I fjor (2008) falt jeg for fristelsen og kjøpte georginer - igjen. Ikke bare et par, sånn som jeg av og til har gjort, men seks forskjellige. Da vi bodde i Steinsdalen på 70-tallet hadde vi alltid georginer, men her ute på Skarvet var det for mye trær og for lite jord til at de ville trives ordentlig. Men så laget vi nye blomsterbed, og de store furutrærne i hagen ble fjernet. Alt lå til rette for at det skulle gå bra med georginene.
Djup god jord fikk de, mye lys, godt med kalk, og lunt skulle de få stå.
Knollene ble plantet i potter, og fikk stå inne et par uker. Deretter flyttet jeg dem ut i det lille drivhuset vårt, pakket godt rundt pottene med jord, - og glemte dem i noen uker. Ettersom vi ikke har varme i drivhuset, tok de seg god tid før de våget seg skikkelig opp av jorda. Men det som kom var kraftig og livsfrisk. Og de ble plantet ut med kjærlige hender, og stor omsorg, Hele sommeren og høsten stod de stolte og flotte. Og jeg plukket bukett etter bukett og ga bort eller hadde med på jobb.
I høst var vi flinke, fikk knollene i hus før vinteren, og når så våren kom, så spirte det som bare det. Og vi plantet i potter igjen, lot dem stå på gulvet i stua, - og glemte dem!
De vokste og vokste, fikk godt med røtter og altfor lange stengler. Vi måtte bare få dem ut og i jorda. Været var nydelig, så vi håpet jo på det beste.
Men nå ligger jeg våken om nettene. Gradestokken viser 4-5 grader. Av og til slår regnet i bakken, og Melderskin har fått snø flere hundre meter nedover toppene.
Jeg vet ikke om jeg orker tanken på at de bukker under for været. Vi gleder oss jo så veldig til en ny georgine-sommer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar