mandag 29. april 2024

Salgsbu i ødemarka

Jeg liker veldig godt å gi fra meg av overskuddet jeg har både fra hage og strikkelageret. Men ikke alle liker å motta uten å betale for det. Så kom ideen om salgsbu. Det er bare det at vi bor langt i fra allfarvei.  Få  er det som kjører forbi, og bare noen flere som går tur forbi. Kan det likevel fungere? 
Den snille mannen min lager i alle fall bua. Støper den fast (her kan være værhardt), maler den og resten er opp til meg.
Det er bare for meg å fylle den med overskuddet. 



I første omgang blir det raggsokker, sjal og panneband. Litt syltetøy, gele og urtesalt fra fjorårets produksjon.
Så satte jeg ut de første plantene. Litt modig ettersom nattetemperaturen er under ti enda. Tagetes, Lobelia og Solsikke ser ut som om de klarer seg godt. Tomat- og paprikaplanter får jeg vente litt med.
Jeg har sådd tomatplanter i flere omganger, så det skal også bli nok til planteloppemarkedet til hagelaget også.  

Og om et par dager kan jeg legge ut rabarbra i bua også. Alt det andre kommer når det kommer. Og om det blir noe omsetning står igjen å se. Men det må jo prøves.



søndag 28. april 2024

Rabarbra i april

 

Det er snart mai og rabarbra-tuene, som fikk en spade hestemøkk over seg for tre uker siden, har skutt opp av jorda. Først med sine røde hoder, så med noen små blad, og så er det plutselig blitt en fin bukett. Og nå er de første stilkene blitt til suppe.
Vi har åtte slike tuer med rabarbra rundt om i hagen, og jeg høster
av dem hele våren og deler av sommeren.  Til supper, dessert, kaker, saft, syltetøy og vin.

Vi gir selvfølgelig bort en del av overskuddet, og mange spør etter rot. Vi har tre sorter; jordbær-rabarbra, Viktoria og den gamle sorten jeg fikk som avlegger fra nabogården der min mann vokste opp.  Sistnevnte er absolutt den beste. Når vi planter avleggere av denne  vil den ha god jord å stå i. Den vil stå alene, og den vil ha naturgjødsel minst en gang i året. Vi gir den en god spade rett før den stikker "nesen" opp av jorda i mars/april. Når den er godt etablert, er den ikke til å stoppe. Gir oss trofast det vi vil ha, - og litt til.

Nå har jeg tatt resten av rabarbraen fra i fjor til vin (sammen med hyll-blomst), og det er klart i fryseren til årets avling. Men også til sylting, safting og litt salg. 

fredag 12. april 2024

Tomater i mange utgaver - 1

En av de kjekkeste plantene å jobbe med er tomat. Jeg kan ikke skryte av å være noen ekspert her, men jeg synes de er lette å få til fra frø, de er robuste og tåler mye, de finnes i mange varianter, og som modne frukter er de brukende til så mangt i matlagingen. Hvert år prøver jeg nye frø, men bruker også frø fra egne planter. Antall sorter varierer. Hvilke som er best? Nei det er helt umulig å svare på. Det ene året er det en sort, det neste noe helt annet.
Selv er jeg storforbruker av de små som jeg bare putter i munnen og nyter der og da. Min ledsager gjennom mer enn femti år vil ha de middels store, sånn at de kan skjæres i fine skiver til brødskiva. Alt blir tatt vare på. Overskuddet brukes mest i pastasauser sammen med hvitløk og paprika. 

I år ser det ut til at det blir ca. ti sorter.  Noen kan settes ut på friland etter hvert, mens andre må holde seg i drivhusa. Under familiebesøk i Hellas i fjor, fikk jeg flere poser frø (også agurk). Jeg ser av teksten på posene at noen er russiske. Det er nok fra grekerne oppe i Nord-Hellas som har gitt meg. De er kanskje mer herdige. Uansett har jeg sådd fra alle posene, og med noen nett-søk har jeg klart å finne navn på de fleste. Så får jeg se hva det blir av dem. Gaver tar man vare på!

Jeg samler også frø fra egne planter. At noen er fra F1 planter tar jeg ikke så nøye. Det er jo spennende å se hva det blir av dem uansett.


COUNTRYMAN
(Ny for meg)
Dette er en busktomat som blir 70 - 75 cm. Den er hardfør og gir tidlig modne tomater.
Egner seg også på friland. Må ikke stå for tett.
Det er ikke en hybrid, så denne gir samme sort om du høster frø fra den. Motstandsdyktig mot sykdommer.

Egen erfaring så langt: Spirte lett, og vokser godt.






TIGERELLA
(Plantet første gang i 2023)
Dette er også en hardfør sort. Den kan bli opp til 1,5 m. Sideskudd må fjernes.
Fargen er rød-oransje med gule flekker. Middels store frukter, 
Ikke hybrid, så fin å ta frø av.

Egen erfaring: Spirer lett og vokser godt. Gode tomater.


