Min greske svigerinne vet at jeg savner Keratea når jeg ikke er der. Og til trøst tar hun med seg et lite Oliventre til meg sommeren 2008. De fine sommerdagene fra juli (da de er her) og til ut september, får det lille minitreet stå ute. Men lenge før jeg frykter frosten, tar jeg det inn. Så spørs det da om jeg får det til å overleve mitt noe tilfeldige plantestell.Jo, i mai planter jeg det om, og en fin dag setter jeg det ut. Uff og uff. Jeg er ikke sikker på hvordan dette går. Litt for tidlig er det kanskje, men jeg setter det lunt og under tak, og håper at det holder. Temperaturen er nede på 8 grader om natten, så trygg er jeg ikke.
Men det ser ut til at det går bra. Treet har til og med vokst.
Jeg liker de avlange, grågrønne blada på treet. Og hver gang jeg ser det, så tenker jeg på den greske gudinnen Athene. Og jeg tenker på hvor høyt grekerne setter dette treet, med sitt karakteristiske utseende og sine verdifulle bær. Så viktig i kostholdet deres, og viktig for eksport, og dypt forankret i mytologien og gresk historie.
Oliventreet skal blomstre i februar, men jeg har ikke hatt blomster på mitt i år.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar