Salix alba "Tristis" eller Gullhengepil

Som barn var jeg veldig fasinert av et tre utenom de vanlige i hagen til naboen. Det var bare et tre av denne sorten der, og både greiner og blad fasinerte meg. Som voksen fant jeg ut at dette var et piletre. Det blei aldri så veldig stort, og greinene vokste litt krokete. Treet står fremdeles der. Og 40 år etter er det ikke så mye større enn da jeg var barn.

Etter å ha tenkt på dette med Pil i noen år, sendte jeg en dag melding til Vidar om at han skulle gå innom planteskolen å kjøpe en hengepil til oss. Vi hadde faktisk ikke snakket om det på forhånd, så når Vidar ba om det jeg hadde skrevet i meldingen, så fikk han det. Noe forskrekket kom han hjem med en tre meter høg pinne.

Hvis dette skulle være starten på vårt liv med Gullhengepil , så ville det blitt noe helt annet enn det jeg hadde hatt i tankene. Jeg ville jo ha et barndomsminne.
Plasseringen var det ikke noe proplem med. Men etter å ha gått og sett på denne "pinnen" noen dager, tok jeg saksa og kuttet det i to. Det ble en og en halv meter til overs. Og jeg kuttet den opp i biter, puttet dem i jorda, - og prøvde å glemme hele treet.

Men det er ikke lett å glemme bommertene sine. Så jeg laget meg stadig en tur bortom for å se om det var liv i "pinnen". Først etter fjorten dager kom det noe. Og nå etter en måned, kommer det noe overalt. Det skal bli spennende å se fortsettelsen.
PS Det er liv i "småpinnene" også.