kjenner hagegleden komme tilbake.
Og nå går oppussingen av stua mot en slutt også, og jeg får mer tid til hagen.
Det blir nok tid til en tur i skogen etter sopp og bjørnebær også.
Det er lov å håpe, og å fryde seg.

Mye å glede seg over i august

Heldigvis har det vært litt opphold mellom bygene de siste dagene. Sola har også tittet innom. Men med oppussing av stua på gang, og travle dager på jobb, så blir det ikke så mye hagearbeid som jeg kunne ønske meg.
I drivhuset gir de få agurk-, tomat- og paprikaplantene riklig fra seg. Og druene blir forhåpentligvis modne etter hvert.


Ikke alle Irisene er kommet i jorda, og mange stauder skal deles/flyttes. Og jeg ser fram til helgen i den tro at da skal jeg få gjort masse. Inne trives pellisene, selv om de blir flyttet rundt i malingslukta.

Dagene går...

og vi har holdt på å regne bort. Nå tåler jeg ganske mye regn egentlig, og det skal mye til før mismotet tar meg. Men nå sliter jeg. Og pussig nok kom dette mismotet først i dag. Med morgensolen!
Ja, for det var virkelig sol! Nesten en hel halvtime!
Hva gjør en lettere deprimert hageelsker da?
Jeg stormet i hvert fall ut. - I nattøyet (vi har ikke "synlige" naboer), uten sko, med kamera, og i full ekstase.

Et kvarter etter er jeg inne igjen. For ute i fjorden kommer neste regnbyge. Bildene jeg har rukket å ta, legger jeg inn på pcen. Men skrekk og gru! Her er ikke mye som kan brukes. Alt bærer merke av den tidligere ekstasen. Tydligvis en skjelvende ekstase.
Dessuten har jeg, i gleden over solstrålene, glemt at jeg ikke er noe særlig flink til å ta bilder i full sol.
Og nå sitter jeg her da! Prøver å finne noen andre "solstråler" som kan jage mismotet vekk. Jeg har da mer enn nok å gjøre; - ute med opprydding etter regn, vind og tordenvær i gårkveld, - og inne med oppussing av stue.
Jeg har dessuten en skolejobb å gjøre: På hjemmesiden til skolen har bilder "forsvunnet", skoleruta har forskjøvet seg i forhold til datoer og annet, ansatte er ikke kommet med osv. Elendigheten vil ingen ende ta. Jeg tror ikke det er min dag i dag!!!

Jeg beundrer dem!

Det har ikke vært så mye fint vær de siste ukene, men det ser ikke ut som om rosene bryr seg så mye om det.
De er selvfølgelig ikke like perfekte i bladverket som i solskinn, men kraftige og trofaste er de. Hver dag åpner noen av knoppene seg, og gir meg noen fantastiske sanseinntrykk.
Litt ekstra har jeg kalket i dette været, og det setter visst rosene pris på.

Lykkelig er den ............

... som har 22 "irisbarn" som skal plantes i en overfylt hage.
Allerede i går kom den. - Kassen med iriser jeg hadde bestil fra Nautesund Plantesalg.
Der var de altså. Alle de 20 + 2 ekstra.
Og i september kommer liljene og løkene!

Tenk hvilken utfordring! Min kreativitet blir satt på en hard prøve.
Da jeg gikk til sengs, hadde jeg problem med å få sove. Jeg tenkte og tenkte på mulige plasseringer. Tellet i halvsøvne, men våknet midt på natten og begynte forfra igjen.

Det første jeg gjorde da jeg sto opp for å gå på jobb, var ut i hagen for å se om der var en mulighet jeg hadde oversett. Jeg glemte en halvfull kaffikopp og en hel frokost, og var bare opptatt av de 22 "irisbarna" på spiseborde. Snudde meg, og så 25 Pelliser på salongbordet.

Oiiiii ! En i denne familien har litt av en utfordring når det gjelder å få på plass en del ting (les planter) når det nå går mot mørketid.

Men jeg er lykkelig med mine deilige "problem". At jeg glemte fotballkampen Norge - Skottland (som jeg ikke trodde Norge kunne vinne om ikke jeg så på) og vår 37. bryllupsdag var vel helt naturlig i en slik tilstand.

Kjempekrage - Leucanthemum

Elsker - elsker ikke - elsker - elsker ikke-. Den er vel flott, - og anvendlig.
Spåplante!
Fin avskåret. Flott i en stor bukett.
Fin sammen med alle andre planter. Og så blomstrer den fra slutten av juli og langt utpå høsten.
Det er bare å passe på å klippe av de som visner.

Jeg har mange tuer av denne rundt om i hagen, og de er like fine samme hvor de blir satt.
Den første fikk jeg som avlegger av venner en eller gang i åttiåra, og siden har jeg passet på å ha et par avleggere klar hvert år når venner vil ha en av meg.

Iris for 2010 og litt annet.

For noen dager siden var det liljer som fikk min oppmerksomhet (og lommebok), i går var det iriser.
Før full jobb-tiden, og før studier og politikk, hadde jeg mange stauder og iriser i hagen. Så kom en tid da jeg ga opp ugressluking og "småplukk". Og det gikk som det måtte gå; - mye forsvant.
Nå er alle sånne uvesentlige ting lagt til side (ikke jobben), og jeg kan konsentrere meg om hagekos igjen. Inkludert blogging. Ikke minst det å lese andre sine blogger, og se på alle de flotte bildene.
Jeg hadde laget meg en ønskeliste ut i fra andre sine bilder i sommer, og i går sendte jeg bestilling til Nautesund Plantesalg (har aldri bestilt noe derfra før). De har forresten en innholdsrik hjemmeside.
Så når jeg først er innom der, så blir det "hagevandring".
Men, men, men! Hvordan skal dette ende? Før alle katalogene er havnet i "hageskuffen", og før vintermørket senker seg over hagen, så må jeg få den utvidet med det doble (hagen altså).
Og hva med lommeboken? Flere med samme dilemma?

Med tanke for neste år

Da denne liljen begynte å blomstre, og Zimtrade-katalogen dukket opp samtidig, varte det ikke lenger før jeg hadde lagt inn min bestilling for høsten. Med så mange fine bilder, er det vanskelig å beherske seg. Og så må jeg bare ha flere liljer. De er bare nydelige!
Jeg fant ut at det var best å gjøre unna hele bestillingen så snart som mulig, for så å gjemme og glemme hele katalogen.

Har også gjort et gledelig funn i hagen i dag. Det handler om stikkelsbær.
Borte på gården hadde de en lang rekke med stikkelsbærbusker langs vegen fra løa og opp mot huset. Dette var noen ekle, stikkebusker, men med verdens beste stikkelsbær. Røde.
Min svigermor tok alltid tatt godt vare på disse gamle plantene på gården. Men nye folk overtok, og de så ikke samme nytten i disse buskene, - og fjernet dem. Heldigvis hadde jeg fått en avlegger allerede. Jeg passet godt på den, men den stod utsatt til. Så i vår grov vi den opp. Den ble plantet i potte, og har så langt klart seg brukbart (redd for vinteren).
Men i dag fant jeg enda en busk. Og ikke nok med det; den hadde en grein som hadde lagt seg i noe mose, og fått masse røtter. Stor glede! Og nå har jeg 6 små potter med stiklinger. Disse skal stelles fint med, og en eller annen plass på tomta skal de få sin plass. Dette er jo veldig gode spisebær. Og kanskje kan de brukes til vin også? Den som bare venter, får se - før eller siden.

Gjester

Litt sol -, og hagen var full av gjester. Vakre er de der de vimser fra den ene til den andre uten tanke på at noen (les jeg) vil forevige dem. Selv prøver de vel å finne et egnet sted for forevigelse av en annen grunn enn min.
Akkurat det kan de få gjøre andre steder, så slipper jeg åmer som spiser opp plantene mine senere på høsten. Forresten så er da de fleste åmene også flotte motiv for et kamera, - når man ser nøye etter. Og mat må de jo ha.