De var jo så søte! Og hvis vi ser bort fra at de spiste opp hagen, så var de kjekke på så mange måter. Jeg tror vi alle lytter etter dem , kaster blikk rundt oss for å se hvor de er, og ser at nå vokser gresset og buskene så altfor fort igjen.
Men vi har ikke glemt. Vi får klare oss med bilda og med de koselige minnene. Og ikke glemme hvorfor vi sendte dem innover fjorden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar