Nok er nok

Det kommer til et punkt da alt må ta en ende. Også "eventyret" om de tre geitene som ble til fem, og som holdt på å ta knekken på familie-kosen. Jo, det var veldig trivlig med geiter "nesten i tunet", men nå er de kommet "i tunet". - og har overtatt det helt.Bukken Sverre og de to fruene Borte og Vekk fikk hvert sitt kje, og det begynte å ligne på en storfamilie. Terje og Solgunn var flinke til å besøke og kose med dem. Alle vi andre likte dem også. Helt til de begynte å hoppe over gjerdene.Først trodde vi de smatt under, eller gjennom. Og Vidar, Terje og Gunnar

reparerte og reparerte. Og Gunnar brukte mye av dagene sin til å få dem på plass igjen så de ikke ødela hele hagen.Men så..........! I går nådde det hele en grense. Da hadde Vidar vært oppe om natten og fått dem vekk fra hagen. Og i disse travle skoledager er ikke det riktige måten å bruke nettene på. Så måtte han bruke all sin fritid etter skolen og før et kveldsmøte på å lage nytt gjerde. Bare for å bli møtt av en nesten hysterisk samboer da han kommer hjem sent på kveld.Geitene hadde gått til angrep på den delen av hagen som til nå hadde fått stå i fred. Rosetre, asalea og urter gikk i geitemagene. Og sååå godt var det, at det ikke var mulig å få dem derfra. Jeg var utslitt og på gråten, og Vidar sint og lei. Midt oppe i spetakkelet var mobiltelefonen hans forsvunnet. Sansynligvis i gresset der han hadde jaktet på geiter. Ingen var i stand til å finne den.Så, tidlig i dag morges måtte første geit bøte med livet. De andre går i band og venter på sin skjebne. Helst så vi at noen overtok dem, men tror nok at andre er like glade i hagen sin som vi er.