Vill Veronika?

Under fotoøvelsene mine i dag fant jeg denne. Jeg tror det er en Veronika. Men hvilken?Kanskje er det en Glattveronika. Et ugress. Men ikke for meg! Se på den nydelige fargen, og formen på blomsten. Vil den være i hagen vår, så skal jeg ta godt vare på den. I alle fall i små mengder.

Robuste roser

For noen år siden hadde vi, ved en feiltakelse, kjøpt et rosetre i stedet for en busk. Den ble etter hvert flyttet til foran hundehagen. Og så glemte vi den nesten. Men bare nesten. For hvert år kom det roser; knall røde og enkle. Men vi enset det knapt ettersom det stod under en stor bjørk, og sammen med noen villroser. Noen ruvende stauder stod også like ved.

Så et år glemte vi helt og klippe det. Og da fikk det vokse nesten vilt. Hva fikk vi da! Jo, et ordentlig rosetre, som med litt hjelp av kalk og kunstgjødsel plutselig skjøt til værs, og blei ordentlig stort og kraftig.

I fjor blomstret det tre ganger. Og en gang i uka klippet jeg vekk det som var vissent og stygt. I perioder tok det seg en liten pause i blomstringen, og så kom det for fullt igjen.

Nå er det store bjørketreet vekke, og under felling av det, måtte vi også klippe rosetreet godt ned. Men det kommer kraftigere enn noen gang. Og jeg skal love at godt stell skal det få hele sommeren og høsten.

Per Gynt

Gult vidunder! Jeg kan ikke se meg mett på den, og nå går det mot sommer og rosetid, og jeg ser fram til å se nettopp denne stilkrosen i blomst. Den har en mild, litt syrlig duft, og den er fin å ta inn i vase. Den gjør seg aller best alene i en krystallvase, synest jeg.

Så vakker, så fyldig, så duftende og så trofast.

Stikkelsbær

Er det noen som i dag lager stikkelsbærgrøt eller syltetøy? Jeg kjenner ingen. Men jeg har prøvd å lage vin av dem, og sammen med ripsbær har det vært vellykket. Har også prøvd stikkelsbær sammen med rabarbra, og husker jeg rett, gikk det fint. Selv liker jeg best å spise stillelsbærene som de er rett fra busken.
Men stikkelsbærbuskene her hos oss har vært forsømt i mange år. Så nå var det tid for en redningsaksjon.

Vi fikk gravd opp noen røtter, og plantet dem i potter ganske tidlig i vår. Og det ser ut som om det blir planter av det. Og da kan vi glede oss til sommerkvelder med skåler fulle av friske stikkelsbær som kan nytes der og da.

Vi har to sorter (håper jeg). Noen store grønne, og noen litt mindre røde. De røde er søte, og utrolig gode. Det beste snop du kan ønske deg på fine sommerdager.

Sølvarve -

Gammel staude som aldri svikter. Den tåler det meste. Til tider har den ergret meg når den sprer seg utover, og dekker mer enn tenkt. Men så kommer den i mai/juni med sine kritthvite blomster og lyser opp. Skal den holde seg fin utover sommeren, og kanskje komme med en blomstring til, så er det viktig å klippe vekk det som er vissent.

Jeg har en som kryper i grusen foran drivhuset, en som henger fra taket på "Busskuret*" (bilde) og en som henger nedover en murkant.

Og ser jeg meg rundt, så er det noen avlegger her og der, som jeg slett ikke har plantet. Stort sett får de være i fred. Den på taket gjør seg ekstra godt når den utpå sommeren henger en halvmeter ned sammen med rosa Sedum (som ikke blomstrer på samme tid). Dette er jo som snø på taket i Juni. Selve blomsten er så hvit, så hvit, - og enkel.

Voula's Oliventre

Min greske svigerinne vet at jeg savner Keratea når jeg ikke er der. Og til trøst tar hun med seg et lite Oliventre til meg sommeren 2008. De fine sommerdagene fra juli (da de er her) og til ut september, får det lille minitreet stå ute. Men lenge før jeg frykter frosten, tar jeg det inn. Så spørs det da om jeg får det til å overleve mitt noe tilfeldige plantestell.

Jo, i mai planter jeg det om, og en fin dag setter jeg det ut. Uff og uff. Jeg er ikke sikker på hvordan dette går. Litt for tidlig er det kanskje, men jeg setter det lunt og under tak, og håper at det holder. Temperaturen er nede på 8 grader om natten, så trygg er jeg ikke.

Men det ser ut til at det går bra. Treet har til og med vokst.

Jeg liker de avlange, grågrønne blada på treet. Og hver gang jeg ser det, så tenker jeg på den greske gudinnen Athene. Og jeg tenker på hvor høyt grekerne setter dette treet, med sitt karakteristiske utseende og sine verdifulle bær. Så viktig i kostholdet deres, og viktig for eksport, og dypt forankret i mytologien og gresk historie.

Oliventreet skal blomstre i februar, men jeg har ikke hatt blomster på mitt i år.

Drivhuset en uke etter planting.

Nå har jeg latt plantene i drivhuset få en uke på seg til å finne seg til rette der, og i dag tok jeg en inspeksjon.

Tomatene er kraftige og har allerede små blomsterknopper. Høge er de ikke, men de ser friske og fine ut.

Agurken har det kanskje litt kaldt, og de store blada de hadde da jeg plantet dem, ser ikke fine ut. Men - de vokser! 5 cm og nye blad på gang. Da kan det hende jeg slipper mer sprøyting da. Krysser fingrene og håper på det beste. Hvis fineværet kommer nå, så kan jeg begynne å binde dem opp i helgen. Litt hjelp må de jo få til å strekke seg opp fra jorda.

Paprikaplantene ser også fine ut. Ingen tegn til noe annet. Jeg synest også at de har vokst litt. Bare innbilning? Nei jeg tror det er sånn.

Store Persille blomstrer snart. Og det får den lov til. Det er jo slik jeg får de nye plantene. Og akkurat nå er der bra med avleggere i drivhuset, fra da den frødde seg i fjor. Noen skal jeg plante ut i blomsterbed. Men noen skal jeg ha i potter, for å gi fra meg som småpresanger

Stjerneskjerm - Astrantia major

Stjerneskjerm - en stor favoritt blant mine "gamle" stauder. Og en av de mest brukte i buketter. Fargen er noe vanskelig å beskrive, men jeg kommer ganske nær om jeg sier svak rosa, nesten grå, med et skinn av sølv. Sånn er i alle fall mine. Og jeg har mange "tuer" av den. Bladene er fine i seg selv, og gjør seg i blomsterrabatten som bakgrunn for andre planter. Selve blomsten er ofte beskrevet som unnselig, men for meg er den et vakkert skue. Jeg har lest at dette er en gammel plante (omtalt i Norge allerede i 1770) som ble dyrket tilbake i renessansen. I min hage har den vært så lenge tilbake jeg kan huske, og jeg tror gjerne at den også kom fra Dorthea's hage på gården.

I fjor opplevde jeg noe spesielt. De blomstret som vanlig gjennom hele sommeren. Og etter en hvilepause på en måneds tid, begynte de om igjen. Men da hadde de en dyp rødlilla farge. Helt annerledes en første blomstring. Nå er jeg spent på årets blomster. Kan det ha noe med gjødsel eller kalk å gjøre?


Bil det er tatt 28.09.2008

Rød drue

Nå er den på plass i drivhuset! Og ettersom det var en kraftig plante jeg fikk fra Zimtrade, så har jeg store forhåpninger til at den skal finne seg til rette der inne. Men så har jeg ingen erfaring med druer, og er litt skeptisk til min plassering av den i det nordlige hjørne med det samme vi kommer inn døra. I motsatte dagonale hjørne står den hvite (fra Hellas tror jeg). Den trives i hvert fall.

Jeg skal passe godt på den. Det ville jo være kjekt å overraske Vidar med druer fra eget drivhus. Han er veldig skeptisk.

I går var det mye snakk om druer i radion. Det er tydlig at flere og flere prøver seg med dette på friland. Nye og forbedrede sorter og et varmere klima har fristet mange. Jeg har nå en plante på friland og to i drivhuset.

Den som har stått ute i vinter, har klart seg veldig bra. Men det går seint før den kommer med blad. Skuddene har sett fine og friske ut, og smått om senn kommer det blad også. Jeg får se når varmen kommer. Kanskje den skyter i været. Det er jo det jeg håper på.

Bondepeon

Hvorfor dette navnet? Jeg har ikke funnet noen forklaring, men jeg tror det kan henge sammen med at disse fantes rund om på gårdene. Selv fikk jeg min avlegger av en gammel nabokone i Steinsdalen. Da vi flyttet derfra i 1981 fulgte avleggeren med meg, men til da hadde jeg ikke hatt blomster på den. Bare noen grønne fine blad.

Jeg spurte giveren om råd, og fikk dette svaret: Sett den i god jord inntil husveggen. - Og glem den. Disse gammeldagse bondepeonene vil stå i ro og ha fred. Da vil de lønne deg med flotte blomster.

Og det har den gjort. I 25 år har de stått på samme sted, tross endringer rund den. Hvert år er den like fantastisk flott med sine dyprøde blomster. Det er et fint minne fra Steinsdalen.

Akeleie - Aquilegia

En gammeldags staude som lett frør seg, og dukker opp på de mest utenklige steder i hagen, er Akeleie. Er det ikke et nydelig navn? Og er ikke planten sjarmerende - og frekk.

I bed, i grusgangen, midt i mellom roser og liljer dukker den opp. Overalt hvor det måtte passe den. Ettersom jeg bare har av de gamle avleggerne fra svigermors hage, så er dette de enkle blå og lilla som ikke står så mange dagene før de blomstrer av. Men de finnes jo foredlet i mange andre farger, fylte og kraftigere. Kanskje jeg satser på noen av dem, om de bare dukker i et hagesenter, eller i en netthandel. De skulle jo være enkle å få til av frø også. De er jo bare nydelige.Akeleien som vokste om kapp med treet.

Kjempekonvall - Polygonatum multiflorum x hybridum

Dette er blitt en kjær plante i hagen vår.
Den kom dit som en av de første staudene, som avlegger fra svigermor.
Og den har overlevd det meste. Selv der det nesten ikke har vært jord til den.
Nå er den flere plasser i hagen.
Noen ganger har jeg brukt den som ly for å lune et blomsterbed. Noen ganger for å skape bakgrunn for andre stauder. Jeg synest det er en veldig anvendlig plante i en så stor hage. Blomstrer fra midten av mai.

Bak steinen sees Storkonvall sammen med Hagelilje og Høstfloks.

Vi savner dem! - på en måte.

De var jo så søte! Og hvis vi ser bort fra at de spiste opp hagen, så var de kjekke på så mange måter. Jeg tror vi alle lytter etter dem , kaster blikk rundt oss for å se hvor de er, og ser at nå vokser gresset og buskene så altfor fort igjen.
Men vi har ikke glemt. Vi får klare oss med bilda og med de koselige minnene. Og ikke glemme hvorfor vi sendte dem innover fjorden.

Pass deg for nettbutikker!

Jeg falt for fristelsen. Denne gangen var det ei rød drue og noen georginer som bare måtte bestilles. Det er jo nok av de høge georginene i hagen, men så hadde jeg så lyst på noen litt lav som kunne stå nærmere murkanten.
Det blei Que Sera 40 cm Lilla-hvit , Purpink 50 cm Rød og Graffiti 40 cm Rosa. Høres ikke det flott ut? Det tok litt tid før varen kom, og jeg trodde nesten at de skulle utebli. Men akkurat i dag, da jeg hadde vært på Oasen og brukt gavekorta mine, da dukket Zimtrade-varene opp.
I morgen skal jeg plante dem i potter, og sette dem i drivhuset.

Men så var det noen begoniaknoller også. Dem hadde jeg glemt! Og den røde druen. Det blir i allefall nok å ta seg til i hagen i morgen.

Gavekort blir til hageglede

I dag tok jeg med meg gavekorta jeg fikk til 60-årsdagen, og dro til Oasen. To ting var jeg helt sikker på at jeg ville kjøpe. Det ene var en Hengeertebusk, og det andre var en hvit rosebusk. Begge deler ble kjøpt, og begge er kommet i jorda.
Jeg er veldig glade i mine kollegaer i Fusa kommune som visste nøyaktig hva jeg kunne ha stor glede av.

I tillegg kjøpte jeg en hvit Løytnantshjerte (den gamle forsvant i fjor), og nå skal jeg prøve om ikke den vil trives ved hundehuset. Til slutt valgte jeg tre Laubærheggplanter med tanke på en ny hekk mot myra . Vi trenger nok noen flere, men de får komme utover sommeren. Nå var det gavekorta jeg ville bruke.

Tomater, Agurk og Paprika

er på plass i drivhuset. Så nå kan jeg håpe på at det går bra med alle sammen. Jeg er veldig spent på agurken. Det bruker ofte å komme en slags midd på den, så er det over før det har begynt. Men i år har jeg skiftet all jorden på den siden de står, og jeg har sprøytet. Så skeptisk som jeg er til all slik sprøyting, så tynnet jeg sprøytemiddelet veldig ut. Tar heller sjansen på at jeg må sprøyte flere ganger.

Jeg har bare to agurkplanter, fire tomatplanter og tre paprika. Så er det rikelig med persille som kommer. Den store planten fra i fjor er der, men i fjor frødde den seg, så avleggere kommer i fleng. Når de blir større, og våren varmere, skal jeg plante noen av dem ut i blomterbedene.
Drueplanten tar mye plass på ene siden. Men det skal jo helst være i taket, så det er nok plass til mer der inne enda. Jeg skal klippe salvien litt oftere i år, ellers overtar den mye av plassen.

Under en busk

Tenk! Over alt på brostein og i blomsterbed har fiolene fra i fjor frødd seg selv. Og nå dukker de små blå opp over alt. De er så nydelige der de nikker med hodene i regnet. Og for noen farger! Jeg nyter dem. Til og med i skyggen under en busk kommer de fram, og lager et blått teppe.

Bakhagen

Baksiden av huset vårt vender mot det som en gang var en revefarm, og mot skogen. Dette er det nærmeste jeg kommer en bakgård. I min barndom var slike bakgårder plassen for å henge ut klesvasken, plassere søppelspann, lagre ved o.l. Etter hvert som økonomien ble bedre hos folk flest, og de også fikk mer fritid, endret disse bakgårdene seg til også å bli små hager. For oss ble bakgården plassen for klesstativet. Senere kom drivhuset vi arvet etter svigermor, og så brukte vi resten av steinen etter "broleggingen" foran hovedinngangen til å få det tørt og fint utenfor kjelleren.

Bakhagen er omgitt av noen plommetrær, noen bærbusker som ikke lenger gir så mye fra seg, og litt hekk her og der, og en del forskjellige stauder av det litt store slaget. Men her er plass til mye mer.

Her er en liten hellelagt plass til "hva det nå måtte være", og murkanten rundt er god å sitte på når man skal legge sammen tørre klær fra klessnora.

Det er bak drivhuset jeg planlegger en andedam. Her står en del unge bjørketre, og midt i mellom dem er der et myrsøkk. Her er lunt og lyst. Det hadde vært koslig med noen vraltende fugler her!

Salix alba "Tristis" eller Gullhengepil

Som barn var jeg veldig fasinert av et tre utenom de vanlige i hagen til naboen. Det var bare et tre av denne sorten der, og både greiner og blad fasinerte meg. Som voksen fant jeg ut at dette var et piletre. Det blei aldri så veldig stort, og greinene vokste litt krokete. Treet står fremdeles der. Og 40 år etter er det ikke så mye større enn da jeg var barn.

Etter å ha tenkt på dette med Pil i noen år, sendte jeg en dag melding til Vidar om at han skulle gå innom planteskolen å kjøpe en hengepil til oss. Vi hadde faktisk ikke snakket om det på forhånd, så når Vidar ba om det jeg hadde skrevet i meldingen, så fikk han det. Noe forskrekket kom han hjem med en tre meter høg pinne.

Hvis dette skulle være starten på vårt liv med Gullhengepil , så ville det blitt noe helt annet enn det jeg hadde hatt i tankene. Jeg ville jo ha et barndomsminne.
Plasseringen var det ikke noe proplem med. Men etter å ha gått og sett på denne "pinnen" noen dager, tok jeg saksa og kuttet det i to. Det ble en og en halv meter til overs. Og jeg kuttet den opp i biter, puttet dem i jorda, - og prøvde å glemme hele treet.

Men det er ikke lett å glemme bommertene sine. Så jeg laget meg stadig en tur bortom for å se om det var liv i "pinnen". Først etter fjorten dager kom det noe. Og nå etter en måned, kommer det noe overalt. Det skal bli spennende å se fortsettelsen.
PS Det er liv i "småpinnene" også.

Regn, regn og atter regn

I fjor var mai den tørreste måneden. I år må det være den våteste. Hver gang skyene sprekker opp og gir oss et glimt av solen, så velter hageinspirasjonene inn over meg. Like fullt; - i det jeg energisk entrer hagen, strømmer regnet ned igjen. Da ender det med at jeg går en runde og tømmer vann fra krukker og kar, og så inn til blogg og fotobehandling.

Det må da være slutt snart, - på alt "engletisset"!

Heldigvis er temperaturen ikke så verst. Det går an å være ute i regnet en stund, så noe får jeg da gjort. I dag skal jeg rense ugress. Og kanskje finpusse noe busker med hekksaksen. En tur med kamera går også an. Jo, dagen kan bli bra likevel den.