Begge disse sortene har jeg flyttet fra arbeidsdrivhuset mitt over i det store kalde. Denne uka har det ikke vært over 8 grader, men så langt har det gått bra.






søndag 7. april 2024

Hagen "vokser"

 Tiden går, og jeg har ikke satt av tid til blogging. Det er det mange grunner til, men en av dem er nok at hagen har vokst. Fra å ha noen små blomsterbed rundt om, og noen karmer til grønnsaker, har vi etter hvert fått åker og enda mer drivhus. Og hage-interessen min har tatt form av mer dyrking av grønnsaker, bær og urter jeg kan foredle og bruke i husholdningen.
Når jeg nå tar fram skrivingen igjen, blir det nok skrevet mer om dette, og vegen fram til resultatene.

Etter at Vidar fikk bygget seg et redskapshus på tomta og laget en ny veg mot kommunal veg, fikk vi plutselig to fine åkrer til poteter og grønnsaker. Og jeg fikk plass til et nytt drivhus. Jeg har jo to fra før.
Et lite som jeg arvet etter svigermor (tror det må være 60 år gammelt), og det vi satte opp i 2010 på ca. 12 kvm. Det lille gamle bruker vi vanligvis til tomater. En vinranke er der også, og persille som sår seg selv år etter år.
I arbeidsdrivhuset mitt blir alle plantene sådd og stelt fra 1. mars. Da setter jeg på varme, og bruker timer hver dag til å så, prikle og stelle planter ettersom de vokser. Hvert år blir det omtrent dobbelt av det jeg tenker det skal bli. Målet med å redusere "neste år" holder ikke.


Nesten på impuls i Påska i fjor bestilte jeg meg enda et drivhus. Denne gangen 34 kvm. Og nå var tanken at dette også skulle være til kos og hygge. Ettersom vi er en stor familie, og dessuten liker å ha folk rundt oss, blei det innredet med gamle hagemøbler. Men det skal så absolutt ha plass til planter både i høyden og bredden. Sommeren i fjor blei et prøveår. Noe gikk strålende, andre ting gikk så som så, og noe har jeg valgt å glemme. Og nå er våren her igjen, og i hodet mitt jobber jeg med ideer og løsninger.

Så er det åkrene (vest for drivhuset) som skal fylles. Hva jeg skal dyrke har jeg stort sett klart for meg, men hva som skal stå hvor er det verre med.
Enda er det for tidlig å bearbeide jorda her hos oss. Den er for våt og for kald. Men jeg venter på en tørkeperiode slik at jeg får rydde og klargjøre. Da er det lettere å vurdere hva som egner seg for gulrøtter, rødbeter, kålrot, diverse hodekål, rosenkål, sukkererter, gresskar og squash med mer.

Her er det mye å se fram til, og mye å skrive om etter hvert.




lørdag 13. november 2021

En sommer er over (2)

 


Ikke alt ble like vellykket i åkrene i år. En av de tingene var purreløken. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å kjøpe ferdige småplanter i år, men da jeg så pris og kvalitet hos forhandler, så ombestemte jeg meg. Det blei såing hjemme likevel, og da med de frøene jeg fikk tak i der og da.
Jeg tror det sto vinterpurre på frøposen. Men resultatet blei ikke som jeg hadde tenkt. Purren var forholdsvis kortvokst og tykk. Ikke som på bildet som er fra i fjor. Jeg lot plantene stå i jorda helt til nå i starten av november, men da bestemte jeg meg for å få de i hus.
Jeg vet at jeg uten problem kan oppbevare dem som de er, men jeg vil ha purren fiks ferdig til grytene. Derfor vasker og renser jeg dem, kutter de opp i tynne skriver/ringer, og fryser ned i poser med 200 gram i hver. Da er det veldig lett å ta igjen for å bruke i mat.

Det blei ca. 3 kg ferdig tilberedt purre, Nok til oss, men ikke så mye som jeg gjerne ville hatt. Vil jo gjerne gi ungdommene så de kan ha i sine frysere. Til neste år blir det hjemmesådd og en annen sort.

Kålrotfrøene var vanskelig å få tak . Men til slutt fant jeg to frøposer hos Europris. Den ene skulle være nok til plassen jeg hadde satt av. Problemet var bare at de ikke spirte. Til slutt tok jeg den andre posen og sådde den også. Litt seint, men ....... 
De spirte, men vokste seint. Og jeg har ikke fått noe mengde å skryte av. men absolutt spisende. 

Jeg tok resten inn i dag. Ca. 5 kg små og rare, Det blir til kålrotstappe til julemiddagen, og kanskje litt til. Kålrot er noe vi bruker mye av gjennom hele året, så jeg må prøve å få tak i bedre frø til neste sesong.

onsdag 3. november 2021

En sommer er over (1)

Og hvilken sommer for hagen! Mye sol og lite nedbør. Hagens mange vekster trivdes. Det var nesten så jeg ikke klarte å følge med. 

Han jeg bor sammen med har hatt storprosjekt på gang. Redskapshus og oppgradering av en veg om var litt for smal og dårlig for traktorkjøring. Dette blei et mye større prosjekt enn tenkt. Noe av det mest positive med prosjektet var at vi fikk mye jord og steinmasser av det. Og for første gang kunne vi lage noe som lignet en åker. Dette var i fjor, og vi satte poteter i alt. Så vellykket var det vel ikke, for jorda var fremdeles full av stein. Men vi fikk rikelig av poteter fram til april. I vår blei det mye steinplukking, og så sådde vi poteter, gulrot, løk, purreløk, rødbeter, kålrot, diverse kål, bringebær og jordbær i åkeren. 








Det blei mye godt av det meste. Og da blei det også mye å ta vare på. Jeg hadde mer enn nok å gjøre, så noe ferietur blei det ikke før ut i august. Litt av en luksus det å ha så mye god mat å fråtse i,

På kjølen er det fullt av poteter, kål og gulrøtter. I fryseren forvella grønnsaker, og på glass sylta rødbeter.

Nå er det dukket opp enda en åker etter at vi fjernet noen gamle revebrakker, og mannen brukte gravemaskin for å snu litt på jorda, og planere den. Og nå i høst håper vi på å få satt ned noen flere frukttre. Jeg ser også at jeg skal så mer løk, gulrøtter og rødbeter. Dette er grønnsaker avkommet bruker mye av, og da kan jo vi bidra litt til husholdningen deres.
Jeg gleder meg allerede til våren.

Prosjekt levegger

En av de tingene vi aldri slutter å jobbe med er å prøve og skjerme hagen for nordavind og trekk. Vi ligger omtrent 135 m o h med lune terasser på den siden av huset som vender mot Hardangerfjorden. Men på den andre siden er det myrområder som er dyrket, og ganske åpent landskap. 

Vi har prøvd oss med veldig mange beplantinger. Men det har vist seg plantene trives dårlig. Likevel gir vi ikke opp, og prøver stadig nye måter å skjerme oss på. Etter hvert er det blitt litt rododendron, litt tuja, litt spirea, noen hyll, aronia, forsythia,  og mange andre planter i forskjellige høyder. Bjørk, rogn, hassel og pil. Bærbusker er også en del av det, sammen med lave stauder. Alt hjelper, men ikke nok.

Årets prosjekt blei et par levegger.

Kompostbinger til matavfall har stått fritt på denne problemsida av tomta. Hva da med en levegg i bak-kant? Det vil gi både le for nordatrekken, og se bra ut i forhold til bingene med kompost. 
Til våren står det igjen å male/beise veggen, og justere underlaget til bingene. 

Den andre leveggen kommer i flukt med garasjen. Også her fungerer den som le mot nordavind, men også som skjerming av avfalldunker. Disse har før stått inntil garasjeveggen fullt synlig med det samme man kommer inn på tomten.
Vi er veldig fornøyd med løsningen.

Ekstra bonus med leveggene, er at de skaper rom i hagen.

søndag 2. mai 2021

Så kom endelig våren!

 Det tok tid å komme i vårstemning i år. Med minusgrader om natta helt til uke 17, har det vært vanskelig å tenke vår. Men når plantene titter opp av jorda og trosser været, og det lukter gjødsling lang veg rundt oss, da må det være lov å si at det er vår for alvor. Og i natt holdt temperaturen seg på pluss, om enn ikke så langt over null.

Jeg startet ikke i drivhuset før 15. mars (i motsetning til vanlig som er 1. mars).  Og når jeg endelig kom i gang, så gikk alt veldig tregt. Kanskje var jorda jeg brukte dårlig? Jeg har ingen annen forklaring. 
Om dagen tilbringer jeg en time og to med ompotting og prikling av blomster og grønnsaker. Jeg har det godt med hendene i jorda.
Husbonden har satt poteter opp og i mente. Vi fikk godt med poteter i fjor også, men da var den nye åkeren full av stein. Nå har mannen plukket og renset, og jeg tror nok at resultatet blir enda bedre denne høsten.
Jeg har satt rødløk og kepaløk, og i drivhuset er det purreløk og rødbeter som skal ut om en stund.
I karmene skal jeg ha gulrøtter, litt forskjellig annen løk, blomkål, reddiker og sukkererter, - og litt av hvert som måtte dukke opp av fristelser utover våren.

Moskusendene har det også bra. For tiden er det åtte av dem, ettersom reven klarte kunststykket å ta seg inn i andegården for noen dager siden, og reduserte bestanden med tre. 
Her er for mange hanner, men jeg kvier meg til å slakte dem selv om det må gjøres før det kommer andunger. Jeg hadde (i samråd med husbond) bestemt meg for ikke å springe rundt på egg-jakt. En ryggprolaps har gjort meg litt mindre funksjonell, så det blir lite bøying og kryping. Og da blir det vel flere andunger enn normalt. I alle fall ligger ei and på egg under en trapp hvor knapt katten kommer til, og en annen har plassert seg under en terrasse helt inn til husveggen, og dag fant jeg 10 egg i det gamle hundehuset.
Det blir nok for mange andunger til eget bruk i mai/juni. Så da må jeg uansett begynne å selge.
De to hønene og hanefar har det også bra. Men så mye egg der blir det ikke. Om det er sorten eller noe annet som gjør det vet jeg ikke, men de legger egg bare hver annen dag. Wyandotte blir vel kanskje like mye brukt som kjøtt. 


I fjor høst fikk vi to kattunger. Det er jo ville katter rundt oss, men de klarer vi ikke fange og temme.  Så to søsken, han og ho, fikk nytt hjem her hos oss. Etter at de blei kastrert og vaksinert fikk de begynne å være ute. Og nå lever de lykkelig sammen med oss og moskusendene. De er sorte og hvite som endene, og det er ikke alltid jeg ser like klart hvem som er hvem i flokken. 

Tommy og Tussi er blitt to ordentlig kosete huskatter, og et absolutt pluss i vår pensjonisttilværelse. Og de er flinke musejegere.

I dag er det lettskyet og ganske fint ute, men fortsatt litt kaldt. Jeg har vært hos naboen og fått mange jordbæravleggere, og nå er de plantet i drivhuset for å gi dem litt ekstra hjelp som egne planter. Vi har laget ny jordbæråker som forhåpentligvis skal gi oss litt bær utpå sommeren.


tirsdag 30. juni 2020

Rabarbra opp og i mente

Da har vi passert Jonsok, og jeg ser meg ferdig med rabarbrasesongen. Vi kan selvfølgelig fortsatt bruke av det som står i hagen, men nå har jeg høstet rikelig fra begynnelsen av april og til i dag.
Kilo på kilo er blitt hentet inn, kuttet opp i biter og frosset. Og de siste dagene er det blitt syltetøy- og vinproduksjon.
Den er brukende til så mangt den rabarbraen! Og godt blir det!
Syltetøy blir laget av 2 kg rabarbra, 1 pk frosne jordbær eller 1 pk aprikos, og 1 - 1,5 kg sukker.
Ettersom vi har lite jordbær i hagen, kjøper jeg First price frosne jordbær. Her er det blitt et veldig populært syltetøy, men for å få variasjon lager jeg også en porsjon med aprikos. 1 poste aprikos på 2 kg. rabarbra.
Vin lager jeg hvert år av 10 kg rabarbra og 1 kg ripsbær. Men i år skal jeg prøve meg på to varianter.
Den ene er 7 kg. rabarbra og 5 kg. plommer og et par sitroner. Denne er allerede i gang.
Den andre er 6 kg rabarbra og 4 liter med hylleblomstkonsentrat. Det er jo tid for hylleblomster nå, og jeg har laget 3 porsjoner med saft. Den fjerde skal altså blandes med rabarbra.
Jeg har før laget råsaft av rabarbra og hylleblomster sammen, og det er veldig godt. Så nå prøver jeg det samme med vin også.
Så er det, som sagt, mye rabarbra frosset. Da har jeg til kake, pai, suppe og annet. Er der alt for mye i fryseren når jeg har opprydding i høst, kan det kanskje bli enda mer vin, saft eller syltetøy. Eller jeg gir bort til venner og familie.
Heldig er den som har rikelig med rabarbra i sin hage..

søndag 28. juni 2020

"Åpen hage" og hagens mange rom

Dette er vel fjerde gangen vi har Åpen hage. I fjor var første gang sammen med hagelaget. Da regnet vi nestenvekk. Derfor valgte vi å framskynde arrangementet med en dag da vi så værmeldinga for søndagen. Og det var et godt trekk! Mellom 40 og 50 mennesker tok turen innom, og det må vi være mer enn fornøyd med i en slik utkant som her hos oss.

Hagen har jo vokst fram litt etter litt fra skrinn skogsbunn, og enda er her problem med å finne dyp nok jord for fruktrær og busker som vil ha godt grep med underlaget. Og egentlig kunne vi nok utnyttet tomta enda mer med planter. Men så langt er det som det er!
Når noen kommer og spør meg ut om hagen, har jeg vanskelig for å forklare strukturen. Derfor blir det til at jeg sier framsida med terrassene, bakhagen med andegården og drivhusa, og "her". "Her" er på en måte inngangen til tomta og til huset.
Derfor legger jeg nå ut oversiktsbilder tatt med drone. Så kan jeg vise til denne bloggen når folk spørr. Jeg skal også lage meg noen ark som folk kan få i hånden når de skal gå rundt om. Vi har jo hagebesøk også utenom slike arrangement.
Fremst i bilde er innkjørselen til tunet. På høgre side ligger leikeplassen (her vises den så vidt). Videre på høgre side er det en garasje med torvtak. Først til venstre ligger ei lita et-roms hytte med terrasse. Deretter kommer garasjen til firhjulingen, med rom for oppbevaring av verktøy og motorsager og alt som hører til, pluss et kjølerom. I bakkant av disse to husa er det hønsehus med hønsegård i tilknytning til vedskjul. Her står også et lite hus for kaldrøyking av kjøtt og fisk. Videre er det et overbygg over peis- og grillplassen. Og til slutt hovedhuset hvor vi bor.
Bakhagen var i utgangspunktet tørkeplass med et lite drivhus vi arvet etter svigermor. Her sto bjørketrærne tett, og det var myr. Men akkurat utenfor kjellerdøra fikk vi lagt restestein av forskjellig slik at vi slapp støvler når vi skulle henge opp klær. I dag består bakhagen av to drivhus med bærbusker, frukttre og rabarbra. Her er litt terrasse og noen karmer vi dyrker urter, gulrot, løk og annet småtteri i. Etter hvert som vi har fått plantene til å trives er dette blitt en lun plass. Andegården ligger nederst til høgre i bilde.

Sett fra sjøsiden sees de to hagene på hver side av huset,og i forkant terrassene. De kommer ikke så godt fram på bilde, men viser vel at her er mer enn nok å jobbe med om bare tid og helse strekker til. Til høgre for huset i forkant står en badestamp.

Da har jeg klart å lage en oversikt tror jeg. Og etter en strålende og varm lørdag med "Åpen hage" nyter jeg akkurat nå at regnet siler ned ute. Da blir alle de gule flekkene på bildene grønne igjen etter tørken. Tror regnet kom godt med både for dyr, planter og mennesker.

mandag 4. mai 2020

Skvalderkål og moskusender

Det er stort sett det jeg holder på med om dagen i hagen. Tiden er der for å rense blomsterbed, og da er det stort sett skvalderkål det handler om. Vi har jo så altfor mange bed, men ingen å unnvære, så det er bare å nytte på inn i mellom regn- og haggelbyger. Og nå nærmer det seg fullmåne og da er det mye lettere å få opp røttene på ugresset også. Men jeg skal være ærlig å si at dette ikke er nok kjekt arbeid når fingrene fryser.
Det rare er at plantene vokser uansett. Jeg har høstet rabarbra tre ganger allerede, og jeg har samlet inn solbærblad, salvie, sitronmelisse og gressløk. Urter til vinterens teblanding må jeg ta nå når de er nye og full av smak. Jeg kniper toppene av solbærgreinene og tørker bladene ved 40 grader i ovnen.
Det samme med de andre urtene, men det er ikke så mye av dem enda, så jeg plukker utover våren.

I andegården er det stort sett fred og fordraglighet. Litt krangling inn i mellom ser jeg, men det er helst de to hannene som ikke kan bli enig om hvem som er den tøffeste. Jeg har fått på plass en del planter og noen røtter, men jeg er ikke helt fornøyd enda. Det blir lettere å se når plantene tar seg, og hostaen kommer litt lenger. Nå er det bare noen spirer som stikker opp av bakken.
Det blir mye egg for tida. Ca. fem for dag i tillegg til at ei av hoene har lagt seg til å ruge på 19 egg.
Om hun får det til, blir det nok en del andunger i begynnelsen av juni. Det blir spennende, men hva jeg skal gjøre med dem blir et problem.
Det er veldig koselig og avslappende å ta med seg kaffikoppen bort til endene. Å sitte der, enten inne hos dem eller utenfor på en benk, og følge med på samspillet mellom dem er et pluss i dagen.
De får også noen timer hvor de fritt kan vandre rundt om i hagen. Da spiser de litt planter og småkryp de finner, men kommer når jeg kaller på dem.

Det gjør også hanefar og de to konene hans. De har hønsegården for seg selv, og ser ut til å trives. Begge hønene legger egg, og hanefar er veldig kry av dem. Alle er av rasen Wyandotte.
Disse ukene med Korona har det vært ekstra kjekt å ha dyra å passe på. Når vi ikke får omgås så mye familie og venner, da er det fint å kunne snakke med fuglene. Jeg forstår ikke hva de sier, men det er ikke så farlig heller, det høres kjekt og vennlig ut.
Både fuglene og jeg venter nå på mer varme, da vil vi trives enda bedre.




onsdag 1. april 2020

Planer for andegården


Andehagen er omkranset av gjerde, og med dobbelt strømledning nederst på utsiden. Dette for å holde eventuelle revefanter unna. Vi bor så nær skogen at det ikke er uvanlig at vi får slike på besøk.

Hagen består ellers av en naturlig dam (som  kan tørke ut sommerstid), en liten bekk, litt berg i dagen og et lite andehus.

Her er fra før plantet et par epletre, en del hosta, to lave pil (busker) og en solbærbusk. Men nå vil jeg plante og pynte litt mer med steiner og røtter og annet. Alt er tilgjengelig rundt meg, men det står igjen å finne gode plasseringer. Jeg sitter derfor en god del på en benk utenfor gjerdet og ser hvordan endene bruker området sitt. De har plasser hvor de liker å ligge tørt å hvile seg. Helst i skråningen eller på murkanten langs den ene siden. Ellers liker de seg veldig godt i sumpen (i forkant på bilde 2), i bekken og rundt og i dammen. Jo våtere, jo bedre ser det ut til. Andehuset bruker de bare for å spise fòr. Ei av endene er begynt å legge egg, og går da inn i ei av kassene med tørrhøy. Ikke en gang om natten går de inn.



Det jeg ikke tenkte så mye på da vi endte opp med 7 ender og to andrikker, er at hoene trenger plasser til å trekke seg unna for å legge egg. Så langt ser jeg at de liker at det er trangt og litt i skjul. Oppgaven min blir da å lage nok plasser hvor de kan lage seg "reder". Jeg har ventet på fint vær for å kunne sette i gang, men nå tror jeg at det bare er å starte. Det er jo ikke lovet noe særlig bra vær framover.



Av planter har jeg tenkt siv og strå, men også avleggere fra hagen, og det passer jo veldig bra når de likevel må tynnes ut. Hosta, marikåpe og iris er førstevalg. Men jeg skal nok finne andre planter også. Kanskje får jeg en tur til Eides staudegartneri på Askøy. Det er rene skattkammeret!

mandag 30. mars 2020

Moskusand i hagen - Flokken vokser

Jeg har nå hatt moskusender snart et år. Og det har stort sett vært til glede. De blei kjøpte fem ca. 2 måneder gamle,  men da var det jo umulig for oss nybegynnere å se forskjell på ho og han. Alt gikk veldig fint med endene, og selv om vi hadde innhegning til dem, så fikk de gå som de ville rundt på tomta. Mat fikk de inne hos seg selv, så når det nærmet seg kveld gikk de inn. Men en dag var to forsvunnet. Vi lette over alt, men borte var de. Ikke var det spor etter  rev, hauk eller ørn heller, så jeg håper de lever lykkelige en eller annen plass nær de to vannene vi har i området.
Så var det å se seg om etter nye. Nå trodde jeg at det var tre ender igjen, og fant ut at nå måtte det bli en andrikk og to hoer.
Så tenkt, så gjort.
Vel på plass med de nye oppdaget jeg (litt seint) at to av de gamle ikke var hoer, men ordentlige tøffe andrikker.  Løsningen på det problemet blei slakting. Så mange hanner sammen går ikke, og nå var gode råd dyre.  Det endte med at jeg kjøpte fem nesten voksne hoer. Og i går var endelig flokken slik jeg vil ha den. - Tror jeg!
To hanner fra to forskjellige selgere (langt fra hverandre) og til sammen syv ender fra to forskjellige flokker. Andrikkene går bra sammen, og med så mange damer skulle det vel være nok til begge.

Nå skal de få gå seg til i innhegningen sin en uke eller to før de får komme ut på friland. Jeg skal bruke litt tid på å mate og prate med dem, så alle forstår hvem som er matmor.
De har en fin dam og bade i, men for at den skal beholde vannet i tørkeperioder, må jeg få lagt ned en duk, slik at den ikke tørker ut.  Jeg skal også plante litt mer i innhegningen slik at de får fine plasser å kose seg på. Huset deres får stort sett stå ubrukt, de liker seg best i de tørre skråningen når de hviler, eller i bekken og rundt dammen ellers.

Den ene anda er begynt å legge egg, og det er spennende å se hvordan fortsettelsen blir. Så langt har både jeg, husbond, barn og barnebarn stor glede av de koselige, sosiale endene. Og i dag skinner sola for første gang på lenge. Bare lykke!



onsdag 18. mars 2020

Kjekke bord for drivhuset

I fjor var jeg på jakt etter mer å sette planter på i drivhuset.  Trengte noe som skulle stå langs veggene, men som også kunne flyttes lett. Jeg er jo ingen ungdom lenger, og når drivhuset er fullt har jeg heller ikke all verdens plass til å snu om på ting.
Etter hvert hadde jeg vært innom alle tenkelige og utenkelige nettsider med bilder av ting/utstyr til drivhus. En ting var at det var veldig dyrt uansett hvor lite det var, men det var heller ikke akkurat hva jeg så for meg.

Så dukket plutselig Hyllis opp! Ikea sitt enkle bord med tre hyller. Lite og enkelt, lett å montere og rimelig. Fire bord til under fire hundre kroner.
Etter en sesong kan jeg si såpass at bedre har jeg ikke hatt. Og de er lette å holde reine, enkle å få plassert langs etter veggene, og inn i mellom mye annet, to og to sammen som arbeidsbord osv.
Jeg spyler de med vannslangen, og vips er de rene og fine igjen. I sommer ble noen av dem brukt til avlastningsbord ute også.

Ikke annet å vente enn at jeg kjøpte enda fire bord nå nylig. Monterte aller fire på en halv time. Hurra for Hyllis fra Ikea!

søndag 1. mars 2020

Drivhuset klart for en ny sesong

Selv om drivhuset blei ryddet i høst, så er det ganske mye å ta tak i etter en vinter. Og når mars nærmer seg, da kommer også behovet for vindusvask og potterydding. Kanskje går det noen dager der jeg går rundt meg selv og lurer på hvor jeg skal begynne, men et lite solstreif setter meg i gang.
Etter et par dager med vask og rydding er huset klart. Pottene er sortert, det som er sådd inne i kjellerstua er på veg ut i drivhuset.
Jeg har lagt duk på bordet, og det er klart for timer og dager med drivhusvår. Om noen uker er her så fullt at jeg knapt får plass, Det er jo så vanskelig å beherske seg, Det blir så mange sorter, og ofte alt for mye av hver.  I år fører jeg nøye dagbok med hva jeg sår og når. Etter hvert som jeg prikler og potter om, må jeg nok også passe på antallet. For mye blir det nok helt sikkert. Men det er jo råd for det etter hvert. Venner, bekjente og hagelagmedlemmer tar i mot overskuddet, til stor glede både for meg og for mottakeren.

torsdag 27. februar 2020

Moskusand i hagen

Det er ikke å komme i fra. Jeg er veldig glad i fugler av alle slag, og i mange år ønsket jeg meg ender. Av flere årsaker ble dette bare et ønske, og i stedet så blei det høner og alle fuglene som besøker fuglebrettet. Så i fjor på sensommeren fikk jeg omsider innfridd drømmen om ender.  Fire moskusender i en innhegning rundt en naturlig dam. Stort sett gikk de rundt i hagen og i en myr like ved på dagtid, men blei lukket inn i sine egen hage på kvelden. Alt fungerte fint helt til et par av dem begynte å fly over gjerdet, og en morgen var to av dem borte vekk.  Vi lette over alt. Langs en bekk/kanal som går videre til et vann nær gården, i den nærmeste delen av skogen der det også er vann tilgjengelig, men vi fant ikke engang ei fjær. Borte vekke er de. De to andre har det helt topp i innhegningen sin. Trives tydeligvis med stadige bad og rikelig tilgang både med kjøpefòr og naturlig føde. Men jeg tror de savner en andrikk. Og da bør de kanskje være litt flere i flokken. Så i dag skal vi hente noen.
Moskusendene er veldig trivelige fugler.  De følger med i det som skjer i hagen uten å bli altfor nærgående. Spiser snegler og annet de finner, men lar plantene mine være i fred. De kommer når jeg roper på dem, og trekker inn i hagen sin når det mørkner om kvelden. Veldig koselig lyd lager de også. Det blir spennende å se hvordan de nye går sammen med disse to damene her.

mandag 17. februar 2020

Petunia er sådd - Vår inne


I dag falt jeg for fristelsen til å så de første blomsterførene. Valget falt på Petunia. I fjor blei de veldig fine. Særlig de doble (Fanfar), men også de enkle.  Så da jeg bestilte frø i høst valgte jeg igjen de fylte, og en hvit og en rød hengepetunia. Det er ikke mer enn 10 frø i hver pose, og bitte små er de, men i fjor tror jeg nesten alle frøene spirte,
 Jeg sår 14 dager tidligere i år enn i fjor, og er spent på om jeg får de til like fine.
Vi har pusset opp vaskerommet, og fått veldig mye benkeplass der. Nok til at jeg i en meters bredde har en god arbeidsplass hvor jeg kan så.

I kjellerstua har jeg rigget meg til med et spisebord med voksduk og ekstra lys. Her er det fin temperatur til at frøene kan spire.  Etter hvert som de blir til små planter må nok  ut i drivhuset sammen med pelargonia, fuksia, physalis og knoller. Men enn så lenge kan jeg ha de inne, og se til dem ofte. Og det gjør jeg. Kveld og morgen. Det skjer jo ikke så fort selvfølgelig, men man vet aldri!
Sånn er det å lengte etter våren.  Den kommer jo ikke i februar samme hvor rart været er, så da må jeg skape vårstemning inne.

Forresten så spirer både basilikum, salvie og chili. Lykke!!!

tirsdag 11. februar 2020

De første frøene for året er sådd. Basilikum, Salvie og Chilli

Det er ikke lett å være tålmodig og hagegal når januar er våt og "varm". Og når det bikker over til februar da har jeg bladd gjennom frøposene mange ganger. De første jeg plukker fram er Salvie og Basilikum. Basilikum fordi denne urten er helt nødvendig for min trivsel på kjøkkenet. Og de hjemmegjorte plantene er best. Salvie velger jeg fordi jeg har lovet vekk en del planter til en sansehage, og jeg er ikke overbevist om at de jeg har i hagen overlever vinteren. Jeg bruker dessuten veldig mye av denne urten også, så bortkastet er det ikke med nye planter.
I går sådde jeg tre sorter Chili. I fjor fant jeg ut at jeg hadde sådd noen av sortene litt seint. Det fikk jeg igjen med for liten avling av den sterkeste sorten, så nå prøver jeg med å så en måned før.

Ofte får jeg spørsmål angående bruk av både salvie, basilikum og Chili. Hva skal du med så mye?
Og hva bruker du dem til? Tørker du? Det er ikke godt å svare kort på dette, for jeg bruker urtene på mange måter. Hver dag blir urtene brukt. I bakst, i sauser, i salater, i supper og mye mer.
Jeg har prøvd meg fram for å finne den måten å oppbevare urtene på som gjør at de blir lette å ta til når de skal brukes.

CHILIPEPPER

Chili finnes jo i flere styrkegrader. og stort sett prøver jeg å holde de adskilt på kjøkkenet. Jeg venter med å høste Chili til jeg har en del. Så må jeg bestemme meg om det skal bli krydddersalt eller om jeg skal ha dem på glass med sukker. Uansett kutter jeg av den øverste delen, deler de på langs i to for å se om de er fine inni også.

Chiliesalt:  Så er det rett i foodprosessoren med litt salt. Mengden salt avhenger av hvordan du liker/bruker Chili-saltet.  Kjør prosessoren til det er blitt en grøt. Fordel massen ut på ei stekeplate med bakepapir. Sett steikovnen  på ca femti grader, og la massen tørke. Når den er helt tørr  kjører jeg blandingen i foodprosessoren igjen, og deretter over på glass med tett lokk. Husk å merke glasset med hva som er i. For eksempel "Chili-salt mild 2019"

Chili i sukkerlake:
Jeg kutter fruktene i små biter (ikke grøt) i foodprosessoren, og heller de over på glass. Glasset fyller 3/4 fullt, og fyller opp resten med sukker. Jeg presser det litt sammen med en teskje slik at Chili og sukker får god kontakt. Deretter er det bare å skru på lokket og sette glasset i kjøleskapet. Etter hvert løser sukkeret seg opp og blander seg med all Chili. Så er det klart til bruk. Noe lagres, og det holder seg uendelig lenge. Denne metoden lærte jeg av min svigerdatter fra Sør-Korea.
En teskje av denne blandingen i alle sauser og supper gjør underverker på smaken.  Styrken varierer.  Målet er ikke alltid at det skal smake Chili. Ofte er det for å få fyldig smak på maten. Til Taco og lignende bruker jeg gjerne av den sterke sorten. Også i tomatsuppen på kalde dager er det populært her i huset.

Det er nok flere måter å ta vare Chili, Og jeg tar gjerne imot tips.


onsdag 22. januar 2020

Nytt år, nye planer og tusen tanker.

Det har ikke vært mye aktivitet på bloggene mine de siste årene, men det betyr kanskje ikke så mye at det blir pause inn i mellom. Det handler jo om at jeg har mer enn nok å ta meg til som pensjonist.
Men tidene forandrer seg, og nå er jeg aktiv i Fusa hagelag, og jeg ser at det er utrolig mye som skulle vært notert. Ikke minst for min egen del.
2019 var et aktivt år i laget, og vi skal ikke ligge på latsiden i år heller. For mitt vedkommende blir det, i tillegg til å være kasserer, å ha Åpen hage i slutten av juni, snakke om dyrking og bruk av urter, og så tenke over hva jeg skal bidra med i september når vi skal snakke om bruk av det vi kan høste i hagene våre.
Hagelaget prøvde oss på noe vi kalte Lavbudsjetthagen i fjor. Tema da var hvordan vi kunne få til fine/spennende hager uten å bruke all verdens med penger. Tre av medlemmene hadde innlegg innenfor tre forskjellige tema. Etter hvert innlegg hadde vi prat rundt bordet der alle kom med innspill til det som var lagt fram. Slik fikk vi mange gode ideer, og alle kom med innspill, ideer, forslag og spørsmål. Det var så vellykket at vi i år vil prøve denne formen for møter igjen. Første møte blir i februar, der vi skal snakke om Urter fra hage til kjøkken. Det blir spennende å se hva vi får ut av det.
Jeg kommer til å skrive mer om dette senere.
Så skal jeg skrive om bed med singel, moskusender, drivhusaktiviteter og litt av hvert annet. Som skrevet; det er nytt år, nye planer og tusen tanker.


mandag 1. juli 2019

Fornying ga nye bed

Opprustning av inngangen til kjøkkenhagen har vært planlagt lenge, men det måtte liksom noe ekstra til før vi tok tak i det. Det ekstra var en gravemaskin som fikk fjerna ei stor rot, og dermed ødela litt av muren. Sand og jord rant utover, så noe måtte vi gjøre.
Husbond sto for ny mur, og et nytt trappetrinn, og straks hadde jeg en oppgave med beplanting. Ettersom dette er en utsatt plass for nordavinden, må også et problembed i bakkant ordnes. Her er det nesten ingenting som trives. så da blir det tur til nærmeste gartneri.

En ting er det å ha skrevet opp hva man skal kjøpe, en annen ting er hva man kommer hjem med. Det sto bare eldkvede og trollhassel på min liste. I retur hadde vi med oss?
1 Eldkvede
1 Hyll
2 Blærespirea
1 kjempestor Mandevilla
1 Ullsalvie
1 Olivenurt
2 Franske estragon
+ et par sommerblomster (som jeg bare måtte ha).
Jeg burde visst at det kom til å gå slik, men det er fortsatt viktig å ha en plan/liste å gå etter.
Eldkvede og en Blærespirea havnet i det nye bedet sammen med en Hosta-avlegger og en del sommerblomster fra egenproduksjon. Så får vi se hva det blir til etter hvert.


Bloggarkiv