For meg er det viktig at hagen er inndelt i mange små "rom".Steder med en egen atmosfære hvor det er godt å sette seg ned en stund. Kanskje for å spise frokost en sommermorgen, drikke kaffi en ettermiddagstund, meditere over dagens hendelser, planlegge nye prosjekt, eller bare sitte der med en du er glad i å småprate. Og mulighetene er mange. Noe ved disse "små rom" er likt fra år til år. Men nye ideer får utfolde seg, og jeg prøver meg fram. Impulskjøp må plasseres, og det samme må hagemøbler o.l. Planter vokser og forandrer seg, og det som var fint i fjor, blir malplassert i år.
En god stund har jeg gått rundt i hagen og lagt planer, småryddet og vurdert. Og litt etter litt har jeg begynt å forme det slik jeg har tenkt. Noe blir nesten som i fjor, andre ting blir "snudd på hodet" I løpet av våren skal jeg ta for meg disse plassene etter hvert som de får årets utforming.
Først ut er Skarvet. Det er denne plassen tomta har sitt navn etter. Den har sin egen historie langt tilbake, men for Vidar og meg begynte den i 1972. Lenge før vi tok til med husbygging her.
Hver gang Vidar og jeg gikk tur i skogen, la vi vegen om den gamle stien mellom Ask og Teigen. Denne gikk langs et skarv. Tillot været det, satte vi oss ned på det høyeste punktet, og så utover fjorden mot Rosendal. Det var skog rundt oss på alle kanter, men akkurat her kom vi så høyt at vi så over trærne i liane nedover mot sjøen. Langsomt grodde tanken fram. Tanken på hytte eller hus her ute i skogen. Akkurat på denne plassen. Og etter nesten ti år, og flerfoldige brev fram og tilbake mellom oss og kommunen, flyttet vi inn i huset på Skarvet.
Huset blei lagt litt til side for skarvet "vårt", og i dag er det sentrum i hagen vår.
En benk er kommet på plass, og når vi sitter der, har vi utsikt over hage, fjord og Kvinnheradsfjella.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar