Aldri tid nok.

Og aldri nok kunnskap. Det er hverdagen. Så mye skulle jeg fått gjort, så mye ønsker jeg å gjøre, så lite rekker jeg på. Men så har jeg aldri opplevd å kjede meg heller.
I går tok jeg kamera med ut for å fange våren. Naturen har liksom våknet så altfor tidlig. I forhold til det normale!
Hvor jeg bor 125 moH (meter over Hardangerfjorden), var våren tidlig når bjørka spratt til 1. mai. Det sa alltid min svigermor som hadde bodd her i 50 år. Men nå spretter bjørka allerede 15.april. Og plommetrærne våre er avblomstret før 17. mai. Ikke så vidt i blomst slik de var da barna var små. Stemmer det, eller er det bare jeg som har glemt eller husker feil?
Nå skal jeg bruke kamera til å dokumentere det jeg ser, og så gjøre det samme neste år.
Men jeg mangler kunnskap. Jeg er ikke god nok bak kamera, og får ikke fram det jeg virkelig ser. Kursa er så langt borte, og ikke har jeg noen i nærheten å lære av. Det samme gjelder når det kommer til billedbehandling. Og alt tar tid å sette seg inn i på egen hånd. Tid som skal brukes til alle mine hobbyer, og til familie og jobb. Jeg trøster meg selv med; "kommer tid, kommer råd", og det hjelper for en stund.
Men noen av bildene blir jo fine de, og de andre får meg til å strekke meg, gå ut og ta nye bilder.
Nå jakter jeg på nettsider med gode råd og ideer.