Roser

Som så mange andre, så elsker jeg roser. I alle farger og fasonger. Men det har ikke vært lett å få dem til å trives her i hagen vår. Det kommer nok av at vi ønsket både å beholde de majestetiske furutrærne på tomta, og samtidig ha roser. Etter 25 år måtte trærne vike plassen for den "Ny hage", og dermed kunne vi prøve roser på nytt

Det var tungt å se så store trær falle, men vi skjønte jo at ingenting annet enn vintergrønt og skyggeplanter ville trives her. Og så mosen da. Over alt, samme hva vi gjorde.

Nå er det gått 2 år, og det ser ut til at vi kan fortsette med roser der vi plantet dem etter ombyggingen av hagen. Det ser til og med ut som om vi kan plante noen fler. De gamle rosene som tross alt har overlevd, har fått en ny "vår". Og aldri har de vært så kraftige. Det eneste skåret i gleden, er at de har "rust". Jeg prøver å plukke syke blader etter hvert som de kommer, og utpå sommeren ser vi ikke mye igjen av det.