Etter en ukes fravær.

Jeg måtte bare vekk en ukes tid. Men å forlate hage og drivhus midt i vekstsesongen er ikke lett.
Det vil jo helst gå bra med mange gode hjelpere, men likevel .....!
Været har vært helt ideelt for hagen. Mye regn og brukbar temperatur.
Så hagen er faktisk frodig og fargerik å komme hjem til.
Ugresset snakker vi ikke om!
Men det er frodig det også.
På bildet ser vi Løpstikken som har tatt helt av i år også.
Det var vel denne uken jeg skulle klippe flittig av den.
Nå står den klar til å blomstre, og jeg må ut å klippe det jeg bare makter.
De gamle irisene mine blomstrer ved siden av, sammen med en stor akeleie.
Det blir ikke så mange blomster på irisene. Lurer på hva jeg gjør galt.
De gamle liljene, som bygdefolket kalte "Keiserkrone", men som ikke er det, blomstrer også. Blomstene på disse er større enn på mange år.
Flotte så lenge som de står slik som nå.

Drivhusplantene skal jeg ikke si så mye om her.
Bare det at jeg måtte kaste tre Pelargonium.
Og at jeg har brukt nesten tre timer nå i formiddag, og må sette av et par timer i kveldingen også.
Den som var drivhuspasser har nok vært raus med vannet.

Pelliser her og pelliser der, pelliser over alt.

Om jeg i vinter hadde et svare strev med å stelle alle pelargonene (de bodde i alle huset rom, -nesten), så har jeg nå igjen for det.  Nå bor de jo alle (+noen til) i det store nye drivhuset.
Herfra plasseres de ut i hagen og inne i huset alt etter innfallsmetoden.
I et av vinduene på stua har det nå vært Dronning Ingrid som har regjert.

Ute graver jeg sjelden ned plantene. Jeg lar den stå i krukkene, og tar dem inn igjen i drivhuset når de trenger litt ekstra stell.
Noen får seg en tur i en kurv. Denne kan settes litt her og litt der. Til og med på en stubbe.

Noen får være i en sammenplanting, og henge der å dingle i vinden. Noen får stå i midt på et bord å vise seg i all sin skjønnhet.
Og noen står og gjør en stygg murkant usynlig ved drivhuset.

Det er utrolig hvor mange måter jeg kan bruke plantene på når jeg ikke graver dem ned.
Og i drivhuset vokser nye stiklinger av egne og andre sine planter.
Noen frøsådde småplanter som etter hvert skal blir store og fine,
og de som er inne til "reperasjon" etter overdådig blomstring eller noen dager med ruskevær.
Min kjærlighet til Pelargonium øker i takt med antall planter jeg har.

.

Bakhage og drivhusprosjektet.

Drivhuset har vært i bruk noen uker, og min flittige ektemann har brukt mye av fritida si på å få orden på området rundt drivhusa.
Vi hadde jo fra før fått et ganske stort område som nå skulle bli til en ny hage med dam. Og midt oppi dette, så kom altså det nye drivhuset.
Da formet noe av det nye hageanlegget seg selv.
Nå er det også mye "hvitt" berg her, og det skal vaskes og forbli uten planter av noe slag.

For å få fraktet vekk alle røttene som lå i bakken, så måtte vi har veg for traktoren. Det kan jo være greitt å komme til med traktor av andre grunner også.
Nå er i alle fall 1/3 av området formet. Men så kommer det som virkelig skaper hodebry. Hva skal vi plante her?
Til venstre på bildet ligger en god jordvoll dekket med duk. Vi snakker om en form for hekk her.
Kanskje Rosa Rugosa eller noe lignende. Noen forslag?  Har lyst på noe som blomstrer og dufter.

Rett nedenfor står noen plommetre. Et par av dem skal skiftes ut, og kanskje kommer der et par andre frukttre der. Det står også et par ripsbærbusker i dette partiet.
Men så ville vi gjerne ha noe langs vegen ned mot drivhuset på venstre sida.
Men hva? Stauder, lave busker, eller?
Akkurat her er det godt tilsig av vann, og plantene må tåle litt fuktighet.

Og hva med høgre side av vegen, Der er det  en liten kant ned til berget, så plantene må settes mellom steinene i overkant. Her er plass til litt jord, men ikke så mye.

Noen som har ideer. Akkurat nå er jeg ganske så forvirret og usikker. Men må få noe i jorda før ugresset kommer og tar over.

Drivhusglede og litt snop

I alt det fine været vi har hatt, ble det litt lite stell i drivhuset. Plantene fikk vann, men ellers prioriterte jeg blomsterbed som ventet på oppmerksomhet.
Men så kom regnet. Da er det deilig å stå inne å hage. Skifte potter, binde opp, klippe, ta nye stiklinger og så noen nye frø. Det er kommet både agurk, tomat og paprika på plantene, men ingenting modent enda.

En nydelig klematis har i lengre tid fristet meg hos blomsterhandleren. Helt siden tidlig i mai har jeg gått å sett på den. Men å kjøpe en så dyr plante (hadde ingenplass å sette den heller)som kom til å blomstre av før jeg fikk den i jorda, det nølte jeg med. Men den hadde fremdeles blomster på torsdag (snopedag), og der var fullt med nye knopper. Så da leste jeg på navnelappen. Parisienne ser det ut for at den heter, og blomstre gjør den fra mai/juni til oktober! Blåfargen er bare helt nydelig. Litt mørkere enn på bildet er de med det samme de åpner seg.

I drivhuset kommer den ene pelargonen etter den andre i blomst. Veldig spennende er det når stiklinger jeg har fått, blomstrer for første gang. Dette er en av dem.
Don Chiverton (foredler Brian West)
En utrolig sjarmerende plante. Kjærlighet ved første blikk fra min side.

Når turistskipa kommer er det sommer.

For noen flotte dager det har vært i det siste! Ingen tvil om at nå er sommeren her. Det er tre ting som gir meg den gode sommerfølelsen bortsett fra været da.
Det er først og fremst frukttrærne som blomstrer. Deretter de lys rosa rododendronene som plutselig åpner seg mot sola. Og så; turistskipa inn og ut fjorden. Jeg går tidlig ut om morgenen. Koser meg med fuglekvitter og deilige lukter fra hagen og naturen rundt. Og så hører jeg at det kommer et større skip inn fjorden lenge før jeg ser det.
Den dagen jeg tok dette bildet, var det strålende sol, men langs fjorden var det litt disig. Ser en godt etter ser man likevel solen glitre i vannet. Senere på dagen kom skipet ut fjorden igjen.
I morgen er det meldt regn, og det er jeg glad for. Håper bare det gir seg fort når det har vannet hagen og skogen en del. Naturen trives ikke så godt uten noen byger av og til.

Farger i steinhagen.

Jeg sier meg "ferdig" med bedet på berget. Fra nå av må naturen gjøre sitt. Men jeg skal selvfølgelig luke og vatne, men resten må gå av seg selv.
På bilde er det ikke godt å se plantene. Mange er små, og mange gjemmer seg bak visne påskeliljer og tulipaner. Men det "verste" er at mange av dem har farger som gjemmer seg på bildet. Det er i grunn synd, for det hadde vært morsomt å kunne vise "galskapen" i fargevalget mitt. I denne hagen er det nemlig ikke gjort noe for å avgrense fargene. Tvert imot. Her gjelder prinsippet om jo flere jo bedre. Om vi sitter på benken øverst på berget, skal fargene nede i hagen gjøre oss oppstemte og glade. Og sitter vi i en god stol og slapper av der nede, så skal alle fargene omslutte oss å bidra til at sansene våre nyter hvert sekund. Inn i mellom blomstene finnes lavendel, mynte, gressløk, salvie, karriurt og sitronmelisse. Akkurat nå er det syrintreet på baksiden av berget som sender ut himmelske dufter. Og snart kommer rosene også.
Jeg ble ganske fornøyd med roten jeg fylte med takløk og en Fuchsia. Den er blitt et blikkfang på murkanten.

Det går altfor seint.

Men det er ikke viljen det står på. Ekstra jobb, hagelagsdag, selskap og handel tar av tida jeg vanligvis bruker i hagen. Alt er jo både nødvendig og kjekt når det kommer til stykket, men med bedet på berget går det seint.
Men jeg ser at det hjelper å ta bilder for å få en oversikt..
Nå har jeg tatt bilde fra toppen av berget. Sitter jeg på benken der oppe så ser jeg ned i hagen og utover Hardangerfjorden mot Rosendal (se bloggtittel m/bilde).
Jeg ser at jeg enda ikke har tatt vekk den blå krukken som jeg bruker til avleggere selv om mesteparten av plantene er satt ut. Jeg ser at berget ikke har fått sin årlige gjennomgang med høytrykksspyleren, Jeg ser at jeg manger de runde store steinene som jeg plasserer i bedet etter luking. Og jeg ser at det enda er plass til flere planter.
Kanskje ordner det seg på søndag. Da har jeg en hel fridag å ta av.
På handletur (jaktet på selskapsklær) måtte jeg innom "tingtangogsmåtteri-butikker". Det er ikke til å unngå. Og da fant jeg disse to småfuglene som passet så inderlig godt på peishylla i hagen. Mens det jeg egentlig så etter var en froskeprins.

Og så kom den!

Varmen og sommeren. Det blei bare bedre og bedre jo lenger inn i helgen vi kom.
Og så fikk jeg sette ordentlig i gang med utplanting og koselige gjøremål.
Noen ting må gå gradvis her hos meg. Et slikt prosjekt er blomsterbedet på berget i Steinhagen.Det er murt kant langs berget. Som ekstra sitteplasser når vi er mange. Men også for å kunne sette fra seg krukker og kurver med blomster.
Her i kanten kryper en mispel, og fanger opp barnåler, mose og annet som kommer trillende ned fra berget. Mispelen holder også litt jord på plass.
Litt oppe i berget er en liten "dump", og der samlet det seg alt mulig.
Så et bed som følger kanten skrått ned mot rosebedet passer her.
Jeg begynte i fjor, og det ser ut til at alle plantene her har klart seg.
Nå holder jeg på med fortsettelsen.
Det ser nok litt rotete ut, men holder været seg så blir jeg ferdig til helgen.
Mye av "rotet" er forresten avleggere fra i fjor. Slike jeg enda ikke vet hvor skal settes ned.
Arbeidsledig jeg? Nei ikke på lang tid enda.

Vi venter på varmen.

Plantene strekker seg og vokser selv om det er temperaturer om natten nesten ned mot null grader. Men de er litt motvillige. Plantene altså. Ser nesten ut som om de kniper igjen litt.
Kanskje det er derfor vi har hatt både ranunkler, påskeliljer, perleblomster og tulipaner stående i blomst så lenge. De liker jo kulden.
Det er i hvert fall på grunn av temperaturen at det går så tregt med å få plantet i de nye bedene her i hagen. Jeg utsetter det gang på gang.
Tenker at både plantene og jeg vil ha det litt varmere i jorda. Men vi kan jo ikke vente i all evighet. Derfor har jeg bestemt meg for at i morgen skal jeg gjøre en innsats. Selv om nattetemperaturene er varslet ned i 3 grader, så må jeg nå ta sjansen.
Georginene har røtter som sprenger pottene. Og de sommerblomstene som enda står i potter, har sluttet å vokse. Avleggere som jeg tok av staudene i fjor, står også i stampe.
Sånn kan vi jo ikke ha det. Jeg må få oversikt over hva jeg har, hva som mangler, og hvor alt skal være.
I drivhuset vokser og trives det meste. Og i dag kom pakke fra Zimtrade med noen småplanter. Det var paprika, chilipepper og physalis.
Det kom også neon fresia-knoller som gave. Og gaver skal man jo stelle pent med. Så i morgen må jeg plante dem.
Hadde noen gamle frø av lin som jeg vil prøve om det er liv i.
Og hva med den lange stengelen som plutselig kom opp i potten med den store liljen min. Lurer på om det er en avokadostein som spirer.
I vinter sådde jeg også noen staudefrø som ikke har spirt før nå.
Endelig er det liv å se, og i løpet av helgen må jeg prikle dem.
Tenk, alt jeg har å se fram til denne helgen!
Kommer ikke til å sove lenge i morgen tidlig jeg, når så mange gleder venter på meg i hagen og i drivhuset.
Godt jeg har gjort noe av jobbrelatert arbeid unna alt.

Jeg elsker drivhus!!!

Dette er enda bedre enn jeg hadde trodd.
Lurer på om jeg skal flytte senga mi ned i det nye drivhuset!
Men jeg får vel vente å se det an litt.
Enda er ikke alt ferdig, men mesteparten av plantene (hovedsaklig Pelargonia) er kommet ned på benken(e).

Forresten er det fremdeles ca 40 planter igjen inne, men noe må ut av drivhusa først.
Sommerblomstene jeg har sådd er allerede satt ut.
Ikke alle er kommet i jorda enda, men de står i alle fall ute.
Nå i Pinsen har det handlet veldig mye om drivhushagen. Hvordan plante, gå, ta vare på og utnytte område rundt drivhusa på en fin måte. 
De siste åra har her ikke vært gjort noe. Bærbusker har fått gro som de ville, og det samme har Løvetann og Skvalderkål.  Derfor må mye dekkes til med duk.
Som gangstier skal vi bruke heller. Og vi er i gang.

Tid for å nyte.

I dag har jeg endelig tatt meg tid til å nyte mai-hagen.
I det siste har det handlet stort sett bare om drivhus.
Men i dag har jeg faktisk luket litt ugress, plantet i et par ampler og i en krukke.
Og sittet rett opp og ned i en stol og sett på fargeprakten i hagen.
Det er utrolig hvor ideene myldrer fram når jeg etter en liten høneblund i en hagestol våkner i kveldsolen til fuglekvitter.
En liten fotorunder hjelper også på. Ideene blir ikke ferre.
Bare lommeboka er like uberørt og tom som før i dag.
Så i morgen skal jeg ta vare på avleggere fra i fjor, og få dem ned i god jord. Først ta vare på det har, så kjøpe nytt.
Det er foresten på tide å plante ut noen av de selvsådde sommerblomstene også.
For nå må det da endelig være varmt nok.

Jeg valgte ut de lyse fargene til bildene i dag, selv om det er de gule og røde  løkplantene som enda dominerer.

Vanskelig å konsentrere seg på jobb.

Det har vært en kjekk og travel helg, men det ble ikke tid til å tenke hverken hage eller drivhus.
Derfor var det ikke til å unngå at jeg på jobb i dag hadde en tendens til å miste konsentrasjonen for å drømme meg litt vekk i alt jeg skulle gjøre når jeg kom hjem.
Drivhuset er ikke helt ferdig enda, men vi har fått opp arbeidsbenk langs hele ene langsiden, og jeg fikk satt inn en mengde planter. Og så; i dag kom sola!
Det betyr jo vanning. Jeg bar på vann og ryddet litt, og inn i mellom kostet jeg sand mellom hellene.
Hver gang jeg trodde jeg var ferdig, så måtte jeg til med mer, og mer, og ....
Plutselig kjente jeg at jeg var besvimelsen nær, og først da ble jeg oppmerksom på den intense klamme varmen.
Etter en liten hvil og noe å drikke kunne jeg fortsette.
Men nå gikk jeg ut inn i mellom for å se litt på hvordan vi kan utnytte området rundt drivhusa.
Mellom husa har jeg lagt litt dekke for å ta knekken på torv og ugress. Her må det kunne lages bed lags murkantene med betongheller mellom. Lengste murkant her er vel 4 meter, men vender mot nord (ca). Det er ikke alt som vil trives her.
Motsatt side vender mot sør (ca) og mot fjorden, og her tror jeg det blir veldig lunt samtidig som det vil få mye sol.
Her ender jorden mot berg, og fra før står her et par solbærbusker og et plommetre.
Kanskje det kan bli en benk , en sti i betongheller og roser nærmest drivhuset, og så noen lave busker ned mot berget.
Stien fram til drivhuset er allerede lagt med betongheller som gulvet i drivhuset. Men den må tas opp igjen et stykke foran drivhuset, ettersom vi ikke får døra helt opp. Vi var nok for snare med å legg hellene.
I kanten mellom hellene og den grønne plenen har jeg lyst til å plante Lavendel. Jeg får se hva som faller i smak hos samarbeidspartneren også.  Han skal jo også ha litt å si.
Når jeg nå sitter her og skriver, så innser jeg at jeg ikke fikk gjort så mye som jeg hadde tenkt i dag. Så nå lurer jeg på hvordan det vil gå med konsentrasjonen på jobb i morgen. Kanskje like elendig som i dag?

Drivhus for alle penga!

Og så var det her! Drivhuset vi hadde bestilt fra Gartnerteknikk.
En tilhenger full av pakker. Deler som skulle settes sammen til drivhuset vi ønsket oss.
Og noe stort problem skulle vel det ikke være med en god monteringsanvisning.
Om man bare leser den FØR man begynner, og ikke etterpå.
Første dagen var tre av guttene her sammen med sin far.
De begynte monteringen uten å høre på mor sine protester angående det å følege anvisningen nøye.
Les også det med små bokstaver, samt side 1 og 2 skulle være et godt råd.

Vel! Det er ikke så mye mer å si annet enn at etter to dager med ordentlig innsats fra mange, så er huset oppe.
Det er mye arbeid enda, men nå ser vi hvordan det vil bli.

Sterke farger om våren..........

.....og enda er de ikke på det sterkeste her hos oss. Som oftest er det tulipanene som dominerer angående farger, men det er bare noen få som blomstrer enda.
Bjørka er heller ikke helt utsprunget, så den er enda nesten gul på farge.De siste dagene har jeg latt de største Pelargonene og sommerblomstene få lufte seg på dagtid.
Men så lenge natta er kald, må jeg bære dem inn til kvelden.
Og jeg må sikkert fortsette med det noen dager til.
Bildene i dag er av to riktblomstrende Pelargoner.
Den ene vet jeg ikke hva heter,
men den lilla som egentlig er rosa,
heter Black Velvet Rose.
Og der er problemet; fargen.
Ingen tvil om at blomsten her er rosa, men når jeg tar bilde av den blir den lilla.
Det er så stor forskjell på den virkelige fargen og den som kommer fram på bildet, at jeg har måttet sjekke flere ganger. Bladene på bildet er forresten av oliventreet mitt.. Og så er det samme kamera jeg har brukt når jeg tar bilde av den blå fjorden.
Jeg kjørte langs Hardangerfjorden og stopper ved en foss der vannet går omtrent rett i fjorden.
Her er fjorden nesten alltid knall blå.
Mens den lenger inne, der elvene fra breene kommer ut i fjorden, kan være helt grønn.
Og denne gangen gjengir kamera den riktige fargen. Dette er mer enn hva jeg forstår.
Jeg trøster meg med at det ikke er meningen at jeg skal forstå alt.

Det blir ikke mye gjort .......

selv om jeg gjør noe hele tiden. Hver ettermiddag blir det litt luking, mye ompotting og vanning, litt husarbeid (veldig lite), litt øving (marsjer og nasjonalsanger) og mye dill.
Men selv om kveldene er lange og lyse, så er det så kaldt at når sola begynner å stå lavt, trekker jeg innomhus. Jeg rekker heldigvis å ta noen bilder i hagen. Enda er det mest gult der ute.
Påskeliljene er riktblomstrende og holder seg godt i kulden.
Mens Stemorsblomstene jeg har satt ut, ser noe pjuskete ut.
En potterose får lufte seg litt hver dag, men må inn om kvelden.
Ranunklene derimot stortrives med den lave temperaturen. De er flotte!
I går mottok jeg en Award fra "Lindas Hagedrømmer". Og en gang i April fikk jeg en fra Røsslyng med "Småsnutter fra et ugressparadis". Jeg er veldig glad for begge, men gjør ikke mer ettersom jeg allerede har sendt den samme videre før. Viser tilbake til den her. Som sagt så setter jeg stor pris på oppmuntringen fra disse to bloggene som jeg ofte er innom. Ikke alltid rekker jeg å skrive noe, men koser meg med å lese.  Slik er det med mange av dere andre også.
Forresten må jeg si tusen takk til dere som hjalp meg med den ukjente busken (Tybast) i et tidligere innlegg. Giftig men vakker. Og takk til dere som legger igjen en hilsen på bloggen min. Det er kjekt å ha så mange å dele hagegleden med.
Håper dere alle får noen fine vårdager framover.

Ikke bare drivhus, men ....

Nei det handler ikke bare om nytt drivhus. Det handler også om det som er rundt, og mulighetene som plutselig dukker opp. Helt riktig er det vel ikke at de bare dukker opp, men i alle fall har jeg ikke sett dem så godt før.
Jeg mener "drivhushagen".
For det handler jo også om at hele dette området blir forandret.
Før i tiden (for ca. 15 - 20 år siden) var det kjøkkenhage her. Så tok naturen selv over noen år, da livet mitt handlet mer om studier og lang veg til jobb enn hage.
Deretter ble det plen helt til mosen tok over. Og nå er det igjen tid for noe nytt.
Og i dag er dagen for planlegging. Noen tanker har jeg allerede gjort meg, både for dette området, og for det som skal bli hage nedenfor. Merk; der hvor drømmen om "den lille dammen" ble til en stor tomt.
Nå ser det slik ut som på bildene. En skikkelig arbeidsplass. Når det om noen timer er blitt varmere ute, og jeg er ferdig med dagens jobb, da sitter jeg på murkanten med en kaffikopp og hodet fullt av ideer.  Jeg gleder meg.

Pelargoner i overflod inne, men nå vil de snart ut.

Men kanskje ikke akkurat denne. En veldig søt stjernepelargon.
Jeg fikk en stikling i fjor høst, og den rotet seg og vokste så fort at jeg selv kunne ta stiklinger av den tidlig i vår. Den heter Charmay Curls.
Den gang visste jeg ikke hva den hette, men med hjelp av "Pelargonium oasen" klarte jeg å identifisere den. Den blir nok ikke den første som blir satt ut i vår.  Kanskje blir den satt i drivhuset en periode.

I fjor sommer "stjal" jeg stiklinger hos alle vi besøkte, til og med fra krukker og kar utenfor butikker og kafeer (jeg gjorde det med omtanke). Og alle overlevde de fjorten dagene vi var på reise (selv om det av og til bare var så vidt).
Nå er alle blitt til små planter, men bare noen få er kommet med blomster av dem.
Det blir derfor veldig spennende i tiden framover.

Fra helg til helg.

Det går bare så uendelig fort.
Uka har ikke før begynt før helga er over igjen.
Mye blir gjort, selv om også mye blir glemt i farten.
En ting er i alle fall sikkert; våren er her tross skiftende vær og mye kulde.
Grunnen til det nye drivhuset begynner å komme i orden, og rundt omkring meg på alle kanter dukker etterlengtede planter opp.
Og alt ugress også. Er det ikke rart hvor livskraftig alt ugress er?
Det blir også flere og flere deilige stunder der jeg sitter på murkanter og ser vårens gleder dukke fram.

På hagevandring hos de unge.

Den yngste av barna våre og samboer kjøpte et gammelt hus for noen år siden.
Så mye hage så jeg ikke med det samme. Bare et stort tuntre og en masse Eføy.
Men ungdommene trives i hagen sin, og etter hvert "dukker det fram" både busker og blomster.
Det vil si; noe er der fra før, bare veldig overgrodd, og andre ting planter de selv.
En vårlig hagevandring ga mange god synsinntrykk.
Her er noen av dem. Men hva heter denne busken med rosa blomster?
I kjelleretasjen har de nå laget leilighet til utleie, og villnisset av busker og trær utenfor er ryddet og stelt, så nå får også leieboerne egen hage.
Ferdig er den ikke, men godt i gang er halvt gjort.
Det blir spennende å se hvordan de får den til.

Om å vise selvbeherskelse og om små blå gleder.

Herlige dager med sol må tilbringes på jobb,
men når ettermiddagen kommer kan jeg fortsette ryddearbeidet i hagen.
Det er rikelig å ta av, og smått om senn blir hagen gjort klar til den virkelige våren.
Jeg mener vår med netter uten frost.
For enda er det kaldt når sola går ned.
Helt til i underkant av 0 grader,
og værmeldingen lover ikke så mye bedre på en stunde enda.

Da er det snakk om å vise selvbeherskelse når jeg gjennom vinduene på jobb ser rett bort på uteplassen til blomsterhandleren.
Der kommer det stadig nye fargeklatter som frister. Og i hagen er det jo nå god plass til litt "snop". Det hadde til og med gjort seg fantastisk bra med noen Stemorsblomster i hvert fall inn i mellom alle påskeliljene som nå kommer som små raketter opp fra vintersøvnen.
Men jeg vet at jeg like godt kan vente en uke eller så, for enda vet jeg ikke hvor det er trygt å spa.
De små spirene er jo ikke alltid like lett å se sånn med en gang.
Selvbeherskelse er ikke min sterke side når det gjelder blomster. Men jeg prøver, - hver dag.

Så har jeg meg en liten hagevandring før jeg tar kvelden inne, og ser alle de små gledene som dukker opp på de mest uventede steder. Og til slutt må jeg innom det lille drivhuset for å se om små og litt større planter har det godt